Øl og svingete veier – og sjokolade?

Kjører man fra Oslo og over til Vestlandet er det få veier som er så kjedelig som E16 i min bok, derfor går etappen ofte over Jevnaker og langs vestsiden av Randsfjorden. «Væssiavægen» har mange fine svinger, i tillegg til traktorer bak halvparten av dem sånn for å holde pulsen oppe. Hvis man i tillegg kjører inn over Etnedalen og tar mot Bagn i stedet for å kjøre rett til Fagernes fra Dokka, får man også oppleve en drøss med hårnålsvinger, sau og andre godsaker. For en bilist høres dette kanskje kjipt ut, for en motorsyklist er dette bare gøy.

I Bagn kan man ta en kikk på lokalene til Valdres Sjokolade, som er det som er igjen av Små Vesen Bryggeri. Familien vår har ei hytte i Bagn, og gleden var stor da vi oppdaget Små Vesen Bryggeri i 2007. Espen Blåfjelldal laget tørre ales som passet bra til mat, og hadde distribusjon til blant annet Bølgen og Moi i Oslo. En kasse med Audhumla, Rakfiskøl eller Julegøtt var standard på handlelista ved hvert besøk. Bente og Espen hadde også matservering i bryggeriet i de gamle banklokalene i Bagn, og hadde godt utvalg med olivenoljer, oster og selvlaget sjokolade.

Problemene begynte da de fikk avtale med Vinmonopolet høsten 2007. Første leveranse av flasker til Kvernknurr ESB kom ulidelig sent, og da flaskene endelig kom viste de seg å være blå. Etter hvert dukket det opp problemer med infeksjon, og Kvernknurr varierte mellom å være en ganske god, tørr ESB og en flamsk brun med bandasjepreg. På vinteren frøs avløpet i bryggeriet, og med våren kom flommen og laget enda mer ugang.

De ble aldri helt kvitt infeksjonen, og gourmetsatsningen gikk nok heller ikke så bra. Valdresmat i Aurdal like ved gikk konkurs i samme periode (der kunne man kjøpe alt fra boller laget på upasteurisert melk, lokal ost, indrefilet av rein og selvsagt mange typer rakfisk), satsningen på turister og hyttefolk var nok litt vel optimistisk.

I dag er det bare sjokoladeproduksjonen igjen. Men, sjokoladen er god, det skal de ha.