Konkurranse – Vinn den nye boken «Ølbrygging – Fra hånd til munn»

Konkurranse – Vinn den nye boken «Ølbrygging – Fra hånd til munn»


Publisert:

Det har nylig kommet en ny ølbok på markedet, som tar utgangspunkt i hjemmebryggingens fantastiske verden. I boken finner man også intervjuer med noen av Norges fremste bryggmestere, som deler av sine gode minner.

Ølportalen har fått en bok som vi ønsker å dele ut til våre lesere, og det er enkelt å være med i konkurransen:

Alt du trenger å gjøre er å dele ditt beste ølminne med oss, enten på Facebook, Twitter eller Ølportalen.

Gjør dette å vær med i trekkningen av den nye boken Ølbrygging – Fra Hånd til Munn. Konkurransen varer frem til 29. august, og vinneren annonseres dagen etter.


Vis 17 kommentarer

  2. Christoph

    Mitt beste ølminne må være da smakte hjemmelaget øl for første gang. Flasken hadde jeg fått av en nabo som brygget og viste meg at øl var så mye mer enn det man ellers kan få på boks. Ikke minst at godt hjemmelaget øl var innenfor rekkevidden av hva man kan få til selv. Det åpnet virkelig dørene for øl.

  3. Daniel Bundgård Fuglem

    Mitt beste minne:
    En kompis i Danmark hadde skaffet en kasse Westvleteren 12 direkte fra Belgia. De som kjenner Belgiske trappistøl, vet hvor vanskelig en Westvleteren er å oppdrive, derfor hadde vi planlagt en aften ut av det. Store mengder kjøtt ble grillet og fortært, morsomme historier ble fortalt, helt frem til desserten – antiklimakset, nemlig Westvleteren 12. Ølflasken, som ikke behøver noen etikett, holdt en perfekt temperatur, og ble skjenket etter beste evne i passende runde ølglass. Skumkronen var tykk og en anelse brun. Duften var kraftig, og smaken var noe av det mest fantastiske jeg noensinne har smakt, og var nærmest en «utavdegsjølopplevelse». Får dere tak i Westvleteren 12; kjøp den!

    1. Olaf Birkisson Svar til Daniel Bundgård Fuglem

      Så kjedelig at Westvleteren 12 ble et antiklimaks da… 🙁

  4. Knut

    Mitt beste øl minne må være, den dagen jeg fant ut at øl er mye mer en enn pils. Hvor mange varianter vi kan velge mellom, og at øl kan brukes til/i mat. Før ble det jo bare inntatt til en fest for min del. Nå går jeg til og med med tanker om å brygge selv, utenkelig for noen år siden. Har så mange gode minner med øl nå, at jeg må velge starten på det hele.

  5. Morten Pedersen

    Sommeren 2002 var vi en kompisgjeng på segling sørover i to små nordlandsfæringer , over Hustadvika, inn til Bud og videre på Moldejazz. Dagene gikk med til segling, festing, konserter og campingliv med åpne båter og 2-mannstelt. På en av ekspedisjonens nødvendige polferder kom jeg på ideen om å introdusere mine ringnes- og vodkadrikkende venner for litt flytende kultur. På denne tida hadde jeg en svoger som drev en ølspalte i avisa han jobbet i, og som titt og ofte holdt foredrag og kom med smaksprøver av mye forskjellig øl fra fjern og nær. Inspirert og dedikert gikk jeg til innkjøp av 3 flasker blå Chimay. Prisen sitter fortsatt innbrent i bakhodet, 44 2002-kroner pr lille flaske. Det høres lite ut i dag, men dette var på tur, vi var unge blakke og ivrige og turbudsjettet fikk en ekstra liten krøll av denne ekstravagansen. Servert på en plen vest om Molde, i et utvalg av tre- og statoilkopper,(dette var før Statoil valgte å produsere sine kopper i rustfritt stål, våre var av plast med stett og solide kaffeavleiringer innvendig) skummet dette lunkne, utelagrede ølet fint over alle koppene, og ble fortært i en desperat blanding av slurping og latter før vi i stedet tok oss en dram og lo videre under ettermiddagssola denne julidagen for 11 år siden. For de medvirkende var det vel bare en parentes i en flott ferie, men hos meg ble disse små flaskene med chimay et minnebilde på en herlig epoke i livet mitt. For øvrig fikk jeg senere et nytt foredrag fra svogeren om hvilke glass, temperaturer og omstendigheter en chimay best skal nytes under, men personlig fant jeg fasiten på egen hånd i 2002….

  6. Stein

    Mitt beste ølminne må være da jeg på dimmetur til min bror i London i 1987 smakte min første Guinness, og likte den fra første slurk. Mitt første møte med noe annet enn pils.

  7. Aleksander Kleven

    Mitt beste øl-minne er definitivt bryggeri-besøk på Nøgne-Ø. Jeg fikk omvisning i bursdag-gave. Kjempe morro omvisning med smaksprøver og noe smått å bite i, som matchet de forskjellige type øl vi ble servert. Og av Nøgne-Ø fikk jeg på slutten overrekket en flaske Dark Horizon i bursdag-gave. Fortsettelsen av dette minne strekker seg ut til påfølgene nyttårsaften hvor flasken ble åpnet og delt med min fru. Og smaken var fortreffelig!

  8. Erland

    Mitt beste ølminne må være da jeg og noen arbeidskollegaer, på sightseeing i Praha sommeren 2010, trasket i timesvis gjennom hele byen på leting etter Strahov Klosterbryggeri (Klašterní Pivovar/The Strahov Monastic Brewery). Vel fremme, tørste og slitne, fikk vi beskjed om at det var fullt. Etter litt småsutring fra vår side fikk vi imidlertidig låne et bord i 30 minutter, slik at vi kunne få slukket tørsten litt.
    Åpenbaringen jeg der mottok gjorde at jeg siden har sammenlignet all øl mot samme smak. Norbert IPA står for meg som den mest komplette øl jeg noen sinne har smakt. Perfekt balanse mellom karamellen fra malten og sitrussmaken fra humlen, og en gudommelig ettersmak som varte i mange timer!
    I løpet av vår halvtime ved dette bryggeriet ble det drukket nok for en hel uke, samt booket bord for resten av tiden vi skulle befinne oss i byen.

  9. Christer Solskogen

    Mitt beste ølminne er ikke en enkel hendelse, men mer en åpenbaring. Første gang jeg smakte Kinns Vestkyst syntes jeg den var utrolig bitter, og det var helt utenkelig å drikke hele 0.75-flasken alene. Etter som tiden har gått syntes jeg nå at Kinns Vestkyst er den mest velbalanserte IPA-en som finnes der ute.
    Så minnet er er vel mer opplevelsen av at smak endrer seg – og det til det gode!

  10. Erling Grimstad

    Mitt beste ølminne er da jeg var 8 år, og min far og onkel jobbet med veiarbeid nedenfor hytta. Utpå ettermiddagen ble jeg bedt om å gå på landhandelen , og kjøpe 2 «murerpils», og noe godt til meg selv. Da min far og onkel satt i veikanten etterpå med hver sin pils og jeg med en frydelund vørterøl, følte jeg meg som en av gutta.

  11. Børre

    Mitt beste ølminne er fra ølbutikken i København der je og en kollega satte oss ned og delte en 13% crooked tree IPA fra USA. Jeg hadde sett meg ut den flaska måneder i forveien via nettsteder olbutikken.dk. Ølen svarte så til de grader til forventningene.

  12. Erling Augland

    Mitt beste ølminne tror jeg må være den bartenderen som var mer opptatt av om vi var i stand til å nyte et godt øl enn av å selge det dyreste ølet de hadde i barlisten. Kona og jeg var på Christianssand Brygghus og hadde drukket to øl hver av husets egne, veldig gode øl. Det var tidlig på kvelden og bartenderen hadde tid til å prate litt, så han hadde nok skjønt at vi er litt over gjennomsnittet interessert i øl. Vi spurte bartenderen om en anbefaling blant flaskeølet i kjøleskapet. Da så han på oss og spurte: «Er dere fulle»? Vi svarte at vi hadde drukket bare disse to ølene hver og var ikke fulle. Da sa bartenderen: «Jeg vil bare vite om dere er i stand til å nyte dette ølet, det er det dyreste vi har, men det er også det beste». Så kom det fram en flaske med «Boulevard Smokestack Series – Tank 7 Farmhouse Ale». Og det var virkelig et godt øl. Og en dyktig bartender som tok sitt fag på alvor.

  13. Martin Bysheim

    Mitt beste ølminne er fra når jeg var rundt 15 år. Jeg satt hjemme på gutterommet en fredagskveld med en Hansa pilsner på flaske som jeg hadde knabbet fra min far. Den første slurken med øl husker jeg enda, den var vond og vanskelig å svelge, men jeg var fast bestemt på at øl var noe jeg skulle like. Opp gjennom årene har smaken for øl bare vokst, og kommer jeg over en øl jeg ikke har smakt, må den selvsagt smakes.

  14. Anders Holgersen

    Fotball VM 1998. Bestefar rigget opp TV ute på solplassen i hagen og alle sko samles for å se kampen. Eg var litt under den lovlige alderen, og fotball har aldri vært min ting. Men når eg fekk 1 flaske Nordlandspils til kampen, så har det blitt et minne eg aldri glemme(selv om det e lenge siden eg sluttet å drikke Nordlandspils).

  15. Liss-Mari Kanebog

    Mitt beste ølminne må være – helt uten øl, alltids – da jeg fikk en lys ide om å kontakte forfatteren Pål H. Christiansen for å høre om det var mulig å låne boktittelen til en av bøkene hans til ett av ølene jeg lager. Åjoda, det skulle gå helt fint det – så nå brygges det for hardingen for å finne det perfekte Humle & Honning-øl som brygghuset mitt skal ha som ett av sine helårs-øl 🙂 mmMMmm 🙂

  16. Haffy

    Dagen før 10 års jubileet for 9/11 var jeg og kameraten min Kjetil i New York. Vi tenkte at det ikke var den beste dagen å stikke på pubcrawl i NY så vi kjørte ut av byen og vest mot Lakewood. I Lakewood er det nemlig et bryggeri som heter Southern Tier som lager helt sinnsykt awesome og crazy øl. Men kun en uke i forveien hadde New York state vært herjet at den tropiske stormen Lee og tidens regnvær type 100 års flom. Godtroendes Normenn som vi var kjørte vi vestover i en rød sportsbil. Vi hadde spurt google og alle veier skulle være åpne. Men akk nei, vi endte opp i en labyrint av bakveier i forsøk på komme forbi de stengte interstate veiene. På en av veisperrene møtte vi Officer «Kick your face in» som truet oss med vold og ba oss snu og kjøre tilbake der vi kom fra, området vi var i hadde nemlig problem med plyndringer, da mange hus sto under vann og var forlatt. At vi ikke visste veien ut av labyrinten vi hadde rotet oss inn i betydde ingenting for lovens lange arm og etter han slo i panseret på bilen og begynte å skrike og rope snudde vi kjørte vekk mens lokalbefolkningen holdt han tilbake. En stund etter dette og nær ved å gi opp håp om å komme rundt de sperrede veiene ender vi opp på et hotell uten størm med tre planlagte bryllup den dagen, dette hotellet hadde vannskader i hele første etasje men det hindret ikke personalet i prøve å hjelpe oss med informasjon om hvordan vi skulle komme oss rundt sperringene, lokalkunnskapen var på topp. Her møtte vi et bryllupsband som skulle samme sted som oss og hadde ekstrem tidsnød, det hadde forøvring vi også for å rekke omvisningsturen på bryggeriet. Vi henger oss på dette bryllupsbandet i håp om å komme frem og de var ikke redd for å kjøre med klampen i bånn, men hvor leder de oss? Du gjettet det, tilbake til område der «maniac cop» var plassert. Det var ikke veien ut og politimannen hadde heldigvis forlatt stedet, men ikke lenge etterpå fant vi veien ut og var på en interstate med retning Lakewood. På veien frem til bryggeriet gikk det styggfort men nei, fem minutter for sent kom vi til bryggeriet og beskjed om at vi var for sene og ble bedt om å ta en øl i stede for. Det faktum at vi hadde krysset atlanteren og kjørt i 12 timer gjennom kriserammede område med fare for å bli kastet i Guantanamo Bay av den lokale trooperen betydde ingenting. Vi satte oss ned og trøste drakk og der for første gang fikk jeg prøve gresskarøl, ferskt rett fra tankene på bryggeriet, ute i September sola med 25 grader i skyggen med lukt av både mesk og humlehage og etter en mildt sagt superstressende og hektisk dag, akkuratt der og da var det den beste ølen jeg har smakt i mitt liv og Pumking var dens navn. Gresskarøl har ofte et krydderpreg som minner om Norsk juleøl og er det mest populære sesongølet i USA, ingen øl før eller siden har hatt bedre aroma enn Pumking fra Southern Tier. Det hører med til historien at etter bryggpuben stengte fikk vi spesialomvisning av en av bryggerne og det gjorde kvelden perfekt. Pilgrimstur intet mindre! Verd det!

Det er stengt for kommentarer til denne artikkelen.