Bryggerens Råd: Gahr Smith-Gahrsen

Hvorfor bør en begynne med hjemmebrygging?

Hvorfor ikke? Hvis man liker godt øl er det ingen grunn til ikke å gjøre det. Det er artig å skape noe selv, og man får et smakfullt resultat som virkelig kan nytes dersom man gjør ting rett. Ølbrygging har også svært mange aspekter ved seg som gir det flere dimensjoner; man kan fordype seg i ølets historie, i kjemi og biologi, i ingeniørarbeidet med å bygge og mekke på utstyr, i forholdet mellom mat og drikke. Det er alt i alt et mangslungent felt, og det er ikke egentlig så mye som skal til for å komme i gang.

Hva er de tre viktigste tingene når man brygger hjemme?

Det klassiske svaret er ”renslighet, renslighet og renslighet”. God hygiene og desinfeksjonsrutiner er absolutt grunnleggende når man brygger øl. Hvis man regner hygiene som punkt nummer en, er gjæringskontroll et godt punkt to. Å bruke nok gjær, ha god temperaturkontroll under gjæringen og å lufte vørteren tilstrekkelig før gjæring er av ytterste viktighet hvis man vil lage best mulig øl. Tredje punkt på lista må for meg være loggføring under bryggingen. Det lærer man utrolig mye av.

Har du et lite triks som gjør bryggingen enklere og ølet bedre?

Jeg vet ikke egentlig om jeg har noen triks som sådan. Loggføring kan knapt kalles et triks, men erfaring letter bryggingen, og en god logg er gull verd når man skal lære og få erfaring. En god logg kan fortelle deg mye om hva som kan ha gått galt, og om hva som kan gjøres bedre. Det gjør det lett å sammenlikne prosessen i bryggene man har gjort. Et annet ”triks” er å sette seg litt inn i de forskjellige utregningene man bruker. Mange bruker forskjellige bryggeprogrammer til denne jobben, ”Beersmith” er kanskje det mest populære for tiden. Jeg pleier å si at jeg kun stoler på ”Gahrsmith”. Jeg mener ikke at man ikke skal bruker dataprogrammer til utregninger og loggføring, men mange ville tjent mye på å lære seg å gjøre disse tingene manuelt også. Det gjør at man blir kjent med ingredienser og utstyr, og å kjenne sitt eget bryggeoppsett godt gjør også bryggingen langt enklere.

Hva er den vanligste feilen blant hjemmebyggere?

Å undervurdere gjærens rolle i bryggingen. Mange bruker tusener av kroner på å kontrollere det som skjer i meskingen, men overser at gjærbehandling og temperaturkontroll under gjæringen er langt viktigere for det endelige resultatet enn meskingen. Legg heller pengene i en magnetrører til å lage gjærstartere, et kjøleskap og en ekstern termostat til temperaturkontroll, og ren oksygen til lufting av vørteren enn i fancy meskeutstyr når du begynner.

Hvilket utstyr vil du anbefale en nyfrelst hjemmebrygger å begynne med?

Som sagt vil jeg råde alle til å starte med ting som gir kontroll på gjæringen. Et kjøleskap med plass til en gjæringsdunk finner man billig (gjerne gratis), og en magnetrører trenger heller ikke koste skjorta. Av utstyr til vørterproduksjon vil jeg anbefale folk å starte med å kjøpe en skikkelig gryte med kran. En stålgryte på 36-40 liter har du antakelig livet ut. Med den kan du brygge ekstraktbrygg eller starte med BIAB-brygging. Hvis man vil utvide oppsettet kan man kjøpe flere gryter og legge en silbunn i en av dem, men man kommer langt med kun den ene gryta. Ellers bør man kjøpe seg en god bok. Jeg anbefaler alle å investere i John Palmers ”How to Brew”.

Har du en god hjemmebryggerhistorie å dele med leserne?

Vel, jeg husker ikke egentlig så mange spesielle historier fra bryggingen min, men det var en artig opplevelse å vinne NM i hjemmebrygging i 2009 med barley winen min. Det var den første NM-vinneren som ble brygget på Nøgne Ø, og det hele var en liten opplevelse av deja-vu. Et par måneder før NM hadde jeg nemlig spist middag med Nøgne Øs Kjetil Jikiun på Naboen i Bergen. Jeg hadde med noen hjemmebrygg som ble servert ved bordet. Da Kjetil smakte barley winen utbrøt han: ”Dette ølet skulle du brygget kommersielt!”. To måneder senere vant ølet altså NM og hans ord ble sanne; ølet ble brygget.