Vaaland 1889 – Et lite øldorado!

Mangfold og historie

Lokalene til Vaaland 1889 er nye og store med god takhøyde. Som man kan lese av navnet ble butikken etablert allerede i 1889, men lå da på den andre siden av hovedveien, får vi høre. Nå er denne tomten oppkjøpt av fylkeskommunen, som bygger en videregående skole der. Den nye butikken er altså likevel på omtrent samme sted, og vi blir vist inn. Hyller, kjøleskap, paller og kasser er stablet og plassert utover i et slags harmonisk kaos. På lange hyller over den gammeldagse ekspedisjonsdisken står det øl-relikvier på utstilling.
– Vi har hatt mange runder med Helsedirektoratet og kommunestyret om disse gamle tingene, sier Ola Vaaland (62) som er daglig leder for spesialbutikken.
– De mener dette er alkoholreklame, mens vi ser på det som tradisjonsformidling. Vi vil gjerne være noe mer enn bare et sted å kjøpe øl, og ønsker å vise fram litt av norsk bryggerihistorie.
Utskårne reklamefigurer av tre fra bryggerier som ikke lenger eksisterer, støvete flasker, klokker med bryggerlogoer på, kasser av tre med innsvidde logoer, dette er rester fra et samfunn og et ølmarked som ikke lenger eksisterer. For Ølportalens utsendte medarbeider vekker objektene fascinasjon og undring, men på en museums-aktig måte. Reklamens påtrengende verden virker imidlertid fjern.
– Vi har et plettfritt rulleblad når det gjelder ansvarlig alkoholsalg og forretningsdrift, og har mange støttespillere i lokalsamfunnet. Det er alltid litt drakamp med myndighetene om hva vi får gjøre og ikke, men det er vi vant med. Vi bor jo tross alt i Norge, humrer Ola.

Eneste overlevende

Vaaland 1889 er noe så sjeldent som en butikk som bare selger øl. Vanligvis gis ikke nye lisenser til rene ølbutikker, men som det eneste overlevende ølutsalget i Norge har spesialbutikken et spesielt privilegium. Da stadig flere kommuner åpnet for å selge øl i vanlige matvarebutikker fra tidlig på nittitallet og utover, betydde det stort sett alltid at det ikke lenger var grunnlag for å drive de små, rene ølutsalgene. Men Vaaland ga ikke opp. Utsalget valgte å fortsette driften i et område der salg av øl i butikk var tillatt, og lisensen deres ble derfor aldri oppgitt i utgangspunktet.

Øl opp og i mente

For å kunne konkurrere med butikkene satset naturligvis Vaaland på å tilby kundene et langt bedre ølutvalg enn det de lokale matvarekjedene kunne skilte med. Dermed tok de inn enda flere øl enn før, og satset på å ha flest mulig typer i hyllene. Og det synes.
– Det har jo kommet til flere importører i de siste årene, så det er mer å velge mellom nå, forteller Ola.
– Vi tar stort sett inn alt vi får tak i, og vil gjerne ha «litt av alt» enn mye av få. I hyllene finner Ølportalen –  mellom et assortert utvalg av pilsmerker fra hele verden – også et solid utvalg engelske bitters, tysk weissbier, mer eller mindre alt som finnes av norsk mikrobrygg i butikkstyrke, og ekte cider – ikke bare «rusbrusvariantene» fra de store bryggeriene. Innimellom kan en også finne noen riktig sjeldne godbiter, som f.eks. amerikanske Westbrook Brewing sin Gose – en obskur tysk hveteølstil med surølsgjæring, koriander og salt! Utskrifter fra nettstedet Ratebeer og Ølportalen sin ukens anbefalte i butikkstyrke er plassert på enkelte av ølene som butikken synes fortjener mer informasjon, gir en ekstra dimensjon. Dessuten skal sjarmen med å bruke gamle ølkasser av tre til å shoppe i hyllene heller ikke undervurderes. Dette er langt unna paller med boks-pils på Rema.

Det daglige brød (øl)

Men selv om det er det store utvalget av øl, historie og kultur som er motivasjonen for å holde butikken gående, er ikke slik idealisme nok alene. For å overleve må man omsette, også i volum. Her har Ola Vaaland valgt å holde prisene på omtrent samme nivå som hos de store kjedene, noe som selvfølgelig ikke er enkelt når en er utenfor kjedenes lukrative salgs- og distribusjonsavtaler. Fortjenesten tas heller inn på spesialøl, som folk er villige til å betale litt ekstra for. – Folk kommer faktisk hit og kjøper ølet sitt, selv av de vanlige merkene. Her vet de at de får god og personlig service, og mange tar kanskje med seg noen flasker av de spesialølene de har et forhold til. Og for ølentusiastene er det selvfølgelig fort gjort å treffe på likesinnede, smiler Ola Vaaland. Butikken går bra, får vi vite, selv om det ikke er noen økonomisk gullgruve.

På bakrommet

For å spe på driften – og for å gjøre litt mer ut av de butikkansattes ølentusiasme – har Vaaland et lite lokale over butikken som brukes til smaking og bevertning.
– Vi har fått skjenkebevilling her, så har holder vi ølsmakinger og lignende tilstelninger. Særlig mot slutten av året er det populært med juleølsmakinger.
For å illustrere rommets funksjon, byr Vaaland på fingermat og noen spesielle smaksprøver til Ølportalens utsendte (og etter hvert ganske tørste) medarbeidere, Tommy og undertegnede. Flytende historie blir det også: en flaske Arendals Pils fra 1989 (!) der etiketten oppgir at dette er brygget for å feire 100-årsjubileet til spesialbutikken Vaaland, blir åpnet for anledningen. Ola deler ut små smaksprøver, og vi får den uvanlige og artige opplevelsen av å smake pils som er så til de grader oksidert at den mest av alt ligner på en slags mild barley wine.

Mer enn bare en butikk

Ola Vaaland sitt engasjement for øl og ølkultur går imidlertid videre enn bare å drive Norges mest særpregede ølbutikk. Han er også involvert i Ølfestivalen på Nærbø, som arrangeres annethvert år ikke langt unna, og er opptatt av at øl handler om så mye, mye mer enn å drikke seg full. På lageret bak butikken viser han oss en stor vogn, omtrent 3 kubikkmeter stor, fullstappet med ølflasker fra hele verden.
– Planen vår er å bygge om den ene kortveggen vår til en gigantisk ølutstilling, der vi vil sette opp alle disse flaskene.
Tenk for et flott syn! Vi kan ikke si oss annet enn enige. Dersom Vaaland 1889 får realisert planene, vil det bli nok en grunn for ølentusiaster til å valfarte til Bryne. Men det er det altså allerede god grunn til å gjøre.

Bilder tatt av Helge André Hafstad, Tommy Holen Helland og Stian Krog