Jeg er glad i røyksmak. Rare forsøk fra whiskygalningene på Bruichladdich eller mer normale Ardbegs er godsaker, røkt geitost, røkt pinnekjøtt og rauchbier fra Aecht Schlenkerla er lett å få tak i, verre er det med Stjørdalsøl. Hvis du ikke har familie eller kjenner-noen-som-kjenner-noen, må du se langt etter godfølelsen av å ha drukket en bråtebrann dagen derpå.

Stjørdalsølet er en av de eldste øltradisjonene vi har i Norge, der kornet først blir lagt i striesekker i rennedne vann for å starte spiringen, spiret noen dager i en maltseng til groen er kommet ca 2/3 gjennom kornet (har man to håndfuller malt og ser ca 5 spirer er det kommet langt nok) og så tørket over røyk fra oreved i et såinnhus.

Det er bare i Norge og på Gotland man bruker or, den fete veden gir mye røyk (og ble derfor brukt i såkalte knottgeneratorer under andre verdenskrig for å få lastebiler til å kjøre på vedgass) og smak. I Tyskland bruker man bøk, og torv, det høres mest hjemme i whiskyverdenen pga smaken (Islay Ales har en variant med ren røymalt fra Bruichladdich, det er som å drikke asken fra et bål – spennende, men best i små mengder).

For en hjemmebrygger burde det jo være null problem å lage litt ordentlig røykøl, men røykmaltet man får kjøpt i bryggebutikker er heller pinglete saker.
Såinnhusene ligger alltid litt unna annen bebyggelse siden de ofte brenner ned, men er man forsiktig og har brannslangen klar kan man jo fint røyke malten selv, selv midt i Oslo sentrum? Dette må prøves, vi fyrer opp Kristiania Terrasserøkeri!

Oreved

Du trenger ikke ved, det holder fint med kvist. Som barn lærte jeg at det går fint å klatre i alle trær, men drit i or – greinene knekker bare du ser på de. Det gjør at det å kappe en liten busk og å knekke den opp i småbiter går fint med fingrene, bruk f.eks en saks for å klippe opp de minste greinene.

Røykovn

Start med en røykovn kjøpt i en sportsbutikk – jo større jo bedre, men en liten boks fra Abu eller Sølvkroken fungerer utmerket. Selv har jeg en fra Shakespeare, den har fått kose seg mye med ting som flintstek og fisk de siste årene.

Røykboks

Har du noen meter fluenetting av metall liggende blir det en fantastisk røykboks å ha maltet i, men jeg har bare funnet det i lengder på 10m. Foreløpig bruker jeg aluminiumsformer kjøpt fra Rema – dobbelt i bunn og én oppå, og så er det bare å gå bananas med en syl for å lage røykhull.

Malt

Jeg bruker mye Maris Otter, og har ofte en sekk knust liggende. Normalt bruker man jo våt, uknust malt når man røyker for å nettopp tørke det, men tørr, knust malt trekker til seg vel så mye røyk.

Røyking

Så er det bare å kjøre på – brekk og klipp opp litt kvist, fyll på med malt i boksen og rødsprit i blussene og fyr på. Pass på at underlaget er brannsikkert (typisk ovnsplate med korkplater under), man søler alltid litt rødsprit når man holder på. Ha en vannbøtte stående klar, og vær sikker på at brannslangen din fungerer. Engangshansker er også lurt for å håndtere røykboks og ristene oppi, det blir ganske mye olje av oreved – det lukter kraftig, og er noe herk å få av fingra. Jeg bruker én rødspritfylling pr batch, noe som gir en drøy halvtimes røyking.

I oppsettet mitt får jeg røkt litt over 3 liter malt i hver runde, så når du først er i gang er det jo bare å holde på til du er du er lei eller tror du har nok. Pakk maltet lufttett hvis du ikke skal bruke det med en gang, trippel pose er ikke nok(!). Jeg kjører mitt opp på bryggeriet til jeg skal brygge, det lukter ganske litt vel kraftig til å ha i leiligheten. Klærne du har på bør også gå rett i vask.

Så er det bare å brygge ivei – mer om hvordan bryggingen går og hvordan det smaker kommer senere!