Polslippet – de dårlige kjøpene

Av og til støter man på øl som man ikke liker. Det kan skyldes at man ikke liker søte, sure, brente eller kraftig humlede øltyper (smaken er som kjent som baken, etc.), men noen ganger skyldes dette rett og slett dårlig håndverk eller kvalitetskontroll. 

Polslippet – de dårlige kjøpene


Foto: Per Øyvind Arnesen
Publisert:

DMS

Hva: Lyder egentlig navnet Dimetylsulfid, og lukter alt fra hermetisk mais til kokt kål, tomatjuice og råtten søppelsekk. Under et visst nivå kan den gi fylde og kompleksitet.
Hvor: Tysk pilsner og amerikansk cream ale skal ha litt preg fra DMS, ellers ingen andre typer. Industrilager laget på mais er et ekkelt unntak på denne regelen.
Hvorfor: S-methyl methionanine, et stoff som finnes i malt, må omdannes til DMS og fordampe under koking av vørteren. Vørteren er altså ikke kokt nok. Hurtig nedkjøling av vørteren vil også hjelpe. Enkelte infeksjoner vil også kunne gi DMS.
Hvordan kjenne: Lukt på en maisboks.

Diacetyl

Hva: Lukter smør, cottage cheese, smørbukk-karameller, harskt smør, kino-popcorn.
Hvor: Tsjekkiske lagere, engelske og skotske ales kan ha noe.
Hvorfor: Biprodukt av gjæring, gjæren utskiller diacetyl under gjæringen. Gjæren bør få 2-3 dager på slutten av gjæringen på ca 20 grader for å ta opp i seg stoffene. Større bryggerier venter ikke på dette lenger, men tilsetter enzymer som bryter ned diacetyl.
Hvordan kjenne: Harskt smør, popcorn.

Det å brygge øl med konstant kvalitet er tricky, det er tross alt snakk om et levende produkt, som både har begrenset holdbarhet og er ømtållig for varme og frakt. Prosessen med å brygge må være jevn fra gang til gang i forhold til temperatur, gjær og andre ingredienser (selv om noen bryggerier har det som gimmick at det skal være forskjellig fra gang til gang), og variasjoner i kvalitet blir fanget opp ved tester før det sendes ut til markedet.

Noen bryggere ignorer dette, og satser enten på at ølet er «godt nok» for de som kjøper det eller simpelthen merker ikke at det er skjønnhetsfeil i det. Andre igjen bryr seg ikke om det, fordi de vet de får solgt alt uansett. Rockestjernebryggere som Mikkeller eller Three Floyds kan tillate seg alt. Som regel lager de gode øl, men øl som man normalt ville ha tømt ut i sluket blir også sendt ut på markedet.

Kundene, de såkalte «beer tickers», som må kjøpe én flaske av alle øltyper de ser for å notere at det er smakt, driver dette markedet. Som frimerkesamlere må de ha med seg alt, kanskje spesielt utgaven med feiltrykk og for få tagger rundt høyre hjørne.

Noen bryggerier, slik som nederlandske Proefbrouwerij, tar i mot gjøkebryggere og de som ønsker å lage et øl men ikke har fått opp bryggeriet sitt ennå, og ser ut til å spekulere i spesielt diacetyl. Dette er en usmak som skapes av gjær, og som hadde forsvunnet hvis ølet hadde fått stått på tank i 3-4 dager til. Kravet til å korte ned produksjonstiden, for å dermed kunne brygge mer øl, ser ut til å stå sterkt hos dem. For meg personlig har det ført til at jeg har sluttet å kjøpe øl jeg ser er brygget hos dem hvis jeg ikke skal «ticke».

Disse produksjonsfeilene er ikke som korkfeil, – du får ikke levert en flaske med DMS tilbake på Vinmonopolet da det skyldes dårlig håndverk – ikke flaskefeil.

Listen nedenfor inneholder de jeg ikke vil anbefale noen å kjøpe, med mindre de må samle ølet i listen sin. Poengsummen for aroma, smak, utseende, typeriktig og overall «likbarhet» går opp til 30.

Hvis du lurer på hvor du får kjøpt ølene er det bare å ta en kikk på oversikten vår.

NB! Vurderingen tar seg ikke av alle slippene i testen, vi rakk bare å smake 52 av de på en formiddag… I morgen tar vi for oss de ok kjøpene!

Produsent Produktnavn Aroma   Utseende   Smak   Fylde   Kommentar   Sum (30)
Jandrain Jandronaville IV Saison DMS, lett sitrus, appelsin 3 Tåket rav 2 Frisk syre, en del sødme, noe astringens. 5 Middels Fyldig, middels karbonert 3 Usmaker ødelegger, styr unna. 2 15
Brasserie de Blaugies/Hill Farmstead La Vermnentoise Amerikansk humle, noe diacetyl, en del karamell, fruktig, svovel. 4 Ular gylden, en del skum. 2 Frisk syre, noe svovelaktig, en del bitterhet. 4 Middels Fyldig, middels karbonert 4 For humlehoder 3 17
Brasserie de Blaugies Saison d’Épeautre Fenoler, diacetyl, korn, karamell, fruktig, DMS, diacetyl 4 Tåket  rav 2 Frisk, syre, lett bitterhet, fruktig. 4 Middels Fyldig, middels karbonert 3 Brygget med spelt. Frisk, noen usmaker. 2 15
Prearis Quadrupel Diacetyl, fenoler, karamell, røstet malt, brød, lett fruktighet 3 Tåket brun 2 Fruktig, karamell, kandissukker, noe bitterhet, astringens, ettersmak av smørmalt. 7 Middels Fyldig, middels karbonert 4 Brygget på Proefbrouwerij, årets hjemmebrygg 2011. Dessverre ødelagt av diacetyl. 2 18
To Øl Black Malts & Body Salts DMS, diacetyl, noen fenoler, røstet malt, en del humle med kvae. 3 Brunsvart, lett skum. 2 Tørr, en del bitterhet, fruktig, spiss, solbær. 5 Middels fylde, middels karbonert 4 En del usmaker, styr unna. 3 17
Mikkeller/Three Floyds BooGoop Buckwheat Wine Humle med urter, kvae, noen fenoler, karamell, røstet malt, fruktig, vinøs, lett diacetyl. 4 Lett tåket rav, lett skum. 2 Tørr karamell, fruktig, noe nøtteaktig, en del humlebitterhet, kvae, urter. 5 Middels fylde, middels karbonert 4 Sjeldent å få tak i, men har noen usmaker. 3 18
Mikkeller/Three Floyds Risgoop Diacetyl, DMS, urter, kvae, karamell, malt, noen fenoler. 3 Lett tåket rav, lett skum. 2 Søt karamell, noe fruktighet, nøtter, rosin, sherry, alkoholisk. Emmen ettersmak. 4 Fyldig, middels karbonert 3 Sjeldent å få tak i, men ikke godt. 2 14
Mikkeller/Three Floyds Hvedegoop Wheat Wine Diacetyl, hvete, kvae, urter, noe karamell, fruktig, fenoler. 4 Lett tåket kobber, lett skum. 2 Tørr, bitter karamell, fruktig, en del humle, alkoholisk, bitter, litt emmen. 5 Fyldig, middels karbonert 4 Sjeldent å få tak i, men ikke godt nå. Kanskje bedre om 3 år. 3 18


Vis 14 kommentarer

  1. Sigmund Melberg

    Styre unna To Øl Black Malts & Body Salts, og Mikkeller Boogoop og Hvedegoop? You must be out of your mind! Vi kan da ikke velge bort de gode ølene som har litt særpreg! (De andre på «styr unna»-listen har jeg ikke smakt, og kan følgelig ikke uttale meg om.)

  2. Haffy

    La vermnentoise er brygget med spelt og den er klokkeren og def. ikke for humlehoder. Her har du rotet. Ingen diss her men, I call bulshit…

  3. Yngvar Ørebek

    Sjeldent å se så mye svada i en og samme artikkel her på Ølportalen. Sigmund og Haffy har allerede pekt på noe, det bør igrunnen ikke være nødvendig å peke på mer, men for å ta ett eksempel, å si at De Proef spekulerer i diacetyl er vel å ta veldig hardt i.

  4. stig

    Setter pris på artikkelen. Lei av å kjøpe dyrt øl som gir nedtur – særlig fra Mikkeller. Fortsett å gi «anbefalinger». Stort sett leser vi bare om at alt er godkjent. Det er ingen som nekter de som er uenige i denne artikkelen å kjøpe øllet. Lei av arrogante/gjerrige bryggmestere som sier at «sånn skal det smake».

  5. Eirik

    Ser det skrives at bryggene kan variere fra batch til batch, men det jeg leser her skurrer stort med den almenne oppfatningen på ratebeer, ølene du nevner fra Blaugies, Jandrain og Prearis ligger langt oppe på 90-tallet i sammenlagtscore – alle med 2-300+ ratinger, inklusive helt ferske.

    Nå har ikke jeg smakt sakene enda, og kan således ikke uttale meg på grunnlag av dette, men ser også at flere reagerer her i kommentarfeltet.

  6. Sigmund Melberg

    Jeg gir jo anbefalinger og ikke-anbefalinger av øl selv, på RateBeer. Men der blir mitt lille bidrag bare ett i mengden, med mange andre å bryne seg på – og ikke særlig autoritativt alene. For de som lurer på hvilke øl fra pollisten de skal satse på (har forståelse for at ikke alle har råd til å kjøpe alt), anbefaler jeg folk å lese FLEST MULIG omtaler av ølet (og altså lese kommentarene, ikke bare tall-karakteren) og sammenholde med hva du selv vet du liker eller ikke liker av egenskaper ved et øl. Kommentarene er gjerne sprikende og kanskje forvirrende, men er de nesten entydig negative, så kan du sannsynligvis trygt droppe ølet.

  7. Badiola

    Jeg har fått reklamert en DMSflaske på polet uten at det var noen sak. Nytter sef ikke å komme med en tom flaske og en påstand, men hvis det meste av innholdet er igjen og den er proppet slik at polpersonen kan dele ditt ubehag skal det være uproblematisk.

  8. Inga

    Håper dere hadde uflaks med flasken med Jandrain sin saison. Den har jeg gledet meg sånn til! Jeg må nok teste den selv.

  9. Lars Marius Garshol

    Dette innlegget fremstår som et eksempel på hvorfor opplæring i ølsmaking ikke nødvendigvis er positivt. Det er flott at man har lært seg å kjenne igjen visse smaker og kjemikalier i øl, men det er ikke sånn at bare fordi man finner (eller mener man finner) noe som står på listen over usmaker, så er det et dårlig øl. Tvert i mot. Mye av det som er definert som usmaker er i mange tilfeller med på å gi ølet karakter.

    Stopper her før dette blir et skikkelig rant. Hadde uansett planlagt å skrive om akkurat dette på bloggen.

    1. Gustav F Svar til Lars Marius Garshol

      Det er klart at mye av det som regnes som «usmaker» kan være på å gi karakter, men samtidig skal man ikke glemme at det ofte er akkurat usmaker. Om man ikke skal kunne påpeke åpenbare gjæringsfeil i en øltest, så lurer jeg litt på hva man skal kunne si noe om.

  10. Torleif Haug

    Interessant å lese om både gode og dårlige øl.

    Det er bra at «etablerte sannheter» blir utfordret, så får man muligheten til å utfordre seg selv. Personlig er jeg så «uheldig» at jeg har fått ølsmakingsopplæring av Norbrygg, og får lyst til å bruke disse ølene til å teste min egen smak- og luktesans. Og man får muligheten til å styre unna for eksempel diacetyl om man er veldig følsom på det.

    Som med alle andre tester må det jo betraktes som en enkelt-setting som ikke nødvendigvis samsvarer med egen opplevelse foran peisen en kald høstkveld. Og vet man at det er et «bra bryggeri» så er en kanskje snillere i dømmingen, og motsatt om det er bryggerier man har fått dårlige øl fra før. Man smaker seg kanskje fram til den forventningen man hadde på forhånd.

    Jeg håper ingen tar tester så bokstavelig at de lar det overstyre egen evne til å tenke og erfare.

  12. Øystein

    Når bare 1/4 klarer å kjenne igjen, i en test av George Fix, lave mengder Diacetyl, så kan dette fort bli unødvendig bekymring for de fleste.
    Diacetyl kan også lett forveksles med karamelliserte smaker.
    Dårlig renhold, dårlig gjærbehandling og enkelte type bakterier kan også gi mer Diacetyl enn ønsket, altså ikke bare lenger gjæringstid.
    Lengre lagring kan også øke diacetyl pga reaksjonen med oksygen/luft.
    Synes Mikkeler får laget svært mange gode øl for seg, og synes generelt ikke Diacetyl er fremtredende.
    DMS som nevnes ovenfor her er sikkert en annen diskusjon.

  13. Knut

    Fant ut at nesten alt som min danske favoritt To Øl produserer er brygget på De Proefbrouwerij. Så rådet om å unngå dette bryggeriet på grunn av usmaker er jeg sterkt uenig i.

    Black Malts & Body Salts var forøvrig fantastisk forrige gang jeg smakte den, men det kan selvsagt ha vært en annen batch, eller rett og slett ferskere.

Det er stengt for kommentarer til denne artikkelen.