Smaksmarathon hos Vinmonopolet

Vinmonopolet har få muligheter til å fortelle noe om hva slags produkter de lanserer, siden det da ville ha blitt definert som alkoholreklame.  Det at de har en nettbutikk på http://vinmonopolet.no/ er et stort unntak i lovverket, og hovedsakelig begrunnet med at det skal være mulig å kjøpe lovlige varer også for dem som har mange mil til nærmeste utsalg. Legg merke til hvor nøkternt omtalt varene deres er i nettbutikken, og at det sjeldent kan skimtes så mye som en flaske på bildene. Hadde de gjort noe mer, ville det fort ha blitt bråk.

Da er det opp til pressen å informere om hva som skjer, og det kan man oppfordre til ved invitere til pressesmakinger. Man skulle kanskje tro at smørefaktoren er høy på slike smakinger, men det ville blitt slått hardt ned på av Helse- og omsorgsdepartementet i ettertid. (Kommunen tar gjerne også en innstramming. Det ryktes f.eks. at grunnen til at den årlige whiskyfestivalen i Oslo plutselig ikke fikk ha folk fra destilleriene på standen i en periode var at en større spritprodusent hadde forsøkt flatfyll som markedsføringskanal, og at kommunen da fant det nødvendig å stramme inn.)

Fokuset er altså rent fag, men hvordan foregår en slik pressesmaking? I form av å skrive i blad og på nett om øl var jeg så heldig å bli invitert med på pressesmakingen hos Vinmonopolet 2. oktober, og tok meg en fridag fra den vanlige jobben for å delta. En vanlig torsdag kl. 9 var det oppmøte på hovedkontoret til Vinmonopolet.

Listen over de 52 ølene som skulle smakes var sendt ut på forhånd, og jeg i min naivitet som Norbryggdommer tenkte at «dette var da mange å gå igjennom i løpet av en dag», og hadde krysset av i regnearket om hvilke jeg burde prioritere å smake på. Som hjemmebryggdommer bruker man ofte god tid på ølene for å få med seg alle nyanser, når jeg har uerfarne dommere på laget regner vi ca 3 timer på 15 øl, som er maks på én kveld.

Spytter man, så klarer man fint flere øl før man blir sliten i smakssansen, men det er konsentrasjonen som er det tyngste. Det å smake objektivt og så nært «vitenskapelig» som mulig krever konsentrasjon, og man blir fysisk sliten. Jeg har tidligere dømt runder på 25 øl ved å spytte underveis, men siden Norbryggskjemaet er ganske stort er det mye som skal fylles ut, og det tar fort noen timer.

De andre fremmøtte smakerne var kjente fjes i ølverdenen, og hadde tydeligvis gjort dette før. Rune Laugen, Produktsjef på Vinmonopolet, ønsket oss velkommen og forklarte litt om hva de ønsket å få til med denne lanseringen. Det skal være litt for alle, og blir den tredje lanseringen av denne typen. Øl er ferskvare, slik at når Vinmonopolet får ølet inn på lager vil de heller slippe det i butikk fortløpende. Det blir mer å følge med på, men desto artigere å ta en tur innom et spesialpol for å se hva de har i hyllene.

Rekkefølgen på ølene var satt opp fra lyst og lett til mørkt og kraftig, med et surølparti underveis. Det er alltid vanskelig å sette rekkefølger på smakinger når man ikke vet hvordan ølene smaker, det kan jo lure en Närke Bäver midt inne i flighten. Vi fant heldigvis ingen slike.

Hvert av ølene ble så servert ved at Rune innledet med noen korte ord om produktet (hvem som brygget det, spesielle tilsetninger, etc) før han skjenket rundt bordet, og mens runden ble skjenket skrev folk ned notater enten på blokk eller på pc. Det er heldigvis strømkontakter under smakebordet. Spyttebakkevaskene er kjekke, men krana går fra en liten, pen stråle til full turbo på null-komma-svisj, noe en rull tørkepapir heldigvis fikk ryddet opp i for min del.

Tempoet i smakingen kan kanskje virke avskrekkende, med 0,29 øltyper i minuttet kan det nok gå fort for seg for noen, men det er ikke annet å gjøre enn å konsentrere seg om oppgaven, lukte, skrive, se, skrive, smake, skrive, spytte, skrive og skylle glasset før neste runde. Hvert av ølene må jo vurderes ordentlig, hvis det gikk litt for fort sa vi ifra. Det ble lite diskusjon rundt ølene, men hvis det var sære aromaer som dukket opp ble det spurt litt rundt bordet om hva folk mente det var. Utrykkene og kommentarene rundt noen av de mer mer uheldige øltypene var også meget samstemte rundt vår ende av bordet.

Underveis ble det noen små pauser og en liten lunsjpause før de siste og sterkeste ølene ble gjennomgått. Tactical Nuclear Penguin var tydeligvis en sjelden ting for mange, det ble mange mobilbilder av den da flasken gikk rundt bordet.

Jeg var ikke helt borte på slutten, jeg klarte å plukke hvilket destilleri som var brukt i et av de whiskyfatlagrede ølene (selv om Ardbeg av og til lyser lang vei).  Ble så antallet og hastighet for høyt på smakingen? Jeg tror ikke det. Fokuset er fag, og det å komme seg gjennom hva produktene smaker, ikke noe annet.

Det er en utholdenhetsprøve å være såpass konsentrert i 3 timer, selv om jeg spyttet ut absolutt alt var jeg fysisk sliten etter runden. En slik runde krever mye av smakerne – det kan kanskje ha vært nyanser jeg etter hvert gikk glipp av, men det grøvste håper jeg at jeg fikk med meg. Jeg er uansett imponert over de som går på slike smakinger gang etter gang, det krever kondisjon.

Spennende var det i alle fall, det blir artig å se hvordan lanseringene til Vinmonopolet blir framover . Rune innrømte at det er kan være vanskelig å holde følge med de virkelige ølinteresserte i forhold til å finne nok spennende øl, men jeg har inntrykk av at de vil gjøre sitt beste.