Er loven lik for alle?

Loven er lik for alle heter det, og her i landet er dette mer sant enn de fleste andre steder. Det finnes imidlertid et område der loven eller regelverket ikke er så likt at en kan ta med seg erfaringer fra en kommune til en annen. Jeg tenker på Alkoholloven og underliggende regelverk. Et regelverk som staten kontrollerer ovenfor produsenter og importører, mens kommunene kontrollerer det ovenfor butikker og serveringssteder. Når det gjelder butikkene dreier kontrollen seg stort sett om at det ikke selges alkohol til mindreårige og at en stenger salget i rett tid. Her er det ikke nevneverdig rom for tolkning. For steder med skjenkebevilling er saken en annen og da spesielt for den delen av loven og regelverket som omhandler reklame. Tilstanden kan best beskrives som kaotisk, med forskjellige tolkninger fra kommune til kommune.

De ferskeste eksemplene kommer fra Stavanger. Her er det ikke tvil om at det forrige regimet håndhevet regelverket på en temmelig rund måte. Eksempelvis kunne utesteder omtale sine alkoholholdige varer på nettet uten at det ble slått ned på, mens en i nabokommunen Sandnes fikk klar beskjed om at slikt ville medføre advarsel og ved gjentagelser midlertidig inndragning av skjenkebevillingen. Det er 16 minutter med tog mellom sentrum i de to byene. Men nå har nye koster overtatt i Stavanger. Koster som ikke kjenner de gamle krokene og som feier over utebransjen med full kraft og en tolkning som ikke er helt lett å skjønne.

Ølfestivalen What’s Brewing ba om et møte med lokale myndigheter, for å finne ut hvilken informasjon de kunne legge ut om festivalen. Svaret var kort og greit: Ingenting utover at den arrangeres. Dermed arrangeres det en festival i Stavanger der målet er å trekke inn flest mulig spennende bryggerier, for å gi publikum små smaksprøver av mange forskjellige øl, som ikke har lov til å fortelle hvilke bryggerier de får på besøk. Her må det understrekes at det ikke var snakk om logoer, øllister , bilder eller omtaler, men kun en liste over bryggeriene som kommer til å være til stede. Samtidig fører Gladmat opp Ringnes som en av sine sponsorer, med logoen godt synlig på sine hjemmesider, og Bevillingsseksjonen uttaler at de har gått gjennom Gladmats fremstilling og ikke funnet noe klanderverdig. Gladmat har også liggende bilder som neppe hadde blitt godtatt på et serveringssteds hjemmesider. Sjekket kontrollørene kun at de ikke hadde listet de utstillende bryggeriene, eller er det lettere å komme unna med bryggerilogoer og bilder når en har kommune og fylkeskommune på laget? Gladmat selv uttaler forøvrig at dette er greit fordi Ringnes også produserer annet enn øl. Der vil jeg minne om at Hansa i 2004 ble nektet å ha teksten ”hansa.no” på draktene til Sportsklubben Brann og Lillestrøm Sportsklubb fordi dette ble oppfattet som reklame. Setene på Brann Stadion, som dannet Hansa i hvit mot rødt, ble fjernet av samme grunn. Loven er ikke endret etter dette.

I Stavanger er tydeligvis bryggerilogoer inne på utesteder også farligere enn en logo på en offentlig sponset nettside. Disse er krevd fjernet eller dekkes til. Dette ble gjort på 90-tallet i en rekke andre kommuner, men nå skal Stavanger virkelig ta igjen og kravet inkluderer logoer til bryggerier som er nedlagt for tiår siden.

Bergen Ølfestival, som er et tilsvarende arrangement som What’s Brewing, har fått lov til å liste deltagende bryggerier etter en mild irettesettelse for å ha lagt ut logoer i fjor. Dette viser en noe mer praktisk og fornuftig holdning til regelverket i Bergen, men Bergen har også sine saker med snodige tolkninger. Da en sentral person på Kontor for Skjenkesaker, etter sigende, var borte fra kontoret et par uker dukket det plutselig et krav om at det nyåpnede spisestedet ”Royal Gourmetburger & Gin” måtte endre navn. Gin i navnet kunne oppfattes som alkoholreklame. Dette i en by som fra før har utesteder som Henrik Øl og Vinstove, Grand Whiskybar og Dyvekes Vinkjeller. Det hele løste seg i minnelighet, men ikke før klage var sendt til Helsedirektoratet.

Går vi tilbake til Stavanger står utestedet Bøker og Børst i fare for å miste skjenkebevillingen i et par uker. Det som fikk begeret til å flyte over var at de via Facebook informerte om hvilket bryggeri som skulle holde smakingen, og dermed fikk de en prikk for reklame. Samtidig inviterer Lørenskog Kommune og Nøtterøy Kommune til ølsmaking med samme bryggeri via sine kultursider.

En skulle tro prikkbelastningen i Stavanger bidro til et mer oversiktlig system og dermed var til hjelp for utebransjen, men det er heller motsatt. Utestedet Hall Toll har mottatt 12 prikker, mens Champs har mottatt 9. Det er da en gåte for oss utenforstående at Bevillingsseksjonen vil stenge førstnevnte i 3 uker og Champs i 4. Begrunnelsen er at overtrampene er mer alvorlig på Champs. Hva skal man så med prikksystemet?

Det ble mye Stavanger i det som er skrevet, men dette skyldes den omtalte innstrammingen som har skjedd der og dermed en fortetting av saker. En fortetning og en oppmerksomhet som også har ført til at lederen for Bevillingsseksjonen har trukket seg fra all mediakontakt, uten at dette vil medføre de store endringene. Det som uansett er felles for alt som er beskrevet over er at dette rammebetingelsene i en bransje som sysselsetter tusenvis av mennesker over hele landet. En bransje der klare og tydelige rammevilkår vil være det beste middelet til å ta vare på de seriøse aktørene og presse ut de useriøse. Når det er det motsatte som skjer, vil en gjerne også få motsatte resultater med skjenkesteder som kommer og forsvinner raskere enn trekkfugler. Blir det lettere å håndheve lovverk for alkohol og arbeidsmiljø i et slikt landskap?

Det er med andre ord på høy tid med en opprydding i den kommunale skjenkejungelen. Dette gjøres best med et klarere lovverk, men jeg er redd at den lille skrapingen på overflaten som regjeringen legger opp til på langt nær er nok.