Revolusjonen, en bokomtale

En grei målestokk på at øl er i vinden er antallet ølbøker som har kommet ut i år. Her er Sammys mening om en av dem.

Revolusjonen, en bokomtale

Det å anmelde en bok der en kjenner to av tre forfattere såpass godt at en har vært på hjemmebesøk hos dem,  er ikke en helt lett oppgave, men jeg mener oppriktig at boken er for god til å forbigås i stillhet. Boken det dreier seg om er «Den Norske Ølrevolusjonen, hjemmebrygging i stor skala» av Hugo Ivan Hatland, Gahr Smith-Gahrsen og Skjalg Ekeland.

Boken handler, som tittelen forteller, om historien bak det mange kaller den norske ølrevolusjonen, hvordan denne er knyttet tett opp mot hjemmebrygging og om hvordan du og jeg kan brygge forskjellige ølstiler. Bryggekapitlene kommer som en natulig forlengelse av hvert kapittel om bryggerier. Hvert bryggekapittel omhandler en stil knyttet til det forut omtalte bryggeriet. I tillegg til dette er boken full av gode bilder, som er tatt spesielt for boken.

Boken kan dermed leses på flere måter. For de fleste vil det antalgelig vær mest natulgi å begynne fremme og lese mot siste side, mens en prøver å få med seg de store mengdene informasjon. En kan gjerne begynne slik, men jeg mener den kan nytes bedre.

Sett deg først ned og les fortellingene om de forskjellige bryggeriene. Her er det mange gode historier og mye god informasjon. Jeg betrakter meg selv som brukbart informert om historien bak de fleste av disse bryggeriene, men fant ny informasjon i alle kapitler.

Ta deretter en runde på brygging av de forskjellige typene øl. Her er rikelig for både nybegynnere og harbarkede hjemmebryggere, selv om jeg vet Hugo har kuttet Gahrs råmanuskript med hard hånd. 23 sider om brygging av surøl burde f.eks. gi en god innføring i dette. Gahrs utprøvde oppskrifter er en del av det hele. Dette burde garantere et godt utgangspunkt for dem som vil prøve seg på surøl eller en av de andre omtalte øltypene.

Til sist setter du deg ned og kun nyter bildene. Ikke at alle nødvendigvis er verdt en plass på stueveggen, men de fanger gode situasjoner eller viktige detaljer og noen fanger personligheter på en slik måte at en nesten føler en er der.

Om den er verdt pengene, til deg selv eller som gave til andre, får være din vurdering. Den eneste grunnen til at jeg ikke har kjøpt boken er at jeg fikk den som gave og jeg vet den vil bli plukket ut av hyllen i fremtiden, både for ren kos og som oppslagsverk når det skal brygges.

 

Espen Lothe i sitt ess (Skjalg Ekeland)

Et av mine favorittbilder fra boken. Grunnlegger og udiskutabel sjef på Kinn, Espen Lothe, med sitt lett uutgrunnlige smil som forteller at han har det helt greit, og vel så det. Bak Espen ser vi nye bryggetanker og vi forventer nesten at Wallace eller Gromit skal stikke hodet ut av tanken til venstre, og fortelle at de er klar for avgang. Til høyre: En båt

Gjøkebrygger i ABC ,sammen med Gahr Smith-Gahrsen, Kim Odland speider inn på sin nye baby, omtrent som en nybakt far forvist til gangen på 60-tallet. Om han har lengesl i blikket ser vi ikke, men jeg får følelsen av det. Om denne lengselen gjelder dette ene brygget eller å få hele kroppen plassert solid i bryggebransjen, i stedet for den ene foten han har der nå, vet han bare selv.

Gjøkebrygger i ABC, sammen med Gahr Smith-Gahrsen, Kim Odland speider inn på sin nybryggede baby, som ligger der og koser seg i åpent gjæringstank. Det minner sterkt bilder vi har sett av  nybakt fedre, forvist til gangen på 60-tallet. Vi mer aner enn ser at han har lengsel i blikket. Om denne lengselen gjelder dette ene brygget eller å få hele kroppen plassert solid i bryggebransjen, i stedet for den ene foten han har der nå, vet han bare selv.

Skriv en kommentar