Alkoholreklameforbudet til forvirring

Det er ingen nye regler eller lovverk som er satt i gang de siste dagene. Lovverket har vært i kraft siden 1. juli 1975 med forandringer flere ganger siden.

Alkoholreklameforbudet til forvirring

Foto: Håvar og Solveig (CC)

Dagens lovverk, med spesielt tanke på bruk av sosiale medier, har vært gjeldende siden 1. november 2015. Den eneste forskjellen er at utesteder og norske bryggerier, spesielt håndverksølbryggerier, har fått dokumenter som påminner om lovverket, hvilke tiltak som blir gjort og hva bryggeriene må gjøre for å holde seg innenfor lovverket.

Veldig forenklet er det advart mot all bruk av sosiale medier for å fremme alkoholholdig drikke.
Bryggeriansatte, tilknyttede mennesker, de som har økonomisk interesse (som også gjelder en ølnerd som får en øl eller kjøper øl rimeligere fra produsent/importør) som deler informasjon om alkoholholdig drikke på sosiale medier, er ansett som lovbrudd.

Privatpersoner som ikke er tilknyttet et bryggeri, kan dele informasjonen på sosiale medier om en øl de har kjøpt. Det er fortsatt fullt lov. Ingen trenger å lage nye FB-grupper og sider for å dele informasjon, man kan fortsatt bruke de som allerede finnes, men bryggerier og utesteder kan ikke bruke sosiale medier der de administrerer eller legger ut informasjon om ølet sitt.
Man kan bruke moderat informasjon på egne nettsider, men ikke på sosiale medier. Det være seg stengte, hemmelige og lukkede grupper på f.eks Facebook.

Næringsetaten utdyper:
På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder er det tillatt med nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet, dersom det er en del av en fullstendig oversikt over produktene som omsettes på stedet. Det er lov å gi opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, og å vise bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Dette unntaket gjelder kun salgs- og skjenkestedenes hjemmeside, ikke sosiale plattformer.

Sverige myknet opp reklameforbudet

I Sverige ble alkoholreklameforbudet utfordret i 1997, da magasinet Gourmet trykte en reklame med alkoholholdig drikke.
Den svenske Konsumentombudsmannen gikk til rettssak mot Gourmet for brudd på alkoholreklameforbudet, men tapte saken, da reklameforbudet var i strid med EUs regler. Det var i 2003. Den 20. mars 2003 ble norske myndigheter orientert om at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) hadde mottatt en klage over det norske reklameforbudet. Så kan vi bare forestille oss hva som skjedde der…

På Stortinget.no kan man lese:

Med henvisning til Gourmet-saken finner departementet at det eneste aktuelle vurderingstema i forhold til det norske regelverket er det såkalte proporsjonalitetsprinsippet som er et ulovfestet prinsipp utviklet gjennom EF-domstolens praksis. Proporsjonalitetsprinsippet innebærer at det må vurderes hvorvidt et tiltak hjemlet i art. 13 (her reklameforbudet) er nødvendig av hensyn til folkehelsen, eller om dette hensynet kan ivaretas gjennom andre tiltak med mindre inngripende skadevirkninger for samhandelen mellom medlemslandene.

Flertallet har merket seg at mye av grunnen til at debatten om alkoholreklame har kommet opp, er den såkalte Gourmet-avgjørelsen. Flertallet har videre merket seg at departementet påpeker at de forutsetninger EF-domstolen la til grunn når det gjelder reklameforbudets betydning for forholdet mellom utenlandske og innenlandske produkter i Gourmet-avgjørelsen, faktisk sett neppe er dekkende for nors­ke forhold.

Med andre ord; «Bla, bla, bla, NEI!», der altså.

Europa nærmer seg mer forbud mot alkoholreklame

Selv om det er flere land uten forbud mot alkoholreklamer, er det flere og flere som strammer inn, spesielt mot tv, film, radio og sosiale medier.
Frankrikes alkohol lov, Loi Evin, har allerede forbud mot reklamer i flere medier.
Irland skal stramme inn bruken av alkoholreklame, den Britiske legeforeningen har anmodet regjeringen til å innføre totalforbud mot alkoholreklame. Latvia, Finland og Nederland med flere følger etter.
Dette er bare noen få eksempler på at utviklingen i Europa ikke bare går i liberaliserende retning, spesielt hva alkoholreklame angår.

Men avisene skriver om vin…

Faksimile: Aftenpostens samleside om vin.

 

På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder er det tillatt med nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet, dersom det er en del av en fullstendig oversikt over produktene som omsettes på stedet. Det er lov å gi opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, og å vise bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Dette unntaket gjelder kun salgs- og skjenkestedenes hjemmeside, ikke sosiale plattformer.

Eksempler på hva som er lov for salgs- og skjenkesteder

  • Muntlig informasjon til gjester som stiller spørsmål om de produktene som tilbys.
    Korte og saklige opplysninger om varens pris, råvarer, tilvirking, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder.
  • Korte og saklige smaksbeskrivelser, for eksempel kan det opplyses om at en alkoholholdig drikk er «bitter» eller «fruktig».
  • Opplysninger i menyer eller på tavler om hvem som er produsent, for eksempel bryggerinavn.
    Vanlig serveringsutstyr kan merkes med alkoholprodusenters firmanavn eller logo. Med vanlig serveringsutstyr menes skjenkeutstyr med direkte tilknytning til selve skjenkingen, for eksempel ølbrikker, glass, rørepinner, drinkmikser og skjenkekorker.
  • Barmatter med logo er tillatt så lenge de ikke er synlige for gjestene, for eksempel når de ligger på innsiden av baren.
  • Menytavler som presenterer hele eller et representativt utvalg av alle alkoholholdige drikker dere tilbyr på skjenkestedet.
  • Utendørs kan dere ha et lite skilt med opplysninger om stedets navn, åpningstider og bevillingsrettigheter, for eksempel type bevilling eller at det er en spesialforretning.

Eksempler på hva som ikke er lov for salgs- og skjenkesteder

  • Produktplassering, for eksempel utstillingsgjenstander på skjenkestedet som fremhever én alkoholholdig drikk. Det er ikke lov å plassere alkoholholdig drikk i lokalet kun for utstilling.
  • Massekommunikasjon av tilbud eller rabatterte priser på alkoholholdig drikk.
  • Massekommunikasjon av betegnelser som «happy hour», «ukens drink», «vinfredag», «after work» eller lignende, for eksempel vil en plakat eller et skilt med opplysninger om at det er «happy hour» ikke være tillatt.
  • Menyer, fyrstikkesker og lignende med alkoholprodusenters logo på regnes ikke som vanlig serveringsutstyr. Det samme gjelder uniformer, forklær og så videre.
  • Barmatter med logo på disken, uavhengig av hvilken vei matten ligger. Matter med logo må ikke være synlige for gjestene.
  • Massekommunikasjon med alkoholpositiv omtale, for eksempel å omtale en alkoholholdig drikk som «god», «nydelig», «duggfrisk» eller lignende.
  • Tavler som kun lister opp enkelte alkoholholdige drikker eller grupper, eller kun ett produkt. Se ovenfor hva som er tillatt.
  • Å fremheve enkelte produkter i menyen foran andre, for eksempel ved å skrive enkelte produkter i større skrift eller i en sterkere farge.
  • Utdeling av gratis smaksprøver av alkoholholdig drikk for å markedsføre et produkt.
  • Å opplyse om alkoholholdige produkter eller tilbud utendørs.
  • Skjenkesteder kan ikke reklamere for alkohol i sosiale medier.

Dette er kun eksempler, og ikke en fullstendig oversikt. Reklameforbudet i Norge er strengt. Hvis du vil lese mer om reklameforbudet anbefaler vi Helsedirektoratets nettside og merknadene til alkohollovens bestemmelser om reklame.

Vis 3 kommentarer

  1. Vil verkeleg Ølportalen bli ein politisk kanal? Eg har ved fleire høve sett denne nettsida som talerøyr for liberalisering av norsk reklame- og omsetjingspolitikk. Dette er interessante debattar som eg med liv og lyst gjerne høyrer på Dagsnytt 18 etc., men det som har gjort at eg jamleg kjem innom Ølportalen i håp om nye innlegg er det som handlar om øl, bryggeri, ølturar, arrangement, eldsjeler etc.

    Eg vil difor nytta høve til å hylla desse sidene av Ølportalen – her er denne sida ein einar – og oppmoda om at Ølportalen dyrkar dette framfor å leggja til rette for polarisering.

    1. Ølportalen har frå fyrste dag hatt som hovudmål å framsnakka det gode ølet og dei gode ølopplevingane, men vi har og våga å komma med det du kallar politiske utspel. Som regel vert desse lagd ut under Meiningar, men denne gongen valde eg å legga ut Lasse sin sak som redaksjonelt stoff. Dette fordi eg ikkje meinar den inneheld noko som er kontroversielt og fordi eg kan stille meg bak det som er skreve. Eg reknar heller ikkje med at dei andre som starta Ølportalen har store innvendingar mot det som er skreve.

      Dei aller fleste eg kjenner i og rundt bransjen er mot opning for alkoholreklame, men for at norske og utanlandske bryggeri vert likestilte når det gjeld kva det kan informerast om.

  2. Men eg har lest at alkoholreklame er forbudt i Frankrike!

Din e-postadresse vil ikke vises