Hvor ble Norøl av?

Øl har blitt uglesett og øldrikkere hundset av det offisielle Norge gjennom mange tiår. Hvem balanserer dette? Stort sett bare Bryggeri- og drikkevareforeningen, interesseorganisasjonen for bryggeriene. Finnes det en interesseorganisasjon for øldrikkere? Ja, Norøl, men den er temmelig usynlig.

Lite synlig? Har Norøl ikke website, medlemsblad, representerer Norge i EBCU og slikt? Jo, men en slik organisasjons synlighet og effektivitet avhenger ikke primært av om interesserte forbrukere kan finne dem, men av hvor lette de er å ignorere for resten av bransjen.

Er kanskje Bryggeriforeningen tilstrekkelig som fanebærer for norske øldrikkere? Mon tro det. I dag overlapper nok interessene bra, især etter at småbryggeriene meldte seg inn i Bryggeriforeningen. Men for få tiår tilbake var til dels aktiv konflikt. Om temaet for eksempel er importøl eller emballasje, er det ikke sikkert at Bryggeriforeningen er helt enige med øldrikkerne i dag.

Vi øldrikkere trenger en organisasjon som effektivt målbærer våre interesser. Dersom dette overlapper med Bryggeriforeningens fokus, så er det desto nyttigere at vi alle sier det i kor. I motsatt fall er det essensielt at også vi har en interesseorganisasjon.

Norøl ble opprettet i 1993, og kom til å videreføre mye av fokuset til Pilsens Venner, som igjen var en reetablering av den kortvarige men meget slagkraftige Folkeaksjonen for Pilsen som ble startet høsten 1979. Sistnevnte var en bred folkelig aksjon for å bevare pilsen på 4,7% ABV og ikke minst bevare salg av sterkølet i butikk. Anene til Norøl strekker seg derfor bakover i en folkelig og politisk vinklet protestbevegelse.

Dette gjenspeiles da også i Norøls vedtekter, der «§1 Formål» sier:

Norske Ølvenners Landsforbund er en landsomfattende, ideell forbrukersammenslutning til fremme og utvikling av ølkultur og ivaretakelse av norske øl- og bryggeritradisjoner. Norske Ølvenners Landsforbund skal

1. overvåke, granske og søke å påvirke sentrale og lokale myndigheters tiltak vedrørende konsum, salg og produksjon av øl, slik at disse er til beste for allmennheten og forbrukerne.
2. overvåke, granske og søke å påvirke produsenter, importører og omsetningsledd av øl slik at en faglig høy standard opprettholdes.
3. motvirke monopol- og kartelltendenser innen bransjen, herunder fremme og støtte nyetablerte og mindre bryggerier, samt fremme og støtte bryggerivirksomhet som bidrar til større mangfold og valgmuligheter i tilbudet av tradisjonsrike ølslag.
4. drive aktivt informasjonsarbeid om øl og tilliggende emner overfor allmennhet, myndigheter, bransje og egne medlemmer.
5. på generell basis arbeide for å høyne ølets status i allmennhetens bevissthet.

Det er et utvetydig oppdrag som vaktbikkje. Men når jeg surfer rundt på sidene deres, er det vanskelig å se hvordan de forsøker å påvirke ølpolitikk og ølbransje. På websidene står alle de riktige tingene om målsetninger, men det står lite om handlingsplaner eller hva de har fått til. Det står for så vidt ikke noe galt eller urovekkende der, men det viktig drukner i en kakofoni av øl-trivia.

Jeg savner en forbrukerorganisasjon med skarpe tenner, med iøynefallende pondus, med tydelig fokus og med kjapp responstid. Vi trenger en organisasjon som kan kaste seg rundt og ta tak i de politiske sakene rundt øl – mens sakene fremdeles er varme, og som kan gi dem et spinn som representerer vinklingen til øldrikkere, gjerne satt litt på spissen. Vi trenger en motvekt til den evige hakkingen på rettigheter og praksis, som vi som ølkonsumenter er blitt så vant til fra myndigheter og avholdsbevegelse.

Det er greit nok å skrive pubguider, organisere ølfestivaler, samle øl-og-matoppskrifter og linke til ølnyheter, men det finnes så mange andre som ordner sånt. Ølets problem i dag er ikke primært at statusen er lav eller at øl er ukjent. Problemet er at «ingen» fronter øldrikkernes sak på nasjonalt nivå.

Ikke bare trenger Staten og Bryggeriforeningen en motpart, men også puber og butikker trenger noen som kan holde dem i ørene, som kan stille krav til kvalitet i behandling av ølet og tappeanleggene, som kan kreve at vi får «full measure», og som kan skrike opp når noen aktører forsøker å monopolisere tilgjengelighet på bekostning av de andre.

Norøl gaper tilsynelatende over for mye. De burde gi slipp på det som andre kan gjøre minst like godt. De trenger å refokusere på kjerneaktiviteten: å være en nasjonal paraplyorganisasjon for øldrikkernes og ølklubbenes interesser. Jeg forstår at det er en organisasjon basert på frivillig arbeid, og jeg vet av egen erfaring hvordan tidsklemma gir et gap mellom ambisjoner og virkelighet, men desto viktigere er det å prioritere strategisk blant aktivitetene.

Norøl burde samle og kanalisere all den øl-politiske entusiasme som gjærer i norske ølklubber. I dag lister de fem ølklubber. Fem? Det kunne ha vært fem hundre. Inntil videre kan Norøl fortsatt trygt ignoreres av de instansene som den skulle være vaktbikkje overfor.