Hvor sa du ølet ble brygget?

Vi har vel mer eller mindre mistet oversikten over hvor mange norske mikrobryggerier vi har i dag. Rundt 120, men det kommer nye til hver uke, ofte på steder man må lete etter på kartet. Og ølene deres? Noen gode, noen dårlige, noen kjedelige.
Jeg skriver lite om de virkelig dårlige bryggeriene. Det er noen av dem, ofte er det en pub som vil ha en snakkis, uten at det er noen dypere innsikt eller interesse for øl. Dette er steder der om står bak baren egentlig ikke liker øl – de drikker helst Kopparberg eller annen rusbrus.
Så har vi bryggerier som satser på det lokale markedet og som ikke vil skremme bort gjestene. Det er ikke noen unnskyldning for å være lat. Man kan likevel satse på mer smakfulle og balanserte øl enn de som leveres fra de store. Øl inspirert av tsjekkiske, tyske og engelske bryggerier som kan drikkes av halvlitersglass for å slukke tørsten, men der det er nok bitterhet i ettersmaken til å vurdere om du skal ta én til.

Mest respekt har jeg for de som har ambisjoner. Som belåner huset og sier opp jobben for å leve ut drømmen. Det er en del i den andre bølgen av norske mikrobryggerier. De har ikke volum, omsetning og erfaring på nivå med Nøgne Ø, Haandbryggeriet, Ægir, Kinn eller Lervig. Men noen av dem vil rykke opp på øverste nivå.

Austmann, Lindheim, Nøisom, Ego,  Balder, Voss, 7 Fjell og Veholt er de navnene jeg vil nevne. Spredt langs kysten fra svenskegrensen opp til Trondheim, men alle har ambisjoner om distribusjon ut over det lokale. Alle er i ferd med å utvikle sin egen profil, og jeg håper de vil spisse denne enda mer. Akkurat nå er dagligvarekjedene rede til å satse på øl, men jeg håper også det gis rom i barer, puber og restauranter for disse bryggeriene. Det kan hende de bør samarbeide om distribusjon og profilering også.

Men så til det jeg egentlig har på hjertet. Det er en kategori der jeg ikke har den samme entusiasmen. Dette er øl som hevder å ha lokal identitet, men når man ser litt nærmere på dem er markedsføringen mer viktig enn ølet og bryggingen, på samme måte som de globale produsentene. Her bør det skytes inn at jeg ikke har noe imot at Carlsberg eller InBev driver med sitt. Det angår meg stort sett ikke. Det jeg reagerer på er de som tror de kan lure meg.

Så er det en nykommer som spiller på østkantnostalgi i Oslo. Her er det Akerselva, arbeidersanger og oppvekst i trange kår som er bakteppet. Ølene er lansert med stort trøkk i supermarkedkjedene, og man har klare ambisjoner. En million liter pils skal man selge, her må Carlsberg passe seg. Endelig får Oslo sitt eget øl, forteller de mens de kjører massiv markedsføring i sosiale medier så lenge de kan før Helsedirektoratet oppdager dem. Dagsavisens gravende reporter mener å vite at juleølet deres er brygget på lokale ingredienser.

To problemer. For det første er det flere bryggerier i Oslo fra før. Alle selger øl fra fat, et par av dem har flasketapping slik at ølene kan kjøpes i butikk og på polet. For det andre brygger de ikke i Oslo. Etter mye mas måtte de fortelle at ølet enn så lenge brygges i Arendal. Det bygges bryggeri i Oslo. Men det vil uansett ikke ha kapasitet til å brygge så mye øl som de har ambisjoner om å selge. Så Oslo øst-forbindelsen er ganske tynn.

Ringnss/Carlsberg har også sine svin på skogen. De presterer å trykke Norsk lokaløl på emballasjen for flere av pilstypene sine. Problem: Dette omfatter Tou og Nordlandspils. Det er lenge siden Carlsberg brygget øl i Stavanger. Det er enda lenger siden de brygget i Bodø. Men det bekymrer vel ikke markedsavdelingen. Samtidig er det jo slike provokasjoner som faktisk førte til etableringen av Lervig. Det kunne de jo fundere litt mer på.

Jeg har ingen ting imot kontraktbrygging. Jeg har ingen ting mot Mikkeller eller andre som ikke har noe fysisk bryggeri. Jeg forstår også at det brygges en og annen batch hos andre bryggerier hvis man ikke har flasketappeanlegg selv. Men når jeg kjøpet mat og drikke forventer jeg ærlighet om hvor det er produsert. Spesielt når geografi er en viktig del av markedsføringen.

Men det er kanskje bare jeg som er gammeldags.

Knut Albert Solem begynte å blogge lenger før dette var inn her landet.
Han er stadig på bryggeribesøk og sitter på en mengde informasjon om øl og bryggerier.
Han blogger på http://knutalbert.wordpress.com og han twiterer som @KnutAl