Oppblåste tall og mikrofonstativ

Det har vært kjent i bryggemiljøet en stund at sentrale personer i Haandbryggeriet vil selge seg ut, rett og slett fordi de har nådd pensjonsalderen. Et par friere har vært på døren og et par andre har gitt seg før de kom så langt. Denne uken kunne imidlertid Finansavisen slippe saken om at det nystartede Norbrew skal kjøpe de 60 prosent av aksjene som er ute for salg. Det passer selvsagt ekstra godt for Norbrew å slippe det i nettopp Finansavisen, slik at de kan få nyheten ut der de mener muligheten er størst for å nå mulige investorer.

Det som overrasker noe mer er hvordan Finansavisen, som burde ha litt kompetanse på tall og økonomi, villig stiller opp som mikrofonstativ og ukritisk videreformidler budskapet om et kjempekonsern i emning. Dagens Næringsliv er like passive og siterer egentlig bare Finansavisen. Begge avisene bruker for øvrig begrepet «raider», et snodig ordvalg når Norbrew sitter på tre egne bryggerier, hvorav to er startet av de involverte, og kjøper ett til.

La oss se litt på de oppgitte, og i mine øyne oppblåste, tallene som presenteres i avisene.

Verdien

39,5 millioner hevder Norbrew at de er verdt før emisjon og oppkjøp. Dette skal da være summen av de tre bryggeriene og paraplyselskapet og jeg tar som en selvfølge at det er nettoverdier vi snakker om. Det vil si det en mener en kan få for konglomeratet inklusive gjeld. Vi har da Oslo & Akershus som etter det jeg kjenner til ikke brygger noe som helst for tiden og som hadde bokført 30 000 i verdier i 2014; Northern & Co, som startet opp i fjor og frem til nå stort sett har tæret på egenkapitalen og Voss Fellesbryggeri som ligger litt etter Northern i løypen og har tæret på sin. På toppen har vi nyetablerte Norbrew med hele 30 000 i aksjekapital. Totalt sett snakker vi da om 500 000 i aksjekapital og en så kort tidsperiode med inntjening at om de virkelig har verdier, materielle og immaterielle, for 39,5 millioner bør Dagens Næringsliv finne opp en ny pris, for Gaselleprisen strekker rett og slett ikke til. At de skulle ha puttet så mye penger inn i selskapene finner jeg rett og slett usansynlig for serie- og paralell-oppstartere. (Husk at vi snakker om nettoverdi.) Det kan og nevnes at Norbrew da priser seg selv langt høyere enn det totalverdien av Haand blir, utfra det de skal være villige til å betale for 60%. Bare Voss Fellesbryggeri alene har vært omtalt i avisene som verdt 17,5 mill., og det før de hadde brygget en eneste dråpe.

Dette gjør at jeg også er skeptisk til om Norbrew faktisk har tilgjengelig de midlene de hevder «for å bygge kapasitet». Hvorfor skulle det være nødvendig med en så rask emisjon om de hadde penger på bok. Emisjonen ville vært lang lettere å selge om Haand allerede var en del av pakken og har de ikke frie midler vil de heller ikke være en god eier for Haandbryggeriet. Det en trenger langsiktig planer og rendyrking av konsepter, design og markeder, fremfor raske beslutninger for å tilfredsstille et behov i en paraplyorganisasjon, uten nevneverdig økonomisk styringsrom.

Samtidig er det selvsagt lett å skjønne at nåværende eiere av Norbrew å påberope seg disse verdiene og dermed ikke måtte «gi fra seg» mer enn 25–30 prosent av aksjene i emisjonen.

Omsetningen

100 millioner skal de nå i omsetning til neste år. Et særdeles hårete mål når Haandbryggeriet, som er den som bringer nevneverdig eksisterende omsetning til bordet, i 2014 hadde tidenes beste med 22 mill. og har en nedgang i produsert mengde i 2015. For å få opp tallet regner jeg med at alle statens avgifter er tatt med. Noe som er passe håpløst når det gjelder å få oversikt over hva en har mulighet til fortjeneste på. De bruker neppe samme metode når de skal regne prosentvis fortjeneste.

Jeg ser heller ikke bort fra at en teller store deler av fremtidig omsetningen flere ganger. Dette kan gjøres ved at en selger øl fra bryggeriene til Norbrew som så selger det videre til grossist og/eller detaljist. Slikt gjør at mer penger flyttes, men det blir ikke mer lønnsomt av at en da teller totalbeløp ved hver transaksjon mellom forskjellige AS-ene.

Kapasiteten

10 000 000 liter i året høres mer ut som tenk-på-et-tall enn faktiske beregninger. For å sette det litt i perspektiv: Dersom en brygger 365 dager i året må det brygges 27 400 liter hver dag. Om dette fordeles jevnt og vi antar at O & A kjører i gang med en kapasitet på 4 000 liter får vi en totalkapasitet på 16 000 i brygghusene og hvert bryggeri må brygge i snitt 1,7 ganger i døgnet. Med brygging 5 dager i uken, inkludert julaften og andre helligdager, vil en måtte brygge 2,4 ganger i døgnet. Det vanlige på håndbryggerier er 2–4 ganger i uken og ikke mer en doble batcher. Svinn og reduserte volum ved sterke øl er utelatt i alle disse regnestykkene og skulle det vært brukt i produksjonsplanlegging ville det vært naturlig å anta at en får ut ca. 85 prosent av fysisk kapasitet.

Samtidig er det ikke i brygghuset, men i gjæringskapasiteten flaskehalsen er på et bryggeri. Det er vanlig å regne med 18 dagers gjennomløpstid på et brygg og med 10 mill. liter vil en da ha behov for en samtidig gjæringskapasitet på ca 500 000 liter (10 mill x 365/18), noe jeg er overbevist om at de ikke har. Jeg har rett og slett ikke sett slike tall siden Henning Thoresene hevdet at Sagene skulle flytte all produksjon til et lite bryggverk i Oslo og brygge 24 timer i døgnet.

Største aktør

Selv mener Norbrew at de etter et kjøp av Haandbryggeriet blir landets største aktør innen håndbrygget øl. Dette er direkte feil. Størrelsen på en aktør blir målt etter hva som produseres og selges og ikke utfra en teoretisk (og oppblåst) kapasitet. Samlet var disse bryggeriene i fjor landets 12. største og 5 største innen håndverksøl, med 1/3 av produksjonen Hansa Borg Bryggerier rår over i Nøgne Ø og Austmann. Nå kan det selvsagt hevdes at Nøgne Ø og Austmann ikke kan regnes som håndverksbryggerier når det er kjøpt opp av HBB, men da vil en og slite med å regne Norbrew som det samme om de kjøper det omtalte svenske bryggeriet. Kapasiteten der er på størrelse med Mack og Aass sin samlede produksjon.

Konklusjon

Mye av hypen rundt håndbrygget øl kommer av Hansa Borgs oppkjøp av Nøgne Ø. Det kan dermed være naturlig å sammenligne med nettopp dette. Litt mer undersøkende journalister enn de som har formidlet for Finansavisen og Dagens Næringsliv i denne saken har der funnet at utfra hva som ble ført i regnskapet kunne en ekstrapolere til en verdig på 88 millioner for hele Nøgne Ø. (De har da ikke tatt hensyn til avtalen om at Kjetil Jikiun skulle jobbe et gitt antall år.) Å mene at tre bryggerier som knapt er i gang med å produsere øl da skal være verdt 45 prosent av et av landets best internasjonalt kjente merkevarer blir i mine øyne ikke annet enn tåpelig. I tillegg til dette står prisvurderingene av Haandbryggeriet og Norbrew heller ikke i forhold til hverandre. Tre bryggerier med minimalt med produksjon og kunder kan rett og slett ikke være verdt neste dobbelt så mye som en innarbeidet merkevare og et av landets best kjente bryggerier.

Finansavisen fikk heller ikke klart frem at handelen er ennå ikke gått helt i orden og kjenner jeg de ansatte i Haandbryggeriet rett håper de den skal stanse på grunne av manglende finansiering eller andre teknikaliteter. Hva som skjer de neste ukene vet vel neppe noen, men etter det jeg hører vil ikke den ølinteresserte delen av nasjonen bli spesielt nedstemte om handelen ikke går i orden.