Ø | Meninger

Remas beste venner

Remas bestevennstrategi har fått særlig har medfart i nord. Bildet er fra Ølhallen i Tromsø. Foto: Bernt Rostad/Flickr

Remas beste venner

Rema har valgt å satse på nye bestevenner, noe som har skapt furore i Nord-Norge. Mens deres nest beste venner er like bekymringsfulle.

Det sies at «kjært barn har mange navn», men det er vel ganske trygt å si at de nye kallenavnene på Rema 1000 som har dukket opp den siste tiden ikke virker veldig tilegnet et kjært barn. Ei heller en bestevenn. Kanskje som en spøk, men så er ikke bestevennstrategien til Rema 1000 en spøk. Folk frykter for jobbene sine hos de største bryggeriene fordi de mister hylleplass i potensielt 18 av 19 fylker.

Macks ølbryggeri har ropt høyest. Trolig fordi de har mest å tape, men å miste hylleplass i landets tredje største dagligvarekjede er ikke god business for verken Aass, Hansa Borg eller noen av de andre heller. Det er heller ikke bra for forbrukeren.

Alle de store industribryggeriene har – endelig vil noen si – innsett at håndverksøl er ikke bare trendy, men godt. Folk liker gode ting og betaler gjerne litt mer for det også. Godt utvalg av gode varer og om de er til gode priser i tillegg, er man i forbrukerhimmelen.

Bestevennideologien åpner ikke for noe forbrukerhimmel. Kanskje for de som kun er ute etter det billigste, men der har man First Price, Xtra, Änglamark og Lev Vel uansett.

«Jeg har ingen tro på at forandringene Rema nå gjør vil redusere vareutvalget» sier professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, Frode Alfnes til E24. Neivel. Rema snakker ikke om ‘å gjøre forandringer’, de sier de skal redusere vareutvalget. «Vi trenger ikke to typer salt potetchips eller to typer samme syltetøy», har konserndirektør for strategi og innkjøp i Rema 1000 Norge, Lars Kristian Lindberg, sagt til leverandørene, ifølge Aftenposten. Hylleplassen er der, så du får mindre mangfold, mindre individuell frihet og mindre forskjell, bare mye, mye mer av akkurat det samme.

Det Reitan-gruppen ikke har forstått, er det at folk er knyttet til sine lokale merker og identitet; Mack i Tromsø, Aass i Drammen og Hansa i Bergen. Så må man huske på at folk flytter på seg, men ønsker en liten dråpe hjemmefra for det. Ironien er at de som har slått et slag for «Æ», ikke har sett andres behov for «me», «mi», «vi» og «oss».

Se bare på hvordan en bydel i hovedstaden nesten gikk til krig mot ølnerdene, da sistnevnte stilte spørsmål ved å selge «ekte Oslo-øl» all den tid ølet ble brygget i Arendal (noe det fortsatt gjør) og hverken bryggverk – eller lokale å ha det i – var i bryggeriets besittelse månedsvis etter lansering av ølet. Da kan man tenke seg lokalpatriotismen når ølet faktisk har en historie og opprinnelse fra en bydel, by, fylke eller landsdel.

For det er akkurat dette bryggeriet, samt dets tidligere, lite troverdige frontfigur, som er Rema 1000 sine nest-bestevenner. Rema har allerede eierinteresser i øl som brygges i Sandefjord og Arendal, samt to bryggerier som etter sigende skal starte i Bryne og Bergen. Om strategien er det samme som med Sagene, holder det med et lite kontor i hvert fylke og en etikettmaskin som påberoper seg at ølet er fra samme fylke som bryggerikontoret ligger i, ikke nødvendigvis brygget der, men heller hos «Rema-bryggeriene».

For det er egentlig det som er mest irriterende; at det skal mer generisk pilsner-typer ut til folket. Ja, industribryggeriene lager generisk pilsnere de også, men de har stukket tåen inn i håndverksølstuen og laget sine versjoner av de mest populære øltypene. De har også startet sine egne mikrobryggerier. Småskalabrygg som utvider deres sortiment for oss litt viderekomne. Dette er hva vi mister, når Mack, Aass og HansaBorg mister hylleplass. Vi må ikke glemme at salg og distribusjon av håndverksølet fra Kinn er det Mack som står for, Aass har sitt pilotbryggeri, mens HansaBorg har ansvaret for Waldemars, Austmann og Nøgne Ø mot dagligvarehandelen.

Vi mister ikke bare ett og annet industribryggeri, men i tillegg seks håndverksbryggerier i samme slengen. Minst. Både Lars Kristian Lindberg og Mette Fossum Beyer i Rema 100 Norge har uttalt at kjeden skal tilknytte seg 19 småbryggerier. Det reiser endel spørsmål:

Så hvem er disse 19 bryggeriene?

Har de allerede kontakt med disse 19 bryggeriene?

Er det en strategi bak hvilke bryggerier som skal være med på den satsningen?

Skal de 19 representere hvert sitt fylke og vil ølen bli brygget i det fylket, eller ved bryggerier/ selskaper Rema har eierinteresser i?

Hvor mange øl fra hvert bryggeri er det de beregner å satse på?

Dette er spørsmål som Rema har fått tilsendt på e-post gjentatte ganger, men som de har valgt å ikke svare på. Ved henvendelse per telefon, setter de over til «den ansvarlige», men denne personen har jeg ikke fått i tale, da linjen har blitt brutt åtte -8- ganger. Åpenhet er tydligvis ikke en bestevenn det heller.

Vi kan bare gjette oss frem til disse 19, men at det er med stor sannsynlighet at Grans, Ladegaards brygghus (som brygges hos Grans), Det gode norske (som «brygges i Norge» – sukk!), Sagene (som brygges i Arendal) og hva enn Norske bryggerier ender opp med å bli (mest sannsynlig starte kontraktsbrygging i Arendal eller hos Grans i Sandfjord, før bryggerier i Bergen og på Jæren er funksjonelle), er de som blir nestbestevenner av Rema 1000. Altså det resterende vareutvalget eller «mangfoldet». Sorry, men tenna løper ikke i vann.

Reitan- gruppen kjøpte opp Lidl, etter at sistnevnte ble et treårig, økonomisk mareritt i Norge. Nå legger de opp til å selge like ukjent og kjedelig øl som det Lidl gjorde. Jeg er usikker om det er så smart. For til og med Lidl UK har slengt seg på håndverksøl-trenden, bare at de har nok innsikt til å satse på kjente merker, i tillegg til sine egne brygg.

Rema selger hundefôr fra kjente merker, men har også et eget merke på hundefôr. Det heter «Bestevenn».
De burde holdt seg til den «bestevennen». Og bare den.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises