Historier om et bryggerikonsern

Historier om et bryggerikonsern

Mikrobrygg er historiefortelling sa Eli Kari Gjengedal da hun begynte å jobbe for Norbrew. Dette er det absolutt noe i og derfor får dere her et knippe historier om nettopp Norbrew.

Før Norbrew ble en realitet jobbet noen av personene bak med et annet prosjekt. De tilbød små bryggerier å overta alle deres aksjer mot at disse fikk andeler i konsernet som skulle dannes. Konsernet skulle så ta seg av distribusjon, markedsføring, regnskap osv. Snodig nok valgte ingen bryggerier å satse alt de hadde bygget opp på noe så usikkert som planer fra mennesker de ikke kjente. Dette på tross av at salgsargumentet var at det skulle skapes «et Orkla for øl». Noe som i seg selv forteller hvor mye mer gjengen var interessert i penger enn selve ølbransjen, da det er nettopp disse gigantene de fleste av småbryggeriene kjemper mot. Prosjektets navn var forøvrig Pandora. Litt fornøyelig når en vet at det ikke bare godsaker som kom ut av den boksen/krukken.

Dermed ble løsningen å starte egne bryggerier og de gikk bredt ut for å skaffe penger til dette. Informasjonsmøtene for emisjonene beskrives som rene vekkelsesmøter. Det var ikke måte på hvor mye som skulle produseres, hvor mye penger som skulle tjenes og hvordan konsernet skulle vokse. Aass og Mack skulle passeres allerede i 2019 og fra 2017 skulle en gå med overskudd. En salgsmetodikk som er et stykke borte fra det resten av bryggeribransjen har drevet med. Dette ble imidlertid mer forståelig når deres tilknytning mot pyramidespillet Lyoness ble avslørt.

De tre bryggeriene som skulle produsere øl, og penger, for konsernet:

Northern & Co som ble etablert på den lille øykommunen Fedje, med brask og bram, og tilhørende tilskudd. Selve bryggeriet varte så lenge brygger og daglig leder orket å jobbe 10-12 timers dag og kjempe mot konsernledelsens innfall. Da de fikk nok ble produksjonen flyttet til Voss Fellesbryggeri, noe som førte til at produktutvikling ble så godt som ikke-eksisterende og det ser heller ikke ut til at det er så mange batchene som har vært produsert på Voss.

Voss Fellesbryggeri ble, som navnet tilsier, etablert på Voss. Navnet er så tett på de tidligere etablerte Voss Bryggeri at selv vossinger sliter med å skille dem fra hverandre. De er da ikke til å undre seg over at gjengen bak Voss Bryggeri var litt avvisende til invitasjonen om å slå sammen de to bryggeriene. Voss Fellesbryggeri er ellers kjent for å profilere seg i media med sine kjendis-aksjonærer. Dette hjalp ikke stort og bryggeriet er nå slått konkurs, blant annet med en solid gjeld til Tine for råvarer til Fjellsider.

Siste Sang (registrert som Oslo & Akershus Bryggeri) er det siste tilskuddet på bryggeri-stammen. Det tok sin tid både å etablere bryggeriet og å få ferdig lokalene. Ryktene sier at det var stillstand en solid periode fordi firmaet som stod for oppussingen ikke fikk betalt. Om dette er sant vet jeg ikke, men et byggefirma er i alle fall listet med pant på over 5 millioner i bryggeriet.

I tillegg rår konsernet over:

Fjellsider AS, som holdt navnet da Voss Fellesbryggeri produserte cider/sider på eplesaft fra Tine.

Bodø Aktiebryggeri, som ihht. Norbrew skal gi Bodø det bryggeriet de fortjener, så snart tilstrekkelig med lokale investorer legger penger på bordet.

Den Norske Krone, som er premiert for sitt design, produsert av andre og vanskelig å finne i butikkene. Ølet til Den Norske Krone er ikke produsert hos noen av søsterbedriftene.

Krone Økologisk pils kunne nok funnet seg en grei plass i markedet om ikke lanseringen hadde dratt så langt ut at de store bryggeriene hadde sine økologiske varianter på plass samtidig.

Tilbake til historiefortellingen. Her er noen historiene det humres og undres over i bryggerikretser:

I tillegg til historiefortelling dreier det å bygge opp en fast kundegruppe seg i stor grad om relasjoner. Spesielt mot utelivet. Flere innkjøpere på serveringssteder lurte derfor på hvorfor de fikk beskjed om at de ikke lenger skulle kjøpe inn Norbrews øl direkte fra det lokale bryggeriet, men måtte henvende seg til hovedkontoret i Oslo. Noe som neppe var en boost for salget.

Da Bryggeland gikk konkurs kjøpte Norbrew konkursboet. Noen uker senere skal det ha kommet en telefon til en av landets største bryggebutikker, og da også deres største konkurrent: «Unnskyld, dere kan ikke hjelpe oss med å få tak i litt humle».
Status for Bryggeland er nå litt uklar, men deler av selskapet skal være solgt videre.

Da et av bryggeriene måtte forsterke gulvet for å øke kapasiteten fant ingeniøren som skulle gjøre styrkeberegningene det noe tungvint å ta ferge til Fedje. Lokalbefolkningen lurer fortsatt på hvordan et lite bryggeri kunne ha råd til å sende en mann to turer i helikopter for å kikke på et gulv.

Det eksisterte en stund en blogg som skulle ta for seg det gode liv, men samtidig viet all oppmerksomhet til produkter under Norbrew-paraplyen. Denne er nå helt borte. Vistnok etter hardt press fra ansatte lenger nede i systemet, som ikke ville være med på slik ulovlig markedsføring.

Når det gjelder salg har vi neppe noen gang sett så mye jubel i sosiale medier over å få plassert en enkelt tappekran på et hotell. Til alt overmål tagget med #ipapils.

Noen på hovedkontoret hadde vist nok funnet ut at ca. halvparten av produksjonen skulle gå til butikksalg og den andre halvdelen skulle gå til uteliv. Hva som skjedde med informasjonen på veien er ikke godt å si, men det fortelles at dette førte til at store deler av produksjonen ble fordelt 50/50 mellom flasker og fat (keykegs). Noe som igjen førte til at det hopet seg opp med fat på lageret. Drikker du kun fra kran når du er ute på byen?

Norbrew sentralt bestemte seg for å arrangere ølfestival under Smalahovesleppet på Voss. Dette ble en komedie fra ende til annen. Bryggeriene ble i invitasjonen lovet bedre bevertning enn på noen annen festival, men denne så de aldri noe til. Markedsføringen var totalt fraværende og de som stilte opp var strengt tatt ikke interessert i øl. Midt under festivalen ble lysene slukket, og med det festivalen stoppet, for å gi Arne Hjeltnes rom til å boltre seg på scenen. Tilskuerne drakk da store mengder standardrisert pils fra stedets bar i stedet for å smake øl fra bryggeriene som var der for å markedsføre seg. To timer før festivalen var slutt begynte bandet som skulle spille senere på kvelden å varme opp. De fleste bryggeriene pakket da sammen og konstaterte at de ikke var i nærheten av å tjene penger på fadesen. Mens dette foregikk ble ledelsen i Norbrew tagget på sosiale medier under en bedre middag på et av stedets hoteller. Selvsagt med tilhørende dyr vin fra hotellets kjeller.

De som tok seg bryet med å sjekke Voss Fellesbryggeri sitt regnskap for 2016 lurte på hva bryggeriet hadde tenkt på da de investerte vel 100 000 i pyramide-cash-back-systemet Lyoness. Forklaringen kom da Bergensavisen begynte å grave i koblingene mellom Lyoness og Norbrew. De fant at flere av dem som hadde vært innom styret i Norbrew også var sentrale i Lyoness i Norge og at samtlige av bryggeriene hadde kjøpt andeler i systemet. En litt merkelig investering når en opererer i en bransje der all rabatt til privatpersoner er forbudt. Daglig leder i Norbrew, Steinar Knudsen, omtalte ellers disse koblingene som «en ikke-sak».

Kongstanken bak denne miksingen av bryggeri og pyramide var vist nok å få Norbrews merkervarer inn på finere steder som er knyttet til Lyoness. For å få det til kunne det nok vært greit å ha tendenser til eksport til land der slike knytninger er lovlige. Alt i alt sitter en igjen med spørsmålet om kjøp av disse andelene i Lyoness var til bryggeriene og aksjonærenes beste eller om dette kun tjente styremedlemmene som solgte dem.

Bergensavisen har også skrevet om rettssaken en tidligere ansatt i Norbrew satte i gang fordi han mente seg usaklig oppsagt. Her kom det frem en del historier Norbrew nok helst ville ha beholdt i sin indre krets. Blant annet at daglig leder har hatt en årslønn på rundt 1,7 millioner. Noe som er det doble av det ledere for bryggerier med dobbelt så stor produksjon som hele Norbrew-konsernet har.

Hvilken stilling Norbrew har i resten av bransjen kom ganske klart frem da det ble rene dugnaden for å hindre dem å kjøpe 60% av Haandbryggeriet. Dette ble gjort mens Norbrew gjorde emisjonen for oppkjøpet og den økte kapitalen ble brukt til andre prosjekter, eller muligens videre drift av eksisterende prosjekter. Svaret bør kunne leses ut fra  2017 regnskapene når disse blir offentliggjort.

Da oppkjøpet, som i realiteten ville gjort resterende aksjonærer i Haandbryggeriet maktesløse for Norbrews fremtidige påfunn, gikk i vasken uttalte Steinar Knudsen: «håndverksbryggeriene skjønner ikke sitt eget beste». Så langt ser det imidlertid ut til at de har valgt den beste løsningen.
2018 begynte med solide utskiftinger i nøkkelstillinger i Norbrew-konsernets bryggerier. Her er det som er listet i Brønnøysundregistrene til dags dato:

03.01.18          Jørn-Gunnar Jacobsen ut av Norbrews styre
01.02.18          Thorbjørn Theie ut av Norbrews styre
14.02.18          Daglig leder og bryggeimeste i Voss Fellesbryggeri sluttet.
27.02.18          Arne Hjeltnes ut av Norbrews styre.
27.02.18          Arne Hjeltnes ut av Northerns styre.
21.03.18          Arne Hjeltnes ut av Voss Fellesbryggeris styre.
14.05.18          Daglig leder i Siste Sang sluttet.
02.03.18          Arne Hjeltnes ut av Siste Sangs styre.

Ingen av disse styrene består nå av mer enn to personer. Arne Hjeltnes, som gikk hardt ut mot alle som var skeptisk til Bodø Aktebryggeri sin innhenting av folkeaksjonærer, uttalte at styrearbeidet i Norbrew stort sett ble jakt på finansiering.

Utfra 2016-tallene var Norbrew landets mest solide bryggeriselskap, med en egenkapital på 59 millioner. Ser en mer nøye etter finner en imidlertid at brorparten av egenkapitalen består av investeringer i og lån til datterbedriftene. Når så disse samlet hadde 11 millioner i negativ egenkapital i 2016 regnskapene ser det ikke like solid ut. Her hører det med at datterselskapene hadde ført 34 millioner i «immaterielle midler», hvorav 23 millioner er ført som «goodwill». Til sammenligning er Hansa Borg, med sine 5 millioner, eneste andre bryggeri som har ført nevneverdig på sistnevnte post.

Utfra tilgjengelige tall kreves det en temmelig brå økning i salg og inntjening og utfra tilgjengelige kredittvurderinger har det absolutt ikke gått rett vei i 2017 og 2018. Det er mulig vi får vite mer om en ukes tid, når regnskapene skal være tilgjengelige fra Brønnøysundsregistrene. Der blir det og spennende å se hvor mye «immaterielle midler» er endret, nå som det er avgjort at Lyoness regnes som et pyramidespill og dermed neppe er en investering en våken revisor godtar.

Det som er kjent av Norbrews fremtidige prosjekter er det nevnte bryggeriet i Bodø og whisky-produksjon i Northerns lokaler på Fedje. Om det er så smart å satse på et produkt som må ha 3 år på fat før det er salgbart når en stadig har likviditetsproblemer vil bare fremtiden vise.

Linker

BA om Norbrew (noe kan være bak betalingsmur)
BA om Lyoness (noe kan være bak betalingsmur)

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises