Øltanker 2018

Øltanker 2018

Det er den tiden igjen.  Tiden for oppsummering, og kanskje en liten titt i krystallkulen. Tiden for ettertanker, tiden for øltanker...

For oss som er litt-over-gjennomsnittet-interessert-i-øl har det vært nok et godt år.

Mest hyggelig er det kanskje å registrere at den jevne håndverksøl-kvaliteten har gått opp.  Det finnes færre brygg på markedet som har åpenbare feil, færre brygg som aldri burde vært sluppet ut på markedet.  Bryggeriene er blitt flinkere, kvalitetskontrollen bedre, og markedet tøffere.

Det tøffe markedet har også medført en viss bryggeridød.  Riktignok ikke så omfattende som det ble spådd for et år tilbake.  Samtidig kommer det stadig nye til.  Følger man med på den utmerkede bloggen http://anders.geekhouse.no/blog får man god oversikt over hva som rører seg.  Den årlige bokoppdateringen fra Knut Albert Solem er også flott lesning som gir nesten komplett oversikt, og bør ligge under mange juletrær i år.

Men det er nok mange som merker at ølmarkedet hardner til.  De store håndverksbryggeriene viser muskler og kjøper hylleplass i butikker og linjeplass i barer og restauranter.   Samtidig presser de prisene ned, noe de mindre bryggeriene ikke alltid har skuldrer til å bære.  I samtaler med de små bryggeriene kommer det ofte frem at flere sliter med stagnasjon eller nedgang i butikkmarkedet.  Et marked som fra før har svært små marginer.

Det blir ikke bedre av at bl.a. Gulatinggruppen erklærer priskrig.  Kanskje burde man heller slå et slag for at kvalitet faktisk koster, og at norsk håndverksøl enda ikke er så dyrt at en nordmann med normal kjøpekraft ikke har råd til det?

Så hvilke trender har vi sett i ølåret som har gått?

Ikke overraskende er NEIPA svært populært fremdeles, så populært at et hvert bryggeri snart har minst en på listen.  Mye er nok overhypet, men mye er også svært godt.  Salikatt sine NEIPA’er er et eksempel på hvordan det kan gjøres, og konkurrerer absolutt med Lervig, Graff og Amundsen om å lage svært bra øl i denne stilen.  Jeg tar ofte med en NEIPA når jeg plukker ut øl til smakinger jeg holder, fordi den er en fin inngangsport til humledrevne øl.  Ingen heftig bitterhet, tung maltsødme og sær smak, bare juicy, frisk og lettdrikkelig.  Så satser jeg på at deltagerne blir hektet og tør å utforske humleøl videre.

Den knapt to år gamle stilen Brut IPA (eller Champagne IPA, som amerikanerne kaller det) har ikke fått helt fotfeste enda.  Få bryggerier har brygget den, men jeg antar det eksperimenteres en del rundt om kring, og forhåpentlig får vi se mer til dem i løpet av 2019.  Helt på tampen av året slapp Lysefjorden Mikrobryggeri sin Brutal Simon, og ifølge Untappd faller den i smak blant ølelskere.

Kveikbølgen fortsetter.  Dessverre gikk en av ildsjelene bak kveikrevolusjonen, William Holden,  bort tidligere i år.  Hans arbeid med bl.a. Konnølfestivalen har vært med på å sette norsk bryggetradisjon og norsk gjær på verdenskartet.

Men kveiken lever videre, og Voss Bryggeri ser nå ut til å være det norske bryggeriet som har satser mest på det.  De leverer flotte og særpregete øl, som også fungerer utmerket som følge til norske mattradisjoner.

Min spådom (og ønske) er at vi får se mer av dette i 2019: At norske bryggerier utvikler det norske særpreget på sine øl.  At de i større grad bruker norske ingredienser som malt, humle, kveik, frukt, bær og urter.  Jåttå Gårdsbryggeri er et av de unge bryggeriene som satser mer og mer på dette, til og med egendyrket humle.  Sist jeg hørte fra dem var de i gang med å eksperimentere med øl tilsatt neper, – og det høres så sært ut at jeg gleder meg til å smake på resultatet….

Vi har en unik mulighet til å markedsføre et genuint norsk øl, og det blir spennende å se hva som kommer ut av dette.

Det er også mitt håp at flere norske bryggerier får oppmerksomhet ute i den store verden i 2019.  Kvaliteten på de beste norske ølene er i toppklasse og fortjener oppmerksomhet.  Lindheim, Eik&Tid, Kinn, Nøgne Ø, Haandbryggeriet og Lervig er noen av navnene ølnerder i Europa allerede nikker gjenkjennende til, men det er mye mer å gå på.

2018 var også det året der kvinner for alvor ble synlige i ølverden.  Det dukker flere og flere opp på smakinger, krankupp og foredrag, flere og flere blir hjemmebryggere, flere og flere nyter godt håndverksøl på utesteder.  Godt øl er heldigvis ikke lengre bare for middelaldrene menn med mye skjeggvekst og stor mage!

La meg få avslutte med et lite hjertesukk.

Håndverksøl står fremdeles for bare noen få prosent av ølkonsumet her til lands.  Det fortjener mye mer plass!

Så min oppfordring for 2019 er: Spre budskapet!

Inviter til smakinger, ta smaking og foredrag med i firmafesten, dra på bryggeribesøk, snakk om godt øl, del godt øl, skriv om godt øl, les om godt øl, spre kunnskap og entusiasme, dra folk med på ølfestivaler!  Be om ølanbefalinger neste gang du er ute og spiser, la restaurantene forstå at vi forventer like mye ølkunskap som vinkunnskap.  Spre det gode øls evangelium!

 

Amen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises