Øltyper

Det aller meste av ølet som produseres er undergjæret øl. Undergjæret øl gjærer langsomt (1-2 uker) ved mellom 5-10 grader, og lagres oftest i store tanker på bryggeriet. Gjæren faller til bunns i tankene. Tankene er derfor koniske i bunnen, hvilket gjør det enkelt å fjerne gjæren. Undergjæret øl smaker rent, er uten preg av gjæringen og er ofte lettere og tørrere enn overgjæret øl. Pilsnerøl, bayerøl og bokkøl er brygget ved undergjæring.

Overgjæret øl gjærer hurtig (3-6 døgn) ved omkring 20 grader. Gjæren samler seg under gjæringen oppå væsken. Ølet ferdigmodnes oftest på flaske eller fat. Overgjæret øl har som regel en sterkere aroma grunnet den varme gjæringen og er vanligvis fruktig, fyldig og komplekst, og av og til litt sødmefylt. Kjente øltyper som er produsert ved overgjæring er hveteøl, belgiske klosterøl, britiske ales, porter og stout.

LYS LAGER

Innunder denne type øl finner man den skandinaviske pilsen, som Hansa, Ringnes og Dahls, andre internasjonale lager som Heineken og Carlsberg, samt de gode tsjekkiske lager-øl som Budwar, Urquell og Staropramen. Den er lys i fargen – nærmest strågul – og kan ha en lett blomstrende duft eller en god aroma av humle. Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de forskjellige typene av lys lager – eller pils som vi kaller det i Norge.

Tsjekkisk pilsner

den klassiske pilsneren som kjennetegnes av bløtt vann og Saazhumlen. Gylden lys gul i fargen. Kraftig skum. Middels fylde.

Tysk pilsner

Lys til gylden gul i fargen. Godt skum. Lettdrikkelig og myk, godt humlet, med en bitter og tørr smak. Middels fylde.

Norsk og nordisk pilsner

Lettere utgaver av de tyske og tsjekkiske pilsnertypene, men likevel klart mer aromatiske og fyldige enn de internasjonale. Lys gul i fargen med lite skum. Liten til middels fylde.

Internasjonalt lagerøl

Lys til gylden gul i fargen. Lite skum. Lettdrikkelige og mindre fyldige, gjerne med innslag av mais og ris, dessuten mindre humle.

Dortmunder Export

Tørr og sterk med en litt mørkere gylden gulfarge enn den klassiske tyske pilsneren. Middels fylde.

Münchener Helles

Gyllengul, maltrik lager med god sødme og liten bitterhet. Middels fylde.

Amerikansk og asiatisk lagerøl

Meget lettdrikkelig med mindre fylde og smak enn det europeiske lagerølet. Ofte med et stort innslag av råfrukt som ris og mais istedenfor byggmalt. Lys i fargen og kullsyrerik. Lite skum.

MØRK LAGER

I denne kategorien kan man sette bayer og andre mørke lagertyper. Det som kjennetegner denne typen øl er at det har en brent malt som gjør den mørkere. Lett i smaken og kan minne mye om en vanlig lager i smak og opplevelse. Aass bayer og Samuel Adams Boston Lager er gode eksempler på denne type øl. Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de forskjellige typene av mørk lager

Wiener

Gylden, kobberfarget lager med en søtlig, litt karamellaktig smak. Middels fyldig og liten bitterhet av humle.

Märzen/Oktoberfestøl

Gylden, mørk gul, nesten rødlig i fargen, med en lett humlesmak og dominerende maltsødme. Middels fyldig.

Münchener dunkel/bayerøl

Mørk brun, gjerne rødlig, med god maltsødme og innslag av karamell. Mindre humlepreget. Fyldig.

Mørkt tsjekkisk lagerøl

Mørk brun, ofte nesten svart i fargen. Søt og maltrik med en anelse karamell i smaken, og med en enkel humlebitterhet. Middels til kraftig fylde.

Schwarzbier

Som navnet tilsier mørkt brunt, tilnærmet svart i fargen. Minner litt om det mørke tsjekkiske lagerølet, men er tørrere og mindre søtlig i smaken med mer røstet maltinnslag. Middels fylde.

Rauchbier

Kan være fra gylden gul til rødlig brun og mørkebrun i fargen. Duft og smak av røkt, søtlig malt har gitt den navnet. Middels bitterhet og middels fylde.

BOKK

I bokkølkategorien finner man en del typer juleøl, samt ølet som ble kåret til Norges best øl under en TV-sendt utdeling i 2011– Borg Bokkøl. Dette er en type øl som har lange tradisjoner i Norge. Det har blant annet blitt tatt i bruk som medisin og vært med på polferd med Fram. Den er mørk i fargen, og kan smake litt av karamell og malt.

LYS ALE

Hvis man skal prøve noe annet enn pils for første gang kan en lys ale være starten på en reise i ølets verden. Smaker og lukter lett av humle, og er generelt enkel i smaken. Dette er en type øl som du finner flest sorter av i England og USA. Den typiske engelske ølen Fuller´s ESB, Lervig Lucky Jack og BrewDog Trashy Blond er gode eksempler på en slik type øl. Øltypen er lys og har fint lett skum. Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de forskjellige typene av lys ale.

Engelsk bitter

Gylden, kobberfarget med duft og smak av humlearoma. Lite skum. Mindre søtlig, men lett fruktig i smaken. Tørr. Middels fylde.

Engelsk best bitter

Gylden til kobberrød i fargen. Lite skum. Lett fruktig, blomsteraktig og litt søtlig i smaken, med middels til kraftig bitterhet. Middels fylde.

Engelsk sterk bitter

Gylden til mørk kobberfarget. Middels skum. Kraftig og fyldig maltpreg, med fruktsødme og blomsteraktig humleinnslag. Middels til kraftig humlebitterhet. God fylde.

Engelsk pale ale

Gylden rød, gjerne kobberfarget. Lite skum. Maltrik duft med en middels søtlig og fruktig smak. Lettdrikkelig og med et begrenset innslag av humlebitterhet. Middels fylde.

India pale ale (IPA)

India Pale Ale er en type øl med mye humle både i smak og aroma, og skal etter sigene ha fått dette for at ølet som ble sendt til India fra England på seilskuter, skulle ha smak igjen når de kom fram. Her strides selvsagt de lærde, men hva betyr el det. Denne typen øl er nok kanskje for de litt viderekommende eller en som virkelig har lyst til å prøve noe nytt. Ægirs og Nøgne Ø’s IPA er begge gode valg. Ølet har en fin gyllen farge med et godt tykt skum.

Rød, grålig til kobberaktig i fargen. Lett skum. Dufter godt av blomster og humle. Kraftig og fyldig i smaken, en anelse fruktig med mye humlebitterhet. Skarp og tørr.

Steam beer

Opprinnelig en amerikansk variant som brygges på lagergjær, men med en overgjæret metode. Lys ravaktig til kobberpreget i fargen. Godt skum. Røstet og maltaktig i smaken, litt karamell, men også lett fruktig og med middels humlebitterhet. Middels fyldig.

Kölsch

Et overgjæret øl, brygget med en andel hvetemalt, som lagres over tid ved lav temperatur. Lys gylden farge. Godt skum. Lett og elegant i smaken, nesten vinøs. Lett sødme og middels humlebitterhet. Lite fylde.

Belgisk pale ale

Gylden mørk i fargen. Godt skum. Maltrik og litt karamellaktig i smaken, men også litt syrlig og krydret. Middels fylde.

MØRK ALE

Er som dere sikker skjønner en mørkere utgave av lys ale, og her finner du blant annet brown ale innenfor. Lervig Betty Brown, Nøgne Ø Brown Ale og Newcastle Brown Ale er sikre og gode valg når du har lyst å prøve deg på en slik. Nedenfor kommer en nærmere beskrivelse av de forskjellige typene av mørk ale.

Engelsk brown ale

Rødlig, gylden brun i fargen. Lite skum. Dufter malt og en anelse tørket frukt. Smak av karamell og litt brent konfektaktig sjokolade. Myk kropp og lett fruktig. Middels fylde.

Irsk red ale

Rødlig, kobberaktig i fargen. Tett skum. Ofte med lite kullsyre. God maltsødme i duft og smak, med et begrenset innslag av bitterhumle. Frisk og en anelse fruktig, med middels fylde.

Engelsk mild

Kobberaktig, mørk brun i fargen. Lite skum. Motsetningen til en engelsk bitter, mild og lettdrikkelig uten kraftig humledominans. Sødmefylt med preg av karamell, sjokolade, nøtter og tørket frukt. Middels fyldig.

Skotsk export ale

Ravaktig til mørk brun i fargen. Tett skum. Middels fylde preget av maltsødme, fruktig og et innslag av røstet malt, vinøs. Liten bitterhet.

Porter

Brun til mørkebrun, nesten svart i fargen, av og til også litt rødlig. Kraftig skum. En fyldig ale preget av kraftig maltsødme, sjokolade og røstet korn med innslag av fruktighet og god humlebitterhet. Middels fylde.

Irsk stout

Mørk, nesten svart i fargen. Tett skum og lavt innslag av kullsyre. Tørr i munnen med smak av røstet malt, sjokolade og kaffe. Middels til høy bitterhet. Lett til middels fylde.

Foreign stout

Mørk rødaktig til svart i fargen. Kraftig skum. En mer alkoholsterk stout, tidligere også kalt export, et brygg som ble eksportert. Tørr og røstet, maltaktig med innslag av karamell, litt syrlig, men bløt og rund. Middels til kraftig bitterhet. God fylde.

Sweet stout

Mørk rødlig, svart i fargen. Tett kremaktig skum. En søtlig stout preget av maltsødme, karamell og sjokolade. Myk og kremaktig, med lav humlebitterhet. Også kalt milk stout eller cream stout. God fylde.

Oatmeal stout

Mørk brun, nesten svart i fargen. Tett skum. Kraftig sjokoladeaktig og røstet maltaroma. Middels fyldig og lett fruktig, myk og lettdrikkelig, med god bitterhet.

Altbier

Opprinnelig en vellagret tysk ale. Kobberaktig, brun i fargen. Lett skum. Et middels fyldig, lett og friskt øl med høy humlebitterhet. Litt tørr og en anelse fruktig.

Abbey ale/belgisk brown ale

Brun og kobberaktig i fargen. Godt skum. Middels fyldig med smak av maltsødme, karamell og sjokolade. Også lett fruktig og en anelse krydret. Tørr og humlepreget i munnen.

Dunkelweissen

Mørk kobberaktig, brun i fargen. Kraftig skumtopp. Den mørke utgaven av tradisjonell tysk ufiltrert hveteøl, weissen. Lett røstet maltsødme med innslag av sjokolade og karamell. Fruktig og krydret, rund og sprudlende i munnen. Middels fylde.

HVETEØL

Det perfekte sommerøl. Frisk i smaken av blant annet sitrus, og passer ypperlig til fiskemat. Lys, ugjennomsiktig øl med et høyt fint skum. Erdinger og Nøgne Ø Wit er gode valg for denne type øl.

Hefe weissen/weissbier

Brygget med minimum 50 prosent hvetemalt. Lys, gulaktig og uklar i fargen. Tett skumtopp. Et ufiltrert øl. Kraftig, fruktig nese preget av banan. Frisk og lettdrikkelig, syrlig sitrus og kornaktig smak. Litt krydret. Middels til god fylde.

Kristallweissen

Den filtrerte varianten av tysk ufiltrert hveteøl, hefeweissen. Lys gul og klar i fargen. Godt skum. Lett og perlende i munnen, fruktig og litt tropisk krydret. Lite til middels fylde.

Belgisk wit/bière blanche

Brygget på store mengder umaltet hvete. Lys gul, nesten hvit i fargen med tett skumtopp. Uklar, ufiltrert. Dufter godt av pomeranskall og koriander. Tørr og sitrusaktig i smaken, myk og nesten vinøs. Liten til middels fylde.

PORTER/STOUT

Porter og stout kan være lette som Guinness eller tunge og smaksrike som Nøgne Ø Imperial Stout eller Ægir Natt Porter. De to sistnevnte går under betegnelsen Imperial Stout og Porter da de har en prosent på opp mot 10. Dette gjør at de får en mye fyldigere, rundere og en mer kompleks smak. En porter/stout er mørk som natten, med et lett beige skum og smaker av kaffe, sjokolade, karamell og brenthet forekommer garantert. En porter har mer røstet/brent malt enn en stout. Se også mørk ale.

BARLEY WINE

Beskrivelsen ligger i navnet – «byggvin». Ølet er vinøst, mye alkoholdunst og smaker av rosiner, dadler og mye annet. Dette er en øltype man må ha trenging for å smake, men anbefales på det sterke å prøve. Gå for en Ægirs Tors Hammer når du har lyst å prøve denne typen øl.

Belgisk ale

Lys Belgisk ale

Dette er lyse øl som lager og engelsk ale, men lukter mer fruktig og friskt enn de andre. Enda et perfekt sommerøl. Duvel og Leffe er gode eksempler på denne type øl.

Mørk Belgisk ale

En mørkere type av belgisk ale – overraskende nok. Har finner du trappistøl, og andre sterkere belgiske øl. Eksempler på gode øl i denne kategorien er Nøgne Ø Brun, Rochefort 10, Westmalle Dubbel og Leffe Bruine. De er rødlig gylden til kobberbrun i fargen. Godt skum. Ofte fruktig og kompleks i smaken, god sødme, fyldig og vinøs. Alkoholsterk og kraftig, brygget og gjæret med både over- og undergjær, ja, av og til også med spontangjær.

Belgisk Tripple

Ofte høy alkohol, fra 8 % og oppover. Sterk gjærkarakter, lett søtlig grunnet alkoholen. Aroma og smak mot krydder, litt marmeladepreg kan man også finne. Westmalle Triple er den “originale”, og kanskje det mest typeriktige, mens Nøgne Ø’s Tiger Triple og Kinn sin Bøvelen er absolutt gode valg.

LAMBIC

Dette er en særegen øltype som brygges Belgia. Det som gjør dette ølet så spesielt er at det ikke tilsettes gjær, men i stedet avkjøles i åpne kjølingskar slik at villgjær fra lufta blandes inn i vørteren. Ølet gjærer dermed «av seg selv», og slikt øl kalles derfor ofte for spontangjæret øl. På grunn av denne metoden får ølet en svært særegen smak. Ølet er surt med preg av sitron, epler og gjerne fjøs og skarp ost. Eksempler på lambic-øl er: 3 Fonteinen Kriek, Cantillion Kriek og Boon framboise. Nedenfor er det litt mer informasjon om denne type øl.

Lambic

Den klassiske grunnvarianten av spontangjæret øl. Forekommer både som ferskøl og vellagret øl (tre til fem år). Gylden brun til mørk i fargen. Svært lite skum. Ofte ufiltrert. Syrlig og fruktig i smaken, lett vinøs. Liten fylde.

Gueuze Lambic

Består av to deler ung lambic og én del vellagret lambic, som sammen gjærer på nytt i inntil ett år. Finnes både filtrert og ufiltrert. Mørk brun i fargen. Lite skum. Frisk og syrlig med en anelse sødme. Lite til middels fylde.

Kriek

Kirsebærøl, laget på ung lambic tilsatt saften fra mørke kirsebær. Ettergjæres i fire til 10 måneder, for deretter å lagres i minst ett år. Mørk rød i fargen. Vanligvis ufiltrert. Lite skum. Tørr og syrlig med god kirsebærsmak. Vinøs.

Du finner oppdaterte øltyper og definisjoner hos Norbrygg

Kilder
Øltypedefinisjoner skrevet av Espen Smith
Wikipedia