Månedens ølblogg – Det gyldne øls kommandørskab

Ølportalen ønsker å sette litt fokus på alle som blogger om øl i Norge, og den 15. i hver måned vil vi presentere Månedens ølblogg.

Månedens ølblogg – Det gyldne øls kommandørskab

Denne måneden presenterer vi Det gyldne øls kommandørskab, med undertittel/webadresse «Beer is the new wine»:

Navn:

Knut Haaland Grøttland m.fl.

Det er 3-4 stk som bidrar med anekdoter og fortellinger en gang i blant. «Hverdagen» tas av meg, Knut.

Alder:

25-27

Ølblogg:

Det gyldne øls kommandørskab

Knut Haaland Grøttland

Knut Haaland Grøttland

Hvor lenge har dere vært interessert i øl og hvordan startet interessen?

– Personlig har jeg alltid vært nysgjerrig på nye smaker, men tilgjengeligheten på øl ut over industripils var særdeles dårlig i Nord-Norge på tidlig 2000-tall. Det som var tilgjengelig ble dog smakt, og notater ført. Da jeg flyttet til Trondheim i 2008, og startet å jobbe i bar på Studentersamfundet ble jeg kjent med de andre som av og til også bidrar på siden, Marie, Julie, Magnus og Sindre, for å nevne «de hyppigste». I Trondhjem var det bajerøl og Guinness i kranene – woho! Etter hvert dukket også Jacobsen Original Dark Lager opp på hyllene, den på 5.8%. Til 59 kroner for 750ml i Daglighallen ble det en inngangsport for mange til øl med smak. Nærheten til Svenskegrensen gjorde det også mulig å prøve ut alle de tilgjengelige ølene på Systembolaget, som var betydelig billigere enn på Vinmonopolet. I 2008 synes jeg nemlig at det var meget heftig å betale over 50-lappen for en øl på pol/butikk. Jeg erindrer Samuel Adams’ Honey Porter som en favoritt. Frelst ble jeg nok av Sierra Nevada Extra Torpedo IPA. Før året var omme hadde jeg blitt ansvarlig for ølpuben, Daglighallen, på Studentersamfundet. Vi begynte å eksperimentere med de forskjellige ølene tilgjengelig gjennom Vectura, men det var vel i hovedsak bare vi selv som kjøpte og drakk det. Etter å ha funnet begrensningene hos Vectura begynte vi å bestille øl fra Nøgne Ø’s portefølje, både deres egne og importutvalget. Magnus maste helt til de kom opp og monterte tappetårn, og vi ble således de eneste ved siden av Den Gode Nabo som kunne tilby Nøgne Ø og Mikkeller fra fat, etter at Kafè Filter dessverre stengte. Dette var meget effektivt, både i forhold til å dele ut smaksprøver på spennende øl, samt at fatølet kunne selges til en langt hyggeligere pris enn flaskeølet, både til oss selv og kundene. Etter dette gikk det slag i slag, både for oss og for mange andre. På «privaten» ble Norge etter hvert «for lite», og alle i vennegjengen begynte å kjøpe med hjem store mengder spesialøl fra kontinentet og USA i forbindelse med ferie- og studie-reiser. Ratebeer var guiden. Gjennom felles-smakinger av disse ølene tok vi nok interessen til nye høyder, og det var mange i denne gjengen som sto bak Ølfestivalen på Samfundet i 2012 (ikke den årlige rølpe-øl-festivalen, that is). Bloggen kom til for å koordinere ølsmakinger og øl-middager, informere om nyheter i Daglighallen, samt å holde en viss oversikt over hva vi hadde inntatt, tidlig i 2010.

 Hva er deres favorittøltype(r)?

– Når man først fikk blod på tann gikk man jo veien innom alle ekstremene. Lenge tronet nok humlesterke IPA’er på tronen for min del, men nå foretrekker jeg nok en godt voksen Barleywine, ja og syrlige Krieks er nydelige. Har også fått sansen for godt humla, men alkoholsvake øl – pale ales på 2-4%. Klager dog ikke hvis noen serverer meg en tørrhumlet Saison.
Hvis jeg skal koste på meg å snakke for andre, kan det vel se ut som at den kvinnelige delen av gjengen foretrekker litt søtere øl enn gutta, gjerne med vaniljetoner fra fatlagring. Øl lagret på/med sedertre er ofte fantastiske.

Når startet dere å blogge om øl?

– Vi startet som nevnt bloggen tidlig i 2010, men det gikk mest i å koordinere matlagingskvelder og etter hvert, øl som kunne passe til maten vi skulle lage. Rundt 2011 ble det vel mer utelukkende ølrelatert stoff, som favnet utenfor det tidligere utpregede interne preget den hadde i starten.

 Hva skriver dere om?

– Det artigste er jo å skrive om cafeer, restauranter, byer, bryggerier, politikk eller lignende, men det er jo ikke noe man alltid har anledning til å gjøre. Kjappe ølanmeldelser er det nok mest av, både som et «arkiv» hvor vi kan se hva vi har smakt og hva vi syntes (til sammenligning neste gang man drikker ølet), og som en norskspråklig informasjon til leserne, kort, konsist og med et bilde. Nylig publiserte jeg et par innlegg om bryggeripuber i Berlin – forøvrig en spennende ølby hvis man vet hvor man skal lete. Akkurat ølanmeldelse-biten ble intensivert etter at Helsedirektoratet provoserte oss noe voldsomt gjennom sin lite pragmatiske håndhevelse av loven – så vi gjør det litt på trass også. Som alle forskere vet, er informasjon og kunnskap roten til alt godt her i verden. Ellers lyser vel de øvrige innleggene av at vi alle sammen er sånn passe misantropisk, og kritisk til de store aktørene i mat og drikke-bransjen, med glimt i øyet selvfølgelig. Alle bidragsytere kan skrive hva de vil. Før jul skrev jeg et lengre innlegg om en fjelltur og ørretfiske. Øl og ørretfiske er forøvrig en kombinasjon som anbefales.

Fra venstre: Sindre, Knut og Marie

Fra venstre: Sindre, Knut og Marie

Hvor ofte publiserer dere artikler/anmeldelser?

– Annenhver dag er vel en akseptabel rytme for anmeldelser. Annet stoff mer sporadisk – inspirasjonen er noget variabel og kildetilfanget uforutsigbart.

Hvor mange lesere har dere i løpet av en måned?

– Ca. 180-200 mer eller mindre unike hits hver dag. Det blir vel noe slikt som 5500-6000 i måneden. Totalt nærmer vi oss 100.000, uten at det er noe vi bryr oss så veldig mye om.

Har dere et mål med ølbloggingen?

– Mål og mening svinger nok litt med vind og vær, men både «arkiv-funksjonen», at det er norsk informasjon som kommer opp når du googler et øl-navn, samt det lille sparket til øvrigheten er relevante. Å informere om tilgjengelighet og pris er jo også kjekt, vil jeg tro. Hvis jeg skulle ha en personlig agenda/mål måtte det være å kjefte nok på de skrøpelige Bunnpris, Prix og Rema-butikkene i Trondheim, slik at de tar inn drikkende øl. Det hadde ikke skadet om de også begynte å føre skikkelig mat. Målet er veien, eller noe slikt.

Skriv en kommentar