Mellom stor og liten i Egersund

Dette vekker selvfølgelig nysgjerrigheten til Ølportalen, som har besøkt Egersund. Der vi fikk en prat med Harald Berentsen – mannen som står bak Norges sterkeste øl – uten å være ekstrem av den grunn.

Sesongøl

I etasjen over ølutsalget som er førsteinntrykket til alle som besøker Berentsens Brygghus, er det klassisk pub med peis, brunt lær og messing. Harald Berentsen står midt i rommet og forteller om bryggeriet. Rutinert går han igjennom PowerPoint-presentasjonen mens publikum får servert smaksprøver sammen med ølhistorikk og litt om filosofien til bryggeriet. Om sesongøl, for eksempel, som er en av Berentsens fanesaker – det at kundene skal få et forskjellig øl til hver årstid og ikke bare til jul og kanskje sommer.

– Her vil vi være på tilbudssiden. Når vi kommer med et nytt sesongøl skal butikkene ha anledning til å levere restpartiet fra det forrige sesongølet tilbake til oss. Vi liker at ølutvalget varierer med årstidene, akkurat som matvarene gjør.

Berentsens siste sesongøl, «Jaktpils», ble lansert til høstens jaktsesong men da jakten var over og ølet skulle trekkes tilbake, var det mange som var svært misfornøyde og det ble da besluttet å gjøre dette til et helårsøl i stedet.

Matmatch

En annen viktig målsetning for Harald og Berentsen-teamet er balanse mellom øl og mat.

– Vi er opptatt av at øl skal være harmonisk og gå godt sammen med mat. Det er ikke noe problem å kjøre på med masse humle og spesialmalt i et øl, men det er ikke alltid at det passer så bra til det man skal spise.

Matentusiasmen har også gitt liv til andre produkter. Selv om det er øl som står i forsetet, er ikke bare brygg som er på menyen denne kvelden – også en «lavalkohol»-snaps (21 %) laget spesielt til sushi blir delt ut sammen med laks i soyasaus. Harald har et lidenskapelig forhold til mat og drikke, og sine egne tanker om Egersunds-bryggeriets bidrag til det norske matbordet. I tillegg er det ikke vanskelig å se at Berentsen også kan tenke butikk – å lage en «snaps» med alkoholstyrke som også serveringssteder med kun øl- og vinbevilling kan ha på menyen, er nok ingen dum ide. Men øl er altså hovedfokus.

– Mange sier at «øl er den nye vinen», og det har de nok rett i. Vi brygger mye øl som er basert på tradisjon og som folk er vant til, mens vi også ønsker å utfordre litt i forhold til smaksrikhet. Våre øl er ikke «ekstreme», men vi respekterer dem som vil eksperimentere mer og gå andre veier, slik vi ser den nye trenden er. Og som med vin, er det viktig å tenke at dette skal passe til mat.

En liten lagerprodusent

Berentsens Brygghus egentlig er å betrakte som et mikrobryggeri i forhold til volum, er det likevel er det de lette lagerølene som utgjør stammen i bryggeriet, noe som synes godt i ølutsalget i første etasje.

– Som sagt har vi stor respekt for dem som ønsker å være med på den nye trenden der smaksrike øl og eksperimentering er i fokus, men vi vil gjøre ting på vår egen måte og utvikle oss i den retningen vi føler er best for bryggeriet som helhet, og ikke bare følge trender i markedet. Norsk øl har blitt stort etter hvert og vi føler det er plass til mange forskjellige innfallsvinkler.

Berentsen er dessuten full av lovord om Bryggeri- og drikkevareforeningens Petter Nome, som han mener har gjort en kjempejobb med å forene partene i bransjen, både store og små. Og når man har en fot i begge leire slike Berentsens Brygghus på mange måter har, merkes nok dette mer enn ellers.

Et hint av det ekstreme

Ikke ekstreme? Men dette er jo tross alt bryggeriet som har brygget Norges sterkeste kommersielle øl, «Stelliger Divum»? Ut fra ingensteds, fra et bryggeri der hovedsortimentet er butikkøl, fikk øl-Norge plutselig en ultra-tungvekter fra Egersund i 2010. Smaksbomben av en juleøl ble brygget første gang på 15 % og ble løftet til hele 19 % påfølgende år, som betydde norgesrekord i alkoholstyrke. Hva var tanken bak dette? Harald humrer litt når Stelliger Divum kommer opp i samtalen, vel vitende om at mange reagerte på denne.

– Jeg ønsket meg rett og slett en øl som kunne fungere til kaker og dessert til jul, i stedet for dessertvin. Vi jobbet lenge med denne før vi fikk den til, og hvert års batch er litt forskjellig. Om noen år vil vi nok arrangere «vertikalsmakinger» med flere årganger av denne, for å se forskjellene og hvordan den har utviklet seg. Det spesielle med denne er at den først er brygget som lagerøl, mens champagnegjær tar over mot slutten og sørger for at den sterke smaken og alkoholen kommer fram.

Naturlig nok er også Stelliger Divum det mest eksklusive ølet til Berentsen, og hvert år blir det ikke produsert i større opplag enn 2000 halvlitersflasker. Harald forteller at James Watt fra BrewDog pleide å komme inn til Egersund med båten sin da han drev med fiske tidligere, og de to utviklet etter hvert et vennskap over øl – som så mange andre. Og selv om det er noen mil mellom Berentsens noe trauste stil og BrewDogs postmodernistiske aggro-markedsføring, har kanskje noen ideer blitt utvekslet i sene nattetimer likevel?