Dommerdag

I en helt ordinær leilighet i Bergen avgjøres aspirerende hjemmebryggeres konkurranseambisjoner i 2013. Ølstilene som skal dømmes for kvelden er «internasjonal lager» og «tsjekkisk pilsner», to typer lyse lagerøl. Stuebordet er fylt med glass, dommerskjema, penner, vannmugger og tørre kjeks. Munnen må renses mellom ølene, og få ting gjør jobben så bra som kjeks og vann. Midt på bordet fungerer en blomsterpotte av keramikk som skyllebøtte; dommerne heller konsekvent ut smaksprøvene sine etter at de har drukket akkurat nok til å gjøre seg opp en mening om ølet de vurderer. Ølet bør nemlig helst svelges, for å bedømme egenskaper som kullsyrenivå og bitterhet på en optimal måte. Og da blir det promille etter hvert, som skal holdes så lavt som mulig. Øldømming er vel så mye disiplin som moro.

Ikke som å blogge

Kristoffer Seivåg (24) har drevet med ølsmaking og blogging en stund, og er i tillegg aktiv på nettstedet Ratebeer.com. Å vurdere øl er derfor ikke nytt for ham, men Norbryggs øltypedefinisjoner er en ganske annen utfordring. «Denne var ikke lett», sier han og titter opp fra glasset han har hatt nesen nede i en stund. «Jeg finner ingen konkrete feil, men har den nok humlepreg til å være en typisk tsjekkisk pilsner?» Han løfter glasset og ser på farge og klarhet. På skummet. Er det kraftig nok? De andre dommerne snuser nærmere i glassene sine. Flere ganger. Rolf Steinar Haugen (33) er helt fersk som dommer og har kun Norbryggs dommerkurs i bunn for sine vurderinger, sammen med egen interesse for øl. Han tar en liten slurk, lar ølet gli rundt i munnen en stund og svelger. Konsentrasjonen er tydelig. «Nei, jeg tror du har rett – man kjenner liksom ikke humlen i det hele tatt her – i forhold til for eksempel Pilsner Urquell (arketypisk tsjekkisk pils, journ. anm.) er den jo nesten helt borte.»

Hundeshow

Til NM skal man nemlig brygge etter ferdig definerte «maler» (klasser) på hvordan forskjellige øl skal være. Nesten som på hundeshow, der det er om å gjøre å vise fram perfekte eksemplarer av en rase.  Vanskeligere enn man kanskje skulle tro, fordi dømmingen ikke er etter ens egen smak, men etter hvor nært et øl er opp til forhåndsoppgitte spesifikasjoner. Dette er ofte den aller største utfordringen for mange, og det som skiller øldømming fra «øltester» av forskjellig slag. Og kanskje særlig for kveldens panel, som vanligvis har favorittene sine innen smaksrike øl som IPA og imperial stout. Men det hjelper å rådføre seg med hverandre, og Norbryggs detaljerte typedefinisjoner gir et godt bilde av hvordan et godt, typeriktig øl skal være. Flere av dommerpanelet har dessuten i forkant trålet butikker i Bergensområdet på jakt etter kommersielle eksempler på stilene som skal dømmes. Et godt referansegrunnlag må til.

Lyst men vanskelig

«Denne falt helt igjennom», sier dommerleder Stian Krog (37) og tømmer ut glasset i skyllebøtten mens han ramser opp flere åpenbare feil: diacetyl (en slags smør-aktig aroma) og såkalt DMS (lukt som minner om kokte grønnsaker eller hermetisk mais) er de store synderne som lager usmak i denne ølen. Disse er også gjengangere i særlig lyse øl, der bryggefeilene vanskeligere skjules. I sterkere og mer smaksrike øl drukner «usmak» lettere i store mengder humle, høyere alkoholprosent og kraftige maltsorter. I de lyse, lette ølene er det altså lettere å finne bryggerfeil. Det noteres flittig blant panelets deltagere. Selv åpenbart dårlige øl skal gis konstruktive tilbakemeldinger om hva som er galt – og ikke minst hvordan ølet kan bli bedre – uten å bli avfeid med sleivete kommentarer på dommerskjemaene. Men særlig mange poeng blir det ikke på ølen som går i skyllebøtten.

Bergens dommerdebut

Norbrygg har arrangert NM i hjemmebrygging i mange år, men det er først i det siste at Bergen har hatt store deler av dømmingen. Interessen for øl og brygging øker stadig i byen, som har fått et lite bryggeri, tre selvbryggende restauranter og til og med sin egen ølfestival bare i løpet av fjoråret. I tillegg har hjemmebryggerbutikken Vestbrygg, som nå har blitt omkring halvannet år gammel, vært en sterk katalysator på området. Så stor var interessen for å utdanne seg til øldommer at Norbryggs dommerkurs tidligere i vår ble fulltegnet i løpet av ett døgn. Og ventelisten på neste kurs er lang.

En god en

Den fjerde og siste dommeren for kvelden, Arve Solli (30), smatter fornøyd. «Denne var veldig fin og balansert», sier han og tar en liten slurk til, bare for å være helt sikker. De andre nikker. Høye poengsummer blir notert. Tørre kjeks av typen «Kaptein» (en klassiker, kommenteres det rundt bordet) knaskes kjapt og skylles ned med vann før neste øl kommer på bordet. Det er liten tid til koseprat hvis man skal komme igjennom kveldens rekke. «De første ølene er vanskeligst», kommenterer Rolf Steinar; «det går lettere når man har noen å sammenligne med».

Stigende popularitet

Interessen for å prøve seg i NM har steget i takt med den generelle mikrobryggeribølgen de siste årene. Norbrygg registrerte i fjor 308 deltagende brygg fordelt på 8 konkurranseklasser, som var rekord fra året før. Og som igjen var rekord fra året før der igjen. Kanskje ikke så rart, siden både øl, mikrobryggerier og brygging får mer oppmerksomhet i media enn noensinne tidligere. I tillegg er premien for å bli kåret til «Årets Hjemmebrygger» intet mindre enn å få brygge ølet sitt hos Norges kanskje mest anerkjente mikrobryggeri, Nøgne Ø i Grimstad. Tittelen er med andre ord svært prestisjetung i hjemmebryggerkretser.

One for the road

Når dømmingen er ferdig og kvelden lir på henter Stian, som er vert for kvelden, fram noe mer smaksrikt brygg til panelet. Etter mange lyse lagerøl er det godt med noe sterkere «snopeøl» før folk må skille lag. Det har vært en krevende kveld på mange måter, men dommerne er fornøyde med innsatsen – ikke minst fordi det har vært mye å lære og en god erfaring. Og hvis man skal dømme etter denne dømmingen, blir det nok ikke siste gangen øl faller under hammeren i Bergen.