Ukens anbefalte øl – Guinness

Jeg er ikke noe flau over å innrømme det. Jeg liker Guinness!

Joda, jeg anbefaler gjerne Guinness. Både fordi jeg liker det, og litt av nostalgiske grunner. Sett bort fra enkelte real ales på britiske puber var det Guinness som virkelig åpnet mine øyne for annet øl enn pils.

Guinness har blitt godt markedsført og siden det kom på markedet i 1759 har det blitt en internasjonal suksess nesten uten sidestykke. Godt hjulpet av en god historie og et estetisk nydelig øl. I Norge ble Guinness importert av Ringnes allerede i 1994 og ved hjelp av Ringnes’ omfattende salgsapparat fikk ølet en rask og bred distribusjon både i norske puber og dagligvareforretninger.

Et par av de mest seiglivede mytene om Guinness går på at ølet må spises med kniv og gaffel og at en pint/halvliter er et måltid i seg selv. Begge mytene er selvfølgelig feil. Guinness er et lett og lettdrikkelig øl med færre kalorier enn en vanlig pils. Det har også lavere karboneringsgrad noe som gjør at det ikke fyller opp magen med gass.

Selv om ølet er forholdsvis alkoholsvakt har det både fylde og smak. En lett røstet smak med en silkemyk munnfølelse. Guinness passer godt til mat og går fint både til lette og litt tyngre retter. Selv synes jeg den er god som tørstedrikk, eller aller helst som akkompagnement til en mild irsk whisky.

Så hvordan får Guinness det kremaktige og karakteristiske skummet fra sitt boksøl? Svaret er nitrogen. I hver boks med Guinness finnes en liten plastkule med nitrogen. Når boksen åpnes synker trykket i boksen raskt, gassen presses ut av et lite hull i plastkulen og skaper en kjemisk reaksjon med ølet. Resultatet blir det kjente, kremete Guinness-skummet.

Guinness finner du i de fleste norske dagligvareforretninger.