Haand Internasjonale Ølfestival!

Ølentusiaster, ølelskere, ølbryggere og ølnysgjerrige fra hele Europa møttes i helgen i Drammen. Hvorfor? Intet mindre enn Haandbryggeriets «Haand Internasjonale Ølfestival» 2013.

Haand Internasjonale Ølfestival!

Ølportalens utsendte medarbeidere skåler for HaandFestivalen

Drammen er byen som har gitt oss Norges eldste eksisterende bryggeri og den som for tiden har landets kanskje beste fotballag. Drammen har fostret kulturpersonligheter som Johan Halvorsen, Triztan Vindtorn, Herodes Falsk og Helene Sommer. Drammen har også en pittoresk elvebredd og er knutepunkt for mye samferdsel i regionen. Men for oss som er glade i øl er det særlig en ting som er stas med Drammen: den er vertsby for HaandFestivalen!  Fjorårets festival var en kjempesuksess, og årets festival hadde på forhånd både lovet kortere køer, større uteplass og ikke minst: flere stands. Det var altså med høye forventninger Ølportalen satte kursen mot «Buskeruds Venezia» for å delta på gildet.

Sjefen og festivalen

Ole Richard Lund, som til vanlig figurerer under tittelen «ølpusher» (salgssjef) hos Haandbryggeriet, er festivalens primus motor og koordinator. Etter flere ukers intense forberedelser og lange dager virker han småsliten men høyst fornøyd der han beveger seg rundt på festivalområdet, hilsende til høyre og venstre. Og ikke uten grunn: festivalen har absolutt ekspandert etter den spede starten i fjor, og her hadde ikke Drammenserne kommet med tomme løfter om forbedringer. Alt de hadde lovet på forhånd var på stell.  Ølportalen opplevde f.eks. knapt å måtte stå i kø en eneste gang i løpet av hele lørdagen dersom man ser bort i fra køen ved bongesalget. Ellers virker logistikken knirkefri. Folk vandrer smilende fram og tilbake mellom bord og ølstands med glassene fulle av brygg i forskjellige farger. Bryggere tapper, skifter fat og småprater med interesserte, nitidige notater skribles iherdig av ølnerder, glade øldrikkere forsyner seg godt av sine favoritter og nysgjerrige noviser i håndverksbryggets verden stikker undrende nesen i glassene og diskuterer lukt, smak og konsistens.

HaandFestivalsjef Ole Richard Lund

Haand Ølfestivalsjef Ole Richard Lund

Snakkiser og bryggeriflora
I år var hele 15 aktører fra med på festivalen, og selv om to svenske bryggerier ble forhindret fra å bli representert og Tollvesenet gjorde seg vanskelige med det italienske bryggeriet Birrificio Toccalmatto (slik at de endte opp med kun ett øl igjen å servere), var det mer enn nok å velge mellom. Alle festivaler har sine «snakkiser», og årets HaandFestival er intet unntak:

Det nærmest folkeskye, men kritikkerroste mikrobryggeriet Närke hadde stilt opp en stor stand og i år – som i fjor – tiltrakk deres eksperimentelle øl «Bäver» mye oppmerksomhet. Ikke så rart, i og med at ølet kun blir servert på festivaler, tappetårnet er utformet som et pissoar, og brygget er smakssatt med en spesiell kjertelsaft fra beveren (som i gamle dager ble brukt som parfyme). Generelt er altså et øl man ikke kan forholde seg likegyldig til. I tillegg hadde Närke funnet fram et fat av deres smått legendariske Stormaktsporter fra 2007, som selges i små porsjoner. Målet var nok at «alle skal få», og mange stiftet nok bekjentskap med denne ølen for første gang på festivalen.

Godt med plass til både drikke, mat og notatskriving

Godt med plass til både drikke, mat og notatskriving

Men Närke måtte slåss om oppmerksomheten med flere andre: i nærområdet fant man vertskapets stand, Ægir og Lervig, som begge hadde nyheter å by på: Lervig lanserte sitt nye lettøl «Johnny Low» – en amerikansk pale ale på 2,5 % med masse humlearoma og en god dose bitterhet. Akkurat her har bryggemester Mike Murphy & co været på sin side – utenfor var det strålende solskinn og temperaturen i bakgården (der man både kunne gå på do og røyke, hvis man hadde hang til det) var optimal for å nyte lyse og lette øl.

Ægir, som hadde standen sin ved siden av to billedskjønne så vel som enorme 7000-liters eikefat (som nå huser surøl fra Haandbryggeriet), hadde også en av de store snakkisene å by på. Ølet? «Aquatosk» – en variant av deres doble IPA «Ratatosk» på 9 %, lagret på bourbon OG akevitt-fat. Resultatet er en vanvittig fat-overdoset øl med en kraftig humlet IPA som bakgrunn, og dette «ekstreme» ølet var gjenstand for mange morsomme grimaser og kommentarer fra folk festivalen igjennom.

Store tønner, små bryggerier

Store tønner, små bryggerier

I den andre enden av spekteret høstet De Struise Brouwers fra Belgia mange ovasjoner for sin blonde lette øl Weltmerz på bare 3 %, som fikk en utrolig frisk og syrlig karakter igjennom å ha vært utsatt for hele 2 år på Burgunder-fat. En vårlig «session»-favoritt for mange og en av de store overraskelsene fra årets festival.


Spesialiteter og samarbeid

Flere av de sterke ølene tiltrakk seg naturlig nok oppmerksomhet, og lager særlig oppstuss blant interesserte som ikke er så vant med høye alkoholprosenter på øl. Menno Olivier fra nederlandske De Molen (som mest på gøy har laget et «fantombryggeri» for seg selv ved navn Merciless Brewing) serverte «Epitaph»; en såkalt Eisbock på hele 19 %, og britiske Magic Rock’s doble IPA ved navn «Un-Human Cannonball» må vel med sine 12 % sies å være ganske ekstremt til engelsk øl å være. Årets store samarbeids-snakkis var imidlertid «European Sour Blend», et surøl på 6 % som er en blanding («blend») av forskjellige brygg fra Haandbryggeriet (Norge), Picobrowerij Alvinne (Belgia), De Molen (Nederland) og LoverBeer (Italia). Ølet, som kun nylig har blitt tappet på flaske, er blendet av Menno Olivier fra De Molen, som også stod for serveringen på festivalen.

Beer - Connecting People

Beer – Connecting People


England og verden

Selv om det var bra trøkk på alle bryggeristandene, ble de engelske representantene mye besøkt, kommentert og rost: den engelske håndverksbryggeri-scenen – vel og merke den «nye» kulturen som ikke hovedsakelig brygger kun tradisjonsbrygg – er virkelig i vinden om dagen. Andy Smith fra Partizan Brewing kunne fortelle at antallet bryggerpuber bare i London har mer enn doblet seg bare i løpet av 2012/2013 og at nye øltyper og eksperimentell brygging nå virkelig har kommet i vinden, flere år etter at skotske BrewDog banet veien med sine media-stunts. Og nivået var upåklagelig; både Magic Rock og Partizan fikk godkjent-stempelet fra mange kresne ølnerder på festivalen og solgte seg tom for flere sorter. Særlig Partizans mange lettdrikkelige, men særdeles smakfulle saison-varianter ble tatt godt i mot, og gutta bak bryggeriet var tilfredse med å få spre godt, engelsk øl til et internasjonalt publikum.

Smak og trivsel
Opsahlgården fra Kongsberg stod i år som i fjor for matserveringen. På menyen, som var rimelig fornuftig priset, var viltpølser med potetsalat, speketallerken, calzone og håndskårne pommes frites med en fantastisk hjemmelaget aioli til. Ikke noe snobberi, men kortreist og delikat mat laget på gode råvarer. Alt det en pasjonert øldrikker ønsker seg når det begynner å rumle i magen. I tillegg var bestillings -og serveringsdelen tydelig adskilt, så distribusjon av maten ble foretatt på en ganske strømlinjeformet måte. Rettene var dessuten kraftige, fete og smakfulle nok til å gå som hånd i hanske til mange av de sterkere ølene som ble servert på festivalen.

Mennesker fra avholdsbevegelsen burde absolutt ta turen på en slik tilstelning. Her kunne man nemlig se en stor gruppe mennesker som både koser seg og har det gøy med alkohol, uten bråk og rølp. Et og annet glassaktig blikk ble nok iakttatt i løpet av lørdagen (da festivalen var på sitt lengste) men «fylla» var totalt fraværende. Jakten på de gode smaksopplevelsene stod i skarpt fokus. Av en eller annen grunn virker det som om det kom nye gjester ustanselig, og det var til tider fullt på festivalområdet, men det ble aldri trengsel eller utrivelig. Dette sier vel litt om at det var godt nok med plass, samt at mange ikke oppholdt seg på festivalen hele dagen. Festivalen rundet av i 22-tiden på kvelden, og dette er også en av mange taktiske avgjørelser som gjør at et slikt arrangement faktisk kan foregå innenfor forholdsvis ryddige rammer.

Familie ingen hindring

Familie ingen hindring

Kort oppsummert er det bare for Ølportalen å ta av seg hatten for HaandBryggeriet med samarbeidspartnere og gratulere med en fantastisk gjennomført festival! Dette er i ferd med å bli «THE internasjonale ølfestival» i Norge og er svært gledelig for alle som er opptatt av spennende øl.

 

 

Vis 2 kommentarer

  1. Fin reportasje om godt organisert festival for entusiastiske siviliserte Low-key ølfolk! Lite vi snobberi i Drammen..

    Laurdag kl. 1930 er me glade for å setja på eit av våre favorittfat frå festivalen: Magic Rock 8 ball.

Det er stengt for kommentarer til denne artikkelen.