Ekspedisjonen over vidda

Klokken er halv to på natten, bærende på en femlitersdunk med eplemost sjangler jeg oppover lia i Lofthus mot campingplassen. Det var «bare noe de hadde laget av egne epler», men grisebanker de 12 typene eplemost jeg nylig testet for Aftenposten. Folgefonna truer med å velte utover fjellsiden på den andre siden av fjorden, mens bladverket på frukttrærne dufter grønt i nattevarmen.

Ekspedisjonen over vidda

Foto: Per Øyvind Arnesen

Faksimile: Google Maps

Faksimile: Google Maps

Etter en overnatting og en forfriskende tur over grusveien fra Bagn til Gol går ferden videre over Hardangervidda. Det er jo selvsagt ikke alle som har hytte i Bagn, for de kan asfaltveien fra Aurdal over til Gol være et bedre alternativ, selv om det kan bli en lang dagsetappe fra Oslo. KTM-en klager litt, og i ekte kaferacerstil blir det påfyll av både kaffe, sukker og drivstoff. Etter hvert som veien snirkler seg langs Hardangerfjorden går det gang for gang opp for meg hvor pent det faktisk er i Norge.

Foto: Per Øyvind Arnesen

Foto: Per Øyvind Arnesen

Ekspedisjonen Skjenkestove er åpne fredager og lørdager fra 20 og utover, så det gjør ikke noe om man ankommer litt sent. Lofthus Camping er en drøy kilometer unna, og etter en dag på sykkelen er det bare bra å strekke litt på føttene. Ekstra tørst blir man også.

Knut, Ivar, Fredrik og Harald startet Ekspedisjonen Skjenkestove som et rent utested i 2005, og fikk så satt opp et 500L-bryggeri i 2010. Alle er aktive bryggere – i dag har de 4 øltyper på tapp, disse er i butikkstyrke slik at de kan selge de på den andre siden av skjenkestova. 400 liter ble tappet som et prøveforsøk, og flaskene ble revet vekk. Ølene har alle navn som er ordspill på «harding», og er lettdrikkelige og godt balanserte. De kan også å brygge kraftigere øl, IPA-en jeg fikk smake på var virkelig god. Det var også eplemosten, som var noe Ivar hadde fra egen gård.

Foto: Per Øyvind Arnesen

Foto: Per Øyvind Arnesen

Det er lange tradisjoner for ølbrygging og cider i Hardanger. I bygda er det i alle fall 10 stykker som brygger maltøl i eldhusene – med store bryggekar og tønner som må ligge og trutne noen uker i forveien, mesk som siles gjennom einerkvister og ekte oppskåka – brygget må jo smakes på idet det tappes om. Det er ikke alltid det blir noe igjen å tappe om.

Utover kvelden kommer flere og flere, det blir en interessant blanding av ungdommer fra hele verden som jobber på hotellet og lokale folk som kommer over fjorden med båt for å ta en øl. Ivar passer på at folk har på seg redningsvest tilbake igjen.

Det har også kommet noen kommersielle ciderprodusenter i Hardanger, men få av disse lager cider på den tradisjonelle måten. Eplene presses og skal gjære med stadig tilsetting av sukker i minst 6 måneder, før det gjerne må stå i et halvår eller år til. 12% og uten kullsyre, det blir kraftige saker. Under den årlige Morellfestivalen er også det kåring av beste hjemmelagede cider, og det bruker å være 30-40 deltagere.

Morellfestivalen er den største begivenheten i Lofthus, hele sentrum stenges av 25. til 28. juli, og Ekspedisjonen gjør ca 1/3 av årsomsetningen sin da. En drøss konserter, morellshow og spytting av morellsteiner står på programmet. Venner og kjente hjelper til med å skjenke og sjaue, og folk kommer fra fjern og nær. Jeg håper i alle fall å komme.

Andre artikler i serien

Historien om nordmannen som startet Japans første bryggeri

E.C. Dahls Bryggeri sin Kong Vinter vant internasjonal ølkåring

Det er en revolusjon på gang

Hva drikker øl- og matfolket til fårikål?

Innom Voss

Øl og svingete veier – og sjokolade?

Ægir på Mackmyra-fat

Vis kommentar

  1. Godt skriven artikkel om eit smakfullt produkt

Det er stengt for kommentarer til denne artikkelen.