Øl og cider i Sør-England

Den moderne ølkulturen har også fått innpass i England til tross for en sterk forankring i en mer konservativ holdning til øl. I større byer som London kan man finne et utvalg av øl som ikke skiller seg nevneverdig ut fra hva man finner i andre land som har opplevd en kraftig økende interesse for øl de siste årene. Stadig nye og kreative bryggerier popper opp raskere enn vi klarer å holde oversikten. En rask opptelling når dette skrives viser at det er 45 bryggerier bare i London som inkludert 11 bryggepuber. Samtidig skal minst 21 nye bryggerier være under planlegging. Dette betyr at ganske mange steder i London kan man drikke lokalbrygget øl av samme typer som er populært i resten av verden. Vi finner Pale Ale og IPA med rause mengder humle fra Amerika, New Zealand like naturlig som den britiske humlen, vi finner sterke Imperial Stout på over 15% like naturlig som belgisk inspirerte fruktige Sasions eller øl som har tilbrakt tid på alle salgs typer eikefat og det er heller ikke uvanlig med forskjellige varianter av surøl.

Men hvordan står det så til med den klassiske engelske pub-ølen, den myke og for mange ikke lenger så spennende maltpregede bitteren som serveres kjellertemperert, håndpumpet fra cask nesten uten kullsyre? Hva med en lett røstet innsmigrende Mild med overraskende mye smak på under 4% alkohol eller hva med den autentiske og uklare cider fra fat? Hva med den opprinnelige britiske IPA som knapt betraktes som en IPA i dag? Finnes fortsatt myke Pale Ale med lite humlepreg og en akkurat passe liten dose diacetyl (smørmalt) uten at det blir ubehagelig? Jeg er klar over at det ikke byr på problemer å finne gørr kjedelige bittere og golden ale fra de britiske øyer, som så alt for ofte byr på en diacetylbombe på kjøpet. De finnes blant annet i norske supermarkeder og flere av dem selges også til usannsynlige stive priser. Jeg skal ikke påstå at de er dårlige alle sammen, men de beste eksemplene er dessverre ikke alltid så lett å finne.

Selv om disse øltypene i utgangspunktet kanskje ikke oppfattes som så spennende med dagens rike utvalg av øl, så hører det liksom med å få smakt en perfekt versjon av en Bitter, Mild og de andre klassiske pub-øl. De fleste av dem gjør seg best ferskest mulig, helst servert fra fat i kort avstand fra bryggeriet hvor de ble brygget. Litt ekstra spesielt er det ofte også å få dem tappet fra cask med håndpumpe i en gammel engelsk pub med historie og et levende miljø. Et miljø hvor de lokale øldrikkere setter pris på å få sin pint servert som den skal være uten å ofre den en tanke så lenge alt er som det skal være.

Undertegnede ønsket derfor å bruke et par uker av sommerferien på jakt etter det autentiske pub  ølet i England. Siden historien og miljøet betyr nesten like som selve ølet i denne sammenhengen utstyrte jeg meg med CAMRA’s Good Beer Guide og startet like godt i Faversham, som er en liten by ganske sentralt i Kentdistriktet ca. 15 km fra Canterbury retning London. Faversham er mest kjent for å være en historisk handelsby og ikke minst – hjembyen til Shepherd Neame, Englands eldste operative bryggeri. Faversham må sies å ha et rimelig bra utvalg av puber og restauranter til å være en by med bare 18 tusen innbyggere. Dersom man er villig til å spasere litt i utkanten av selve sentrum så teller jeg 20 brukbare steder som er verdt å besøke for en øl eller tre. Men omtrent halvparten av stedene er eid av bryggeriet Shepherd Neame. Jeg kan legge til at bryggeriet eier ca. 360 puber og bed & breakfast hovedsakelig lokalisert i Kent distriktet med unntak av noen få steder i London og Essex. Mitt inntrykk ut i fra de stedene jeg besøkte så har pubene under Shepherd Neame-paraplyen god kvalitet på ølet som serveres fra cask, men begrenser seg stort sett sine egne øl og har liten variasjon fra sted til sted. Det kan virke som om man har et lite knippe som betraktes som sesongens øl. Så dersom man ønsker å smake forskjellige typer øl så rekker det med å besøke to eller tre Shepherd Neame puber i løpet av en ferie innen man heller begynner å lete frem uavhengige steder, eller free house som det kalles.

Skal jeg plukke to Shepherd Neame puber i Faversham vil jeg velge Bear Inn og Sun Inn som begge ligger svært sentralt, bare 50 meter fra hverandre. Bear Inn er en koselig liten pub med 7 tapppetårn som skal være over 500 år gammel og populær blant de lokale. Sun Inn er et lite 8 roms hotell med en bra restaurant som ligger i et eget rom innenfor puben som også er et populært samlingsted. De to beste uavhengige pubene er nok The Old Wine Vaults og Elephant Inn.

Førstnevnte ligger også ganske sentralt til og har 4 varierende tappetårn for cask, 5 ordinære tappetårn for lagerøl og 4 tappetårn for cider samt et lite utvalg av øl og cider på flaske. Hyppige konserter og andre aktiviteter, en trivelig ølhage og rimelig bra mat er også et pluss. Elephant Inn ligger en kort spasertur fra sentrum, rett på baksiden av jernbanestasjonen. Her er nok det største utvalget av øl i byen hvor jeg fant 12 tappetårn med øl som jeg ikke hadde funnet noe annet sted. Det serveres ikke mat på The Elephant, men i deres flotte ølhage er det helt akseptert å bringe med sin egen niste så lenge ølet kjøpes i baren.

Men den største overraskelsen i området fant vi under en spasertur anbefalt av det lokale turistbyrå. Rett nord for sentrum ligger et stort våtmarksområde hvor man skal kunne observere sjeldne fugler. Vi har ikke så mye greie på fugler, men i mangel av så mange andre attraksjoner tok vi turen og omtrent halvveis, etter en knapp times spasertur hvor kuer var et langt mer vanlig syn enn fugler fant vi The Shipwrights Arms. Stedet har ingen imponerende fasade, da det fremstår nærmest som et vanlig bolighus midt ute i ødemarka. Det ligger dog rett ved elvebredden og skal ha en historie som samlingsted for sjørøvere og smuglere. Vel innenfor den lave dørterskelen føler man seg virkelig satt tilbake i tid, omgitt av gamle bøker og mengder av maritime gjenstander hadde det nesten ikke vært en overraskelse å finne Jack Sparrow sittende i en krok. Fin stemning, OK mat og et godt utvalg av cask fra Goacher gjør det lett å tilbringe litt tid her. En fin klassisk utgave av Mild fra nevnte bryggeri var også dagens høydepunkt, man skal bare ikke bry seg for mye om generelt lave ratinger av denne ølstilen da den så alt for ofte blir misforstått av mange.

Tilbringer man først noen dager i Faversham så kommer man nesten ikke utenom et bryggeribesøk på Shepherd Neame. Det anbefales ikke akkurat for å lære så mye om øl, da det hele er lagt opp relativt enkelt for å passe de fleste, men det er et virkelig gammelt bryggeri med masser av interessant historie. Vi kunne blant annet se alle skrapene i veggen fra kuskene som returnerte med vognene etter å ha levert øl til omtrent 40 serveringsteder hvor de visstnok skulle blitt spandert en øl på de fleste av dem. På slutten av omvisningen deltar man på en ølsmaking som har sin sjarm. Undertegnede synes i alle fall det var litt artig å bli fortalt at grunnen til at en del ikke helt falt for Master Brew var at dette ølet inneholdt så ufattelig mye humle! Man skal allikevel ikke kimse av bryggeriet, de mestrer det de tror på og er en viktig bidragsyter til lokalsamfunnet. Filosofien er å i størst mulig grad benytte lokal Kent humle og britisk malt. Mange er kanskje heller ikke klar over at de har gjort sammarbeidsbrygg med anerkjente navn som Stone, Port Brewing, Goose Island, Ballast Point og Firestone Walker. De lisensbrygger også flere utenlandske brands for det britiske markedet, blant annet Samuel Adams. Men det meste av det de gjør er allikevel det samme tradisjonelle som de har gjort i over hundre år.

Skal også ta med et par anbefalte steder å besøke i kort bil- eller kanskje helst sykkel-vennlig avstand. Rett sørøst for sentrum finner man Macknade Fine Food som er en fin matbutikk med mengder av lokale varer inkludert et godt utvalg av øl og cider. Vel verdt et besøk er også Brogdale Farm. I tillegg til å være en stor fruktdyrker og genbank for mer enn 4000 sorter frukt som epler, pærer og plommer med mere så finner man også et lite matmarked her med prisbelønnet slakter, baker og ikke minst butikken Tiddly Pomme med et stort utvalg av lokale viner, sprit, øl og cider. Her kan man også plukke med seg noen flasker øl fra det lille mikrobryggeriet Mad Cat som også ligger i det samme området eller tappe med seg en dunk fra en av de lokale cidere som ikke har funnet veien via flaske engang. Er man først på disse kanter så tar jeg også med The Alma som ligger 1,5 km lenger sør i tettstedet Painters Fosdal. Det er nok en Shepherd Neame pub, men et virkelig hyggelig lite lokalt sted med god, rimelig mat og en fin ølhage. Her kom jeg også over noen andre øl enn de vanligste og kunne hygge meg med en glimrende Mild fra Shepherd Neame til grillet brie.

Man ønsker nok å se litt mer av Kentdistriktet når man først er her og Faversham ligger praktisk til for å utforske området dersom man skulle ønske å la bilen stå. Det er hyppige avganger med buss og tog til de fleste tettstedene og mange finner det nok naturlig å besøke byen Canterbury. Anbefaler i alle fall å sette av en dag for å leke turist i Canterbury som er en flott by. For øljegeren er det et must å besøke The Foundry Brew Pub. For undertegnede var det rent ølmessig turens høydepunkt.

Det er interessant å smake klassiske britiske pubøl, men det er ikke til å komme bort fra at variasjonen ikke blir så alt for stor. En godt behandlet cask smaker godt, men når forskjellen mellom en golden ale, bitter, pale ale og IPA er så små som de er, er det utrolig deilig å kjenne noen litt tydeligere smaker etter noen dager. The Foundry er en moderne brew pub både når det gjelder mat og drikke. Men de har ikke helt forlatt sine tradisjonelle røtter. De brygger innenfor en rekke ølstiler og jeg smakte blant annet en helt glimrende Sasion, men samtidig har flesteparten av ølene et mer moderat alkohol nivå og serveres fra cask i puben. Her benyttes det lokal humle fra Kent, men man er rausere med humlemengden og heller ikke redd for å krydre med litt nyere amerikanske arter. Resultatet er stort sett glimrende og Foundy Red Rye som også kan fås på flaske er favoritten blant de jeg smakte.

Den hyggelige badebyen Whitstable Bay er også vel verdt et besøk sommerstid. Her finner man øl fra Whitstable brewery om man for eksempel besøker fiskerestauranten Whitstable Oyster Fishery Co sentralt plassert rett på stranda. Litt varierende kvalitet på ølene, men East India Pale Ale er et friskt og godt øl i varmen og så føles det jo litt hyggelig å ta en Oyster Stout til stedets spesialitet som er nettopp østers. På brygga kan man også kjøpe seg en enkel helt fersk østers nylig ankommet fra en lokal fiskebåt som åpnes på stedet. Ellers er det flere hyggelige småsteder hele veien langs kystlinjen og de hvite klippene på Dover er jo også ganske naturlige å besøke. Men de virkelige tradisjonelle landsbypubene bør man lete etter i innlandet. De ligger over alt, men ofte litt avsides til og kan være en større omvei å besøke, man er egentlig avhengig av bil for å finne frem. Bruk en god guide bok og Internett for å gjøre litt forarbeide og sjekk åpningstider. Nevner bare et par steder som illustrasjon: Kings Arms i den utrolig vakre eventyrlandsbyen Elham og usannsynlige TheTiger Inn som ligger øde til et sted som heter Stowting, Ashford sørvest for Elham. På slike steder er det lokal mat og drikke som gjelder og alle ser ut til å ha rimelig god tid.

Vår tur handlet ikke bare om Kent, vi var også innom distriktene Sussex, Surrey, Hampshire og Dorset. Alt sammen er like interessant, det blir bare for mye å skrive om alt. Det er igjen bare å anbefale en god guide og litt planlegging så står opplevelsene i kø. Men avslutningsvis ønsker jeg allikevel å anbefale et litt spesielt sted for den som er interessert i cider. Sørvest for Bournemouth finner man halvøya Isle of Purbeck, leter man med lupe på kartet kan man finne tettstedet West Lulworth. Vi snakker vel knapt om et sentrum her, men midt i et sted ligger et bed & breakfast med navnet The Castle Inn. Man finner både flaskeøl og et par tre øl fra cask i puben, men det er cider som teller. På hjemmesiden ønsker man også velkommen til Dorset Permanent Cider Festival. Vi tilbrakte et par netter her og allerede ved innsjekk fikk vi utdelt et praktisk program. I tillegg til en ren meny kan man her lese om historien til britisk cider, man finner litt informasjon om de lokale leverandørene og en kort beskrivelse av husets faste cidere. Det føles i det hele tatt veldig personlig å lese om den lille damen Rose Grant som etter å ha gått av med pensjon som elektroingeniør bestemte seg for å påbegynne sin andre yrkeskarriere som cider produsent. Man blir også litt trigget av å lese New Forest sin egen omtale av Snakecatcher Scrupy: The ignorant might call it rough, but the knowledgeable connoisseur would consider it a robust English artisanal country beverage

I tillegg til de drøye 20 faste cidere var det oppført rundt regnet 10 andre gjestecidere tilgjengelige. For å oppfordre gjestene til å smake mest mulig forskjellig kunne man plukke ut tre glass av kvart pint størrelse til prisen av en pint. Glassene ble servert på et brett hvor navnene for enkelhetens skyld ble notert med kritt og man kunne så bringe hele herligheten med seg ut til et av de hyggelige bordene utenfor puben eller sette seg i den fredelige hagen på baksiden. I det hele tatt svært hyggelig og avslappende. Skulle man gå lei vil en 15 minutters spasertur videre mot kysten føre frem til et par andre spisesteder, blant annet et hyggelig lite hotell med restaurant og bar i Hall & Woodhouse kjeden. Det er også rikelig med muligheter for å spasere i området eller ta seg en dukkert.

Hva blir så konklusjonen etter denne jakten på det autentiske? Med fare for å repetere meg selv så er det artig å ha smakt en virkelig godt behandlet tradisjonell øl fra cask, det hører også med å få den servert i autentiske omgivelser, men det er ikke til å komme bort i fra at det også kan oppleves som litt kjedelig i lengden. Variasjonen i smak er begrenset og det føles friskt å brekke av med en cider eller simpelthen en moderne øl. Men øl er kultur og som tilfelle med så mange andre kulturelle opplevelser så kan det gi bedre forståelse av opplevelsen dersom man får litt kunnskap om historien bak. Man behøver ikke synes at Beatles eller Rolling Stones er det beste bandet i verden, men de har en viktig posisjon i rockens historie og har bidratt til å inspirere utviklingen om man liker det eller ikke. Ikke all utvikling går i rett linje, dagens øl revolusjon er ikke en videreutvikling fra den moderne industrielt fremstilte pilsner/lager. Det man omtaler som håndverksøl i dag (i mangel av et annet godt norsk ord) har tatt steget tilbake til tiden før pasteurisering og filtrering og heller gjort nytte av en kontinuerlig utvikling innenfor humle og gjær. Av og til må man bare ta et steg tilbake for å komme fremover igjen. Uansett så har det vært en artig opplevelse til tross for at disse menneskene insiterer på å kjøre på feil side av veien.

Kart som markerer de stedene som er uthevet i artikkelen: