Månedens hjemmebrygger: F.o.h.O Kulturbryggelaug
Selv om Hønefoss kan skilte med både bryggerigård, bryggerikjeller og diverse øltyper lansert med bynavnet på etiketten har det ikke blitt drevet kommersiell brygging i byen siden 1963. Byen har likevel hatt et aktivt ølmiljø i mange år og brygging av håndverksøl har foregått både i loft og kjeller. Siste års økende øl-trend har også gjort nye generasjoner interessert i brygging av øl og det putres nå flittig i et utall bryggerikjeler på Ringerike. Ølportalen tok en prat med Eivind Braastad, Raymond A.K. Egge og Lars H. Ruud, herrene bak F.o.h.O Kulturbryggelaug.
Hvem er dere?
Tre gode kompiser som liker øl! F.o.h.O. Kulturbryggelaug ble navnet da det var det minst fjollete av det vi kom på, så høres FOHO ut som noe en julenisse kunne finne på å uttrykke når han er litt pådruen, og det går an å bruke som utrop for å proklamere en skål, samt at det antagelig er mulig å uttale på en mengde språk.
Hvor lenge har dere holdt på?
Vi har drukket øl lenge, og mye. Noen av oss har gjort noen spede forsøk med kitbrygging for en del år siden, men som F.o.h.O. har vi holdt på i ca et halvt år.
Hva gjorde at dere begynte å brygge?
Et ønske om å forstå mer av hva som gjør øl så utrolig godt. Vi er alle interessert i ting som smaker godt og spennende, og liker å lage god mat og finne nye og spennende ingredienser. Det å begynne å brygge er en forlengelse av dette. Samtidig er det en utrolig hyggelig og sosial geskjeft.
Hva slags utstyr bruker dere?
Et 95 liters (brutto) terrassebryggeri fra Bratberg.
Hvor ofte brygger dere?
Ikke ofte nok. Hver for oss blir det kanskje en til to ganger i måneden, men sammen håper vi på annenhver måned, og ekspandere til en gang i måneden etter hvert.
Hva slags øl blir brygget, og hva er favoritt ølstilen?
Til nå er det IPA og stout.
Beskriv kort en vanlig bryggedag.
Vi satser på å møtes tidlig og komme igang på formiddagen, men siden vi bor på litt forskjellige kanter av det sørlige østlandet med famile, som gjerne er med til Hønefos så blir det gjerne en lang hyggelig lunsj med noe godt drikke og røverhistorier, så vi kommer ikke i gang før rundt halv to. Da må vi smake på og analysere forrige brygg, mens vi varmer vannet og diskuterer oppskriften for dagens brygg. Lukte på malt og humler, samt legge en slagplan. Det går gjerne også med en del flasker annet øl for å holde inspirasjonen på topp. Under prosessen deler vi på oppgavene, noen har ansvar for sirkulering, andre tar tid og passer temperatur, og en klargjør humle og passer tidstabellen for humling under kokeprosessen. Vi har et helmanuelt bryggeoppsett som gjør at vi må følge med hele tiden. På denne måten gjør det også mulig å gjøre feil som ofte gir uventede og positive utslag. (Dog ikke alltid…) Og så har alle ansvar for å smake underveis! Sånn elleve halv tolv på kvelden må gjerne Eivind reise hjem for å komme seg på jobb, eller opp til barnepass dagen etter, så Lars og Raymond står igjen med vaskejobben. Etter det er det klart for en siste øl og fantasering om hvor godt ølet kommer til å bli om en fire til åtte ukers tid.
Hvor blir det av ølet dere brygger?
Venner og kjente får noe, og det blir servert til middager og i hyggelige selskap hjemme hos den respektive brygger.
Ambisjoner? Utvidelsesplaner?
Konkrete ambisjoner er å levere inne et øl til NM i hjemmebrygging, ut over dette er det løse drømmer om å få inn et fat på en kneipe som liker godt øl. Hva fremtiden bringer får vi se.
Er det noe dere vil formidle til leserne av Ølportalen?
Ølbrygging har lange og gode tradisjoner her hjemme og ute i verden. Øl er en viktig kulturmarkør. En flaske godt øl kan gjøre en kjedelig kveld til noe minneverdig. Det er ikke vanskelig å lage øl, og det er enda mindre vanskelig å drikke det. Så nyt hver eneste dråpe, snakk om øl, vurder øl og gå til hver eneste flaske med et åpent sinn. Med bare fire basisingredienser er det så utrolig fantastisk hvor stort smakspekter øl har! Skål (FoHo!)
Skriv en kommentar
Skjul kommentarer