RateBeers kåringer for 2013

RateBeer, verdens største og mest benyttede uavhengige database for øl, har igjen kåret årets beste øl, bryggerier og serveringsteder innenfor en rekke forskjellige klasser.  De gjeveste kåringene er vel uten tvil å komme på lista over verdens beste øl og årtes beste bryggerier.  Tar vi en kikk på lista over verdens beste øl ser vi at det er hele 82 amerikanske bryggerier på topp 100 lista (blant de resterende finner vi ett kanadisk, to engelske, fem danske og ti belgiske øl). Vi ser også at bryggeriene Russian River og Hill Farmstead kommer svært bra ut med hele syv øl hver på lista. Går vi videre til oversikten over årets beste bryggeri går den amerikanske andelen noe ned til rundt 70 prosent. Rimelig imponerende er det da faktisk å se at både Nøgne Ø og Haandbrggeriet har klart å få plass blant verdens 100 beste bryggerier.

Dersom vi ser på rangeringen innenfor de forskjellige ølklasene så registrerer vi blant annet at det kun er amerikanske bryggerier på de øverste 15 plassene for både IPA og Dobbel IPA. Desto hyggeligere for våre norske bryggerier så har flere av dem klart å markere seg i flere andre stiler. I klassen for Strong ale finner vi Lervig sin brewers reserve Barley Wine på 13. plass. I klassen for Imperial/Strong porter/Baltic Porter finner vi Nøgne Ø sitt samarbeids brygg med Terrapin – Imperial Rye Porter på 10. plass og Ægir Lyncburg Natt på 15. plass. Nøgne Ø gjør det også godt i klasen for Porter med en 8. plass. I samleklassen «tradisional ale» har Haandbryggeriet fått Bestefar på 10. plass og Norwegian Wood på 14. plass.

Listen over hva som er beste øl, bryggeri og nykommer fra de forskjellige landene kan også være interessant å få med seg. Nøgne Ø er årets beste norske bryggeri med Dark Horizon 4. edition som beste øl og Voss Bryggeri som årets nykommer. Litt artig å se at årets beste Danske øl er Mikkeller Beer Geek Brunch Weasel og Australias beste øl er Bridge Road/Nøgne Ø Aurora Australis, begge disse har jo kraftig involvering fra norske bryggerier.

Det kan også være interessant å se på den regionale lista over de beste serveringstedene. Her finner vi Cardinal samt Henrik Øl og Vinstove som eneste representanter for de norske pubene og Håndverkerstuene som eneste norske ølrestaurant på lista. Når vi først er inne på de nordiske breddegrader så er det også verdt å merke seg Ølkonsortiet som en av årets beste danske ølbutikker. Ølportalen laget som kjent nylig en sak på dette stedet i forbindelse med at det nå legges ned. Den fulle oversikten over alle listene finner du hos RateBeer.

Som ved alle kåringer og lister danner de grunnlag for debatt og kritikk. Mye av kritikken går på at amerikanske øl og bryggerier får dominere samt at ekstreme øl med høy alkohol og fatlagring alltid troner øverst sammen med mer obskure og sjeldne øl man stort sett aldri finner utenom på festivaler og andre spesielle arrangementer. Det er vel en kjensgjerning at det ligger til RateBeers natur at alt som er ekstra mørkt, kraftig, veldig bittert eller surt slår høyt ut på karakterskalaen. Jo sjeldnere ølene er, jo flere skal dele flasken og større blir stemningen og forventingene. Her passer vel årets suksessbryggerier som Russian River og Hill Farmstead ganske greit inn i beskrivelsen.

Om det ikke akkurat er de mørkeste og kraftigste ølene vi snakker om akkurat her så er det i alle fall øl som man ikke finner så mange steder. Og skulle man komme over dem i Europa så er det ofte til overpris etter å ha gått gjennom diverse utradisjonelle ledd. Eller er det rett og slett slik at de mest kompromissløse bryggeriene som nesten ikke bryr seg om å selge ølene og i alle fall ikke brygger i store skala er de som lager det beste og mest spektakulære ølet? Og er det egentlig det mest spektakulære ølet som er det som rangeres høyest på RateBeer eller er det bare en myte? Vi stiller spørsmålene til Yngvar Ørebek som er RateBeer administrator for Norge og ber han samtidig forklare litt mer rundt kriteriene som legges til grunn for listene.

«Det viktigste å være klar over er at det er kun ratinger fra 2013 som er med på å danne grunnlaget for Ratebeers kåring av beste øl, bryggerier og steder. Det vil selvfølgelig også si at et øl som var regnet som top notch i 2005 ikke nødvendigvis er å finne i toppen lengre. Det vil selvfølgelig også medføre at man blir litt offer for hyping av øl, men det er nå en gang slik verden fungerer, og er også med på å drive utviklingen fremover. De som kritiserer det at hypede øl og bryggerier kan nå opp tenker neppe over at de aldri ville sittet med si ekstra kraftige barley wine eller sin geuze hvis ikke noen hadde gått foran og sagt dette var ekstremt godt. Det at Hill Farmstead gjør det så godt på listene er selvfølgelig med et innslag av hyping, men egne erfaringer tilsier at der lager man veldig mye bra, og Shaun som brygger der gjorde seg også bemerket når han var hos Nørrebro.

En annen viktig ting å huske på, spesielt som europeer, er at mange av de sjeldne ølene på lista slettes ikke er så sjeldne der de kommer fra. I Santa Rosa betaler du omtrent det samme for en Russian River Pliny the Elder som du betaler for en halvlitersboks med Aass Pils her hjemme. Men den kanskje viktigste faktoren er brukerbasens geografiske plassering. Vi er mange som har erfart at en amerikansk IPA ikke akkurat virker superfersk når vi får den servert her i Europa, og slik har selvfølgelig også amerikanerne det med mange europeiske øl. Og selvfølgelig er tilgjengeligheten dårligere for øl fra andre siden av Atlanterhavet. Når da brukerbasen har en sterk amerikansk overvekt er det enkelt å skjønne hvilken vei det må gå.

Det finnes selvfølgelig andre årsaker til at listene ser ut som de gjør. Europeiske bryggere holder seg i større grad til tradisjoner eller er lys lager-land. Tenk bare på England, Tyskland og Tsjekkia for tradisjoner, og Portugal, Hellas og Øst-Europa for lys lager. Mange av de mest interessante europeiske bryggeriene er for små til å ha noen særlig eksport å snakke om. Mennesket har lett for å la seg begeistre av stort, sterkt og kraftig, mens det subtile glir ubemerket forbi, og samtidig har man gjerne en iboende trang til å følge strømmen. Så ja,det er mange spektakulære øl på lista, men hvis du spør en hvilken som helst ølnørd om hvilke øl han ville hatt med, så er de aller, aller fleste spektakulær da også. Det bunner altså veldig mye i personlige preferanser. Må man lage spektakulære øl for å komme med? Tja, er ikke spektakulært et begrep som er avhengig av den som ser? En manns spektakulært er en annen manns udrikkelig eller forferdelig. Men sett fra et ølnørd-synspunkt så må man nok innrømme at det er mye spektakulært på listene, men jeg er nok også litt for blasert til at det er så mange av ølene som virkelig imponerer. Jeg lar meg for eksempel ikke lenger imponere av Rochefort 10, men det er like fullt en av mine favoritter, og scorer fremdeles høyt, mens Alesmith IPA er like imponerende god hver gang jeg drikker den (fersk).

Vi administratorer bruker veldig mye tid på å verifisere at datagrunnlaget er korrekt og sjekke at ikke vi ender opp med å kåre feil vinnere. Vi håper selvfølgelig at folk skal forstå at dette er en kåring basert på meningene til alle de som har brukt ratebeer til å vurdere noe i 2013, og at dette snittet av brukerne vanskelig kan være helt likt med hver enkelt brukers meninger. Helt håpløst synes jeg det blir når folk som ikke en gang bruker Ratebeer klager over hva som blir kåret. For det første har de ikke vært med på å stemme, og for det andre forventer de at verden skal være enige med dem og at alle skal ha like preferanser. Ingen kåringer vil noen gang kunne gjøre alle fornøyd eller enige, men Ratebeers kåring er ihvertfall den kåring av øl, bryggerier og ølsteder som har størst datagrunnlag i hele verden. Ølnørdene som klager skal ihvertfall være glad for at det stort sett er ølnørder og ølinteresserte mennesker som «stemmer». Hvis absolutt alle skulle stemme kunne vi nok forventet Bud Light eller noe liknende på topp.

Ratebeer Best er selvfølgelig også med på å skape blest om Ratebeer, det ser man hvert år både i media og i aktivitet på nettstedet, men mediaomtalen medfører også økt interesse for smaksrikt kvalitetsøl, og det skal man vel være nesten ubetinget glad for. Det er vel helst bare med tilfeller som Westvleteren det kan være litt negativt.»