Påskeøl

Vel, de seneste årene har vi også sett en del varianter av juleøl som ikke helt passer inn under denne beskrivelsen heller. Noe viser seg å være en helt vanlig IPA eller hveteøl som bare har fått noe med jul på etiketten. Men dersom vi ser bort i fra de mest utypiske variantene, så kan man si at de fleste norske juleøl har en viss sammenheng med julens mattradisjoner. Ikke bare ribbe og pinnekjøtt, men også øl som kan passe til høytidens kaker eller snack som nøtter og tørket frukt.

Hvordan står det så til med påskeølet? Kan vi finne en tilsvarende sammenheng med denne høytidens mattradisjoner, eller handler det kanskje mest om vår sinnstilstand for årstiden? Vi har nettopp kommet oss ut av den mørke dvaletiden, vi kjenner de første antydningene til litt varmere vær og ser fremover mot lysere tider. Noen steder knopper det og vi kjenner våren i nesebora mens snøen samtidig heller ikke er så langt unna for sesongens siste kraftanstrengelse på ski som avsluttes ved hytteveggen. Her kjenner vi sola varme en svett kropp og det smaker fantastisk frisk med en saftig appelsin eller en frisk, men smakfull øl. Men vi har allikevel ikke komme så langt som til sommerens leskende tørstedrikk, så nå passer det best med noe litt mitt i mellom – et påskeøl. Men hva forventer vi egentlig av et påskeøl?

Kanskje like greit å begynne med å se på historien til påskeølet. I følge gamle nordiske skikker brygget man øl for å markere store høytider og merkedager både i hedensk og kristen tid. Så det er ikke unaturlig at også merkedager som vårjevndøgn og påske har hatt sitt eget øl, uten at jeg har gått noe videre i dybden for å undersøke det. Men de første kommersielle norske ølene for å markere våren eller påske så dagens lys i 1934. Dette var sterke, lyse pilsvarianter som trolig var inspirert av danske påskeøl som har en noe lenger historie. Mange regner Randers bryggeriet Thor sitt bokkøl Salvator (frelseren) fra 1898 som det første danske påskeølet. Men flere av de tidligste danske påskeølene var også av stilen sterk, lys bokkøl. Mest kjent er kanskje Carlsberg Påskebryg lansert i 1905,  som jeg mener forsvant tidlig på 2000 tallet, til fordel for den noe mer alkoholsvake Carls Påske. En øl som er nærmere wienerøl/märzen i stil. En trend man finner hos flere av de danske bryggeriene som har redusert alkoholprosenten på sine påskeøl, fra rundt 8% til 6%, og med dette lagt seg nærme pils i ølstil. Men uansett stil har danske alltid tatt sitt påskeøl seriøst og her markerer bryggerienes slipp dato (P-dag) nesten like høytidelig som bryggerienes slipp av juleøl (J-dag). J-dagen ble faktisk flyttet i 1999 fra 2. onsdag i november til første fredag i november kl. 20.59 primært fordi studentene ikke møtte opp til undervisning dagen etterpå. Skikken er allikevel i ferd med å dø ut, delvis på grunn av at enkelte bryggerier ser sitt snitt til å tyvstarte sitt slipp påstår i alle fall en teori.

Nok om juleøl, dette skulle handle om påsken og vi går tilbake til Norge og 1934. Ølet som ble lansert under mottoet «et kraftig øl for et kraftig folk» ble kun solgt i mars måned, men oppnådde aldri den samme populariteten som juleølet. Så, i 1939, ble vårøl lansert med en stor navnekonkurranse, hvor blant annet forslagene «Hyttemjød» og «aprilspøk» dukket opp.   I 1970 forsvinner både påskeøl og vårøl helt fra markedet, inntil Hansa i 1994 relanserte tradisjonen med Påskebrygg. Denne gangen for butikkmarkedet. Flere andre bryggerier følger etter, blant annet Grans. Selv husker jeg godt Christianssands Bryggeri sitt Vårbrygg, som kom på Vinmonopolet i 1995, og som jeg den gang følte var et øl med mer særpreg og vårfølelse enn de andre bryggerienes påskeøl i butikk. Salget var derimot katastrofalt dårlig og det ble aldri brygget igjen. Men de alkoholsvake påskeølene for butikk fikk større popularitet og da bølgen av håndverksbryggerier blomstret opp var det bare naturlig at påsken skulle få sitt eget øl.

Først ute var Nøgne Ø med God Påske i 2005, opprinnelig et hveteøl som ikke brygges hvert år og har endret oppskrift flere ganger. Siste tapningen var med et fruktig belgisk preg. Belgisk stil hadde også Haandbryggeriets Påskegodt, som vi heller ikke har sett på en stund. Ægir kom senere på banen med en Münich Helles for butikk. Denne har vært stabilt tilgjengelig hvert år, men har nå skiftet navn til «Vårsol», for som bryggeren sier «ingen gidder å kjøpe påskeøl etter påske.

Så begynner det å bli vanskeligere å  holde oversikten, men jeg har i alle fall sett påskeøl fra Berentsen, Lindesnes Brygghus, Oslo Mikrobrygger, Sundbytunet, Austmann og sikkert mange flere. Selv om stilen til alle disse ølene varierer en del så finner vi noen fellestrekk. De er relativt lyse og ingen fremstår som utpreget bitre. De varierer vanligvis fra pils og litt mørkere lagerøl via pale ale til fruktige belgisk inspirerte øl. Mens pilsvarianten kan fungere som en ren tørsteslukker i solveggen kan pale ale, og noen av de fruktige belgiske, fungere godt til skinkestek og kalkun. Samtidig kan det ikke akkurat gå feil med pale ale, eller en fruktig lettere belgisk ale, som tørsteslukker heller, og pils fungerer også greit til spekematen. Vi kan vel konkludere med at de fleste påskeøl er lette, friske og relativt all-round matøl. Dette stemmer også bra overens med et sitat av Mikkel Borg Bjergsø (Mikkeller), fra noen år tilbake:
«Hvor juleøl er defineret ud fra belgiske standarder, er det svært at definere en påskeøl. Jeg synes, påskeøl skal være friskt. Noget, der viser, at nu kommer vi til bedre tider med bedre vejr»