CBC, en liten oppsummering

Start

Fredag morgen. Utenfor en stor idrettshall på Østerbro strekker køen seg flere hundre meter. Publikum er en spraglet forsamling av unge og gamle, kvinner og menn, i alle slags fasonger. Fellesnevneren er en glødende interesse for øl. Og ikke hvilket som helst øl – Copenhagen Beer Celebration er et veritabel «creme de la creme»-event for den nye internasjonale bølgen av håndverksøl-entusiaster. Det er duket for en helg som vil tilfredsstille selv den mest blaserte ølnerd, uansett opprinnelse. Engelsk, tysk, fransk, amerikansk, svensk og norsk kan lett høres i summingen av stemmer. Alle er klare til dyst når den danske kontraktbryggeren Mikkel Borg-Bjergsø, aka. Mikkeller, slår på stortromma.

Stjernedryss

Konseptet «køll» – øl som drikkes i køen – er et av flere tegn på at det kan være langt mellom Danmark og Norge. Folk drikker og prater i et stigende solskinn og selv om visse innslusingsproblemer fører til at enkelte blir stående utenfor i opptil en time, er stemningen desto høyere når folk kommer inn i hallen. Her har 40 bryggerier og relaterte stands tatt oppstilling langs sidene og på enkelte «øyer» midt i lokalet. Resten av lokalet består av plass til å sitte eller bevege seg. Et av festivalens trekkplaster, Three Floyds Brewing Company fra Indiana i USA, spiller tung metall fra høyttalerne ved baren, og ivrige ølnerder stimler til i køen for å sikre seg en smak av en av de flere godbitene rockebryggerne har å servere. Andre amerikanske storheter, som Florida-baserte Cigar City Brewing, Firestone Walker Brewing Company fra California og Prairie Artisanal Brewing fra Texas har alle tatt turen «over dammen» for å imponere skandinaviske ølelskere. Men også europeiske stjerner som svenske Närke, kjent for sine eksklusive og lite tilgjengelige øl, De Molen fra Nederland og engelske The Kernel er alle navn som trekker kvalitetsbevisste ølelskere.

Free beer, ingen fyll

Vanligvis må man punge ut i dyre dommer for en del av ølene som er på menyene til bryggeriene rundt oss. Men på CBC er øl med på billetten, og folk kan drikke så mye de vil helt til kranene går tomme. Og det gjør de fort i enkelte tilfeller. Evil Twins over-the-top serie av festivaløl, kalt «Imperial Doughnut Break», med undertitler som «Peanut Butter» og «Apple Bacon» danner lange køer, og bryggerienes representanter på de mest populære standsene har sin fulle hyre med å fylle glassene fort nok. Etter hvert som de mest attraktive ølene går tom spres mengdene, og folk går i gang med å utforske de mange interessante  bryggeriene som tilbyr det ypperste av sitt sortiment. Man skulle kanskje tro at «gratis» øl i utømmelige mengder skulle bety mye fyll og spetakkel, men det er ikke derfor folk har kommet. Her er det smaking i fokus: Analyse, overraskelser, rating, diskusjon. Praten går, notater skribles på ark, det tastes på telefoner og nettbrett. Hvilket øl er best hittil? Hva er årets overraskelser? Hvilke bryggerier har du testet? Hva er særest? Morsomst? Mest solid? Best? Verst? Etter hvert som timene går – hver av de to dagene er delt opp i to sesjoner på 4,5 timer, med en times pause mellom – blir naturlig nok stemningen høyere, men det hele utarter seg aldri til noe mer enn store smil, høye stemmer og småblanke øyne.

Nogo attåt

Det er også noe med infrastrukturen som appellerer mer til sanselig nytelse og diskusjoner enn fyll. Små smakeglass gir i seg selv en garanti for at man må jobbe hardt for å drikke fort og mye, og køene og menneskemengdene bidrar også. Selv om toalettkøene (som til tider var i overkant lange) vitner om at vi absolutt er på en ølfestival, er det bra med stil over det hele. Skyllefontener sørger for at folk kan holde glassene rene, og det selges rimelig vann til å holde promillen nede ved merchandise-standen. I tillegg har Mikkeller invitert flere aktører innen mat og drikke som ikke står tilbake for bryggerienes høye nivå. Man får for eksempel servert prima kaffe fra danske The Coffee Collective, vanvittig gode «pork belly burgers» fra svenske Casual Street Food, danske smørrebrød, håndverksost og spesialsydde hot dogs – alle håndplukket til festivalen. Og for dem som vil prøve seg på litt fruktvin som en avveksling til øl, har kirsebærdyrkerene på Fredriksdal (som Mikkeller har samarbeidet om surølbrygging med) fått sin egen stand. Det hele vitner om et nivå av både kvalitetsbevissthet og organisering det står respekt av.

Inn og ut

Så hvordan var øltrendene i årets festival? Mange, særlig de amerikanske bryggeriene, hadde med seg kreasjoner basert på de tyske lavalkohol-stilene Berliner Weisse og Gose, stiler som mer eller mindre var utdødde før de i de senere år har blitt gjenoppdaget av håndverksbryggerier rundt omkring. Det var også solide innslag av surøl og ymse «farmhouse»-varianter; øl gjæret på saisongjær og ulike bakteriestammer. Tradisjonelle festivaltungvektere som imperial stout og barley wine, gjerne i fatlagrede utgaver, var også i år godt representert, samt andre sterke og krydrede varianter, som gjør seg godt i små doser. Mjøderiet B. Nektar fra Michigan, USA, overrasket også mange med sine mjøder – deres særegne varianter med lav alkoholstyrke samt kreativ bruk av frukt og krydder ble en forfriskende avveksling for mange. Men selv om hipsterfaktoren var høy på festivalen til tider, kunne man også finne solide, klassiske ølstiler som porter, IPA og stout innimellom. Å ikke få smakt noe som frister – hvis man i det hele tatt liker øl – er en prestasjon i en slik setting.

Slutt

Etter to dager er det imidlertid nok, og Ølportalens utsendte medarbeider er ør i hodet etter massevis av inntrykk samt susingen fra tusen stemmer inne i Spartahallen på Østerbro, ni timer dagen. Nå er det på tid å sove, og mange trøtte ølentusiaster vender nesene hjemover på søndagen etter å ha blitt bortskjemt med øl i verdensklasse helgen igjennom. CBC 2014 er over, men for mange vil det nok ikke bli siste gang, etter årets festival å dømme.

Helge Andre Hafstad, som har tatt bilene i artikkelen, blogger på www.diebythebeer.blogspot.com