Bok fra Lars Marius Garshol

Hvorfor falt valget på øl i Litauen når du skulle skrive bok?

Jeg skrev om Litauen fordi Litauen måtte skrives om, og det var ingen andre som gjorde det. Ølbøker som dekker britisk, tysk, belgisk og tsjekkisk øl finnes i massevis, men om Litauen finnes det knapt et ord på engelsk, til tross for at landet har en helt unik ølkultur.

Jeg reiste til Vilnius i 2010 og fikk helt sjokk. I en tid der alle leter etter nye og spennende øl fantes det en hel ølkultur med sine egne øltyper, smaker, teknikker og ingredienser, og ingen visste noe som helst om det. Jeg ble helt fascinert og brukte mye tid på å grave opp mer informasjon. Det var ingen lett jobb, for å finne bartendere eller bargjester i Vilnius som vet noe om ølene og kan snakke engelsk er nesten umulig. Skriftlige kilder på noe annet enn litauisk fantes omtrent heller ikke.

Gradvis fikk jeg kontakt med litauiske ølentusiaster, og med deres hjelp klarte jeg å knekke nøtten og samlet mer og mer informasjon om både hvordan Litauen endte opp med en ølkultur ulik alle andre og hvordan disse ølene brygges. Til slutt var det åpenbart at jeg ikke kunne sitte på alt dette helt alene, og jeg begynte å skrive en bok fordi jeg rett og slett ikke kunne la være.

Hvordan er boken tenkt brukt?

Den har egentlig to formål. Det første er å forklare hva jeg mener med at Litauen har en ølkultur ulik alle andre, og å gi et inntrykk av litauisk øl.

Det andre er å hjelpe folk som reiser til Litauen med å både finne ølene og forstå hva de drikker. For besøkende er det slett ikke lett å forstå forskjellen på Ramūno Čižo Keptinis, Vilkmerges Kvietinis, Jovaru Alus, og Vilniaus Alus Tamsusis su Prieskoniais. For å plukke noen tilfeldige øl. (Hva disse ordene betyr og hvordan man skal uttale dem står i boken.)

Reiser du til Polen, Latvia eller Russland har du ikke samme utfordringen. Ølene her passer relativt greit inn i typene vi er kjent med fra vest. Men når man smaker på flere av ølene i listen over oppdager man fort at her er det ikke snakk om øltyper man kjenner fra vesten. Jeg regner med de fleste ølentusiaster ønsker å kunne plassere ølene de drikker i en slags sammenheng. Å finne ut av den sammenhengen tok meg tre år, og tanken var å gjøre kunnskapen tilgjengelig for andre.

Hvem ser du for deg som lesere av boken?

Egentlig alle som er seriøst interessert i øl. Jeg sier seriøst, for de som er fornøyd med en oversikt klarer seg uten denne boken. Dette er ikke øl du finner på Rema, eller i København, eller i London. Men for den som vil ha en oversikt over hva som finnes av øl i denne verden er boken et must. Ikke nødvendigvis fordi den er noe mesterverk, men fordi det er den eneste beskrivelsen som finnes av et viktig og annerledes land.

Hvor kan vi får kjøpt boken?

Den er til salgs i papirutgave på Amazon.com.  Eller du kan laste den ned gratis som PDF. Jeg jobber med å få den ut på Kindle også.

Kan du nevne et serveringssted i Litauen som en “må” besøke?

Prie Uosio i Panevezys er suverent det beste av de jeg har besøkt, men det krever mer enn en helgetur til Vilnius for å komme seg dit, så jeg vil heller trekke fram Šnekutis i bydelen Uzupio i Vilnius.

Hvis du går østover fra gamlebyen i Vilnius, over elva Vilnia, kommer du til en bydel som heter Užupis. Dette er en litt mer alternativ bydel, med kunstprosjekter, håndverksutsalg osv. Den har erklært seg som sin egen republikk, med egen konstitusjon som f.eks. gir alle rett (men ikke plikt) til å dø, rett til å sette pris på egen uviktighet, osv.

Godt oppe i en av gatene, inne i mellom masse moderne bygårder står en liten hytte. Plenen foran er dekt med gammelt gårdsutstyr, og skilt som proklamerer Kaimiško Alaus Baras Šnekutis. Det betyr noe slikt som «gårdsølbaren skravlesmella». Inne er den innredet som en slags skogshytte, med trekrakker og -bord, alt mulig slags gammelt skrot, og et akvarium. Stedet har masser av karakter og sjarm. Musikken er litauisk, maten er litauisk, ølet er litauisk og gjestene er stort sett litauiske.

Et veldig livlig sted, der det er lett å komme i prat med de lokale, og ølutvalget består kun av øltyper som ikke finnes i noe annet land. Husølet er f.eks. en øl der vørteren ikke er kokt (en råøl), gjæret med noe som så vidt man vet ikke er noen kjent gjærart. Det står mer om dette i boken.

Noe annet du vil trekke frem om ølscenen i Litauen?

Én ting som er verdt å merke seg er kanskje at den er ganske omfattende. Det er snakk om ca 70-80 bryggerier, hvorav noen få er industrielle. De resterende er ikke craft-bryggerier i moderne forstand, men litauiske. I tillegg er ølscenen der borte i rivende utvikling. Jeg er der ca en gang i året, og hver gang jeg kommer tilbake har det dukket opp masse nye øl, og flere nye ølbarer i Vilnius.

Bryggeriet Dundulis lanserer f.eks. ett nytt øl ca annenhver måned, og da ofte ganske overraskende ting. Et av de siste ølene var f.eks. ett der de har tatt opp igjen den litauiske teknikken med å meske med varme steiner. Tysk steinbier kokes med varme steiner, men her var det altså meskingen som ble gjort slik.

Kan vi forvente flere bøker fra deg?

Å skrive en bok er mye jobb, så jeg har ikke lyst til å love noe, men det må jo nesten bli en bok, eller kanskje til og med flere bøker, om gårdsøl. Jeg holder fortsatt på med å sette meg skikkelig inn i kildene, og har ikke helt funnet ut av hverken vinkling eller antall bøker ennå. Men det kommer høyst sannsynlig noe, ja.