Øl med sting

Det er lenge siden bryggerimestrene ved 7 Fjell og Amundsen møttes første gang, og de har ved flere anledninger luftet tanken om at de bør brygge et øl sammen. Da John Hudson gjestet byen i forbindelse med Bergen International Whisky & Beer Festival forrige helg, ble det endelig mer enn bare snakket.

”Vi har begge en forkjærlighet for britiske øl, og valget falt på en Yorkshire Stingo,” forteller Gahr.

Bonden var glad i øl

En Yorkshire Stingo? What? For meg kunne det like gjerne ha vært navnet på en ost, en sykdom eller en hesterase… Jeg skal ikke skryte på meg å ikke kunne mye om øl, men dette har jeg aldri hørt om før.

”Jeg kommer fra Yorkshire-området,” sier John, ”og har alltid hatt lyst til å brygge en slik.”

Verken han eller Gahr kan mye om øltypen, men det er sant å si ikke så mye informasjon å finne om den heller. Det er et historisk øl, like britisk som Queen Elisabeth og Earl Grey-te, men det er ikke mange som har forsøkt å holde ølstilen i live.

De eldste nedskrevne sporene finner man i den engelske barnesangen ”Bingo” (også kjent som ”The Farmer who had a Dog”), der teksten blant annet lyder: ”The farmer loved a good cup of ale, he called it rare good stingo”. Sangen kan dateres tilbake til 1780, men er sannsynligvis en god del eldre. Stilen kommer fra nord i England, og nevnes i skrifter fra før 1700-tallet.

Brunt sukker

I engelske ordbøker gis ’stingo’ ingen annen betydning enn ’old strong beer’ eller bare ’old ale’, og det kan diskuteres om dette i det hele tatt er en egen øltype. På ølbloggen zytophile diskuterer Martyn Cornell om ikke en stingo historisk sett bare bør hives i den store sekken med ales/ Burton ales. John og Gahr beskriver ølet som beslektet med barley wine og old ale, og ofte klassifiseres øltypen som en av disse.

”Jeg vil si at den er nærmest en old ale i stilen,” sier Gahr. ”Det er ikke vanlig å bruke sukker i en barley wine, og i vår tolkning bruker vi mye brunt sukker.”

Det eneste kommersielle eksemplaret som brygges regelmessig er Samuel Smith’s Yorkshire Stingo. Ølet brygges i begrensede mengder, og er visstnok makeløst godt. Det beskrives som komplekst med smaker av blant annet tørkede frukter, lær, tre og kaffe. Fra det brygges til det slippes på markedet, har det vært gjennom både eikefatlagring og flaskemodning. Prosessen tar et år. I boken ”1001 beers you must try before you die” beskriver Zak Avery ølet som en klassiker, og noterer at ”had this beer come from any other brewery, it would have been launched with a fanfare and a splash of publicity. In typically understated fashion, Smith’s ushered Yorkshire Stingo out through the back door with a blanket thrown over its head, away from prying eyes”.

Lagringsdyktig

Jeg liker at samarbeidsøl reflekterer møtet mellom bryggere, at det er mer enn bare en gimmick. At 7 Fjell og Amundsen velger en såpass esoterisk stil, er spennende. Ølet kommer til å bli sterkt (mellom åtte og ni prosent), og det kommer til å være velegnet for lagring.

”Vi kommer ikke til å lagre det i et år,” sier Gahr. ”Men vi kommer til å ha eikechips med i den siste delen av gjæringen for å nærme oss stilen mest mulig.”

Jeg er spent på sluttresultatet. Og jeg liker retningen disse bryggeriene tar. En pale ale fra 7 Fjell eller Amundsen? Joda, det funker det. Men en Yorkshire Stingo? Det er et øl jeg har lyst til å smake!