Haanden som går
Årets HaandFestival samlet nok en gang bryggere og ølentusiaster fra hele Europa til vårens vakreste eventyr i Drammen. Ølportalen har tatt tempen på festivalen, ølene og menneskene i Drammen i helgen.
I et stort hvitt telt utenfor Haandbryggeriets nye lokaler på Brakerøya like utenfor Drammen stimlet øltørste, ølentusiaster, ølnerder og ølnysgjerrige sammen nå i helgen.
HaandFestival 2015 var den fjerde i rekken, og publikum sviktet ikke til tross for at været ikke viste seg fra sin aller beste side. På fredag var det riktignok høvelig vær, men lørdagen var preget av regn. Værgudene hindret imidlertid ikke festivalen fra å trekke 1200 besøkende om fredagen og hele 1600 neste dag. Det vil si at 2800 mennesker i løpet av helgen fikk anledning til å smake på et bredt utvalg øl fra 16 ulike bryggerier, både norske og utenlandske.
Øl for alle ganer
Årets HaandFestival var preget av at øl-Norge har blitt mer modent. De store «øl-stuntene» glimret med sitt fravær, og publikum kunne velge mellom et assortert og svært bredt utvalg uten at ekstremølene utgjorde hovedtyngden av sortimentet. Riktignok stilte svenske Närke Kulturbryggeri med sin tungvekter Kaggen Stormaktsporter (denne gangen ikledd bringebær) men ellers var det relativt lite øl med ekstrem alkoholprosent, fatlagret på kreative måter eller med skyhøye forventninger knyttet til seg, slik tendensen på denne og lignende festivaler har vært tidligere.
På grunn av bra salg på fredagen måtte enkelte bryggerier gå løs på lørdagsmenyen utover kvelden – og naturlig nok gikk disse tidlig tomme på dag to. Ei heller var det voldsomt mange surøl, som Gose eller Berliner Weisse-utgaver blant utstillerne, og tydelige trender – som et høyt antall variasjoner over temaet saison, for eksempel – var heller ikke å spore på tavlene. Noen eksperimentelle stiler som «Dark Smoky Saison» (Brasserie du Mont Salève) eller «Imperial India Brown» (Beavertown) kunne riktignok friste dem som ikke var fornøyd med gamle travere, men ellers var det tydelig at mange av bryggeriene heller ville vise fram mye av basis-sortimentet sitt framfor å ta med eksklusive ekstremøl til festivalen.
Med andre ord var nerdefaktoren noe lavere enn foregående år, og publikum bar også preg av å ha et stort segment av «vanlige» øldrikkere heller enn spesielt interesserte. Et lite minus var imidlertid tappelinjenes temperatur, som konsekvent var skrudd alt for langt ned. Dette førte til at man for eksempel måtte holde iskald imperial stout i hendene over lengre tid før den var i drikkeklar modus, noe som Ølportalen hørte gjentatte bemerkninger om.
Industri og haandverk
En snakkis på festivalen var et samarbeidsbrygg som for noen antagelig var like etterlengtet av enkelte som uventet for andre: Aass/Haandbryggeriets «Jens og Terje». Denne pilsneren, som er brygget hos Aass, er av klassisk type, men ufiltrert/upasteurisert og med en liten større dose (amerikansk) humle enn det som er vanlig.
I tillegg fridde Aass til publikum med en dobbel IPA på 8,8 prosent, så det er tydelig at det store Drammensbryggeriet ser verdien av å pleie det allerede gode forholdet til Haandbryggeriet som de har hatt i mange år. Det sier også en del om den stadig større integrasjonen mellom de tradisjonelle pilsbryggeriene og de små håndverksbryggeriene som har vært på agendaen i økende grad de siste par årene, og det blir neppe siste gang vi ser slike prosjekter materialisere seg.
God stemning – null fyll
Til tross for at de mest ivrige festivalgjengerne kunne kose seg med ølsmaking i hele 10 timer på lørdagen, og at lydnivået sakte gikk opp i løpet av kvelden, fulgte HaandFestival 2015 seg inn i den gode tradisjonen vi etter hvert har fått etablert her til lands ved denne type arrangementer: god stemning, null fyll.
Stemningsskapende var også Gustav Jørgensen med sitt «Gustav’s Corner» – inne på bryggeriet loste Gustav nysgjerrige publikummere igjennom historien til festivalens bryggerideltagere, ledsaget av et utvalgt sortiment av smaksprøver. Sultne festivalgjengere kunne i tillegg spise cateringmat fra Dønn Ærlig Mat, som stort sett leverte næring i fast form i hakket over det man vanligvis forbinder med dette segmentet av restaurantbransjen. Etter å ha oppdaget omfanget av serveringer «the hard way» på fredagen (lange køer) satte de alle kluter til på lørdag og sørget for at blodsukkeret til Haandgjengerne ikke bare bestod av maltose. For de røykesugne hadde Cigar.com en utsalgsstand som leverte håndverkstobakk i flere prisklasser, men været som kunne ha lokket folk ut for å teste varene la nok en demper på utfoldelsen. I tillegg førte nevnte vær til at «alle» var inne i teltet i stedet for å benytte seg av uteplassene, noe som igjen betød til tider trange forhold – særlig om lørdagen da regnet holdt seg stabilt utover dagen.
Mange benyttet seg også av de kontinuerlige bryggeriomvisningene inne i selve produksjonsanlegget til Haandbryggeriet, der kyndige guider fortalte om prosessen med å brygge øl samt detaljer om bryggverk, sortiment og annet for dem som var spesielt interesserte. Dette var et plaster på såret til alle dem som følte litt på at de denne gangen, i motsetning til tidligere, ikke fikk være på festival inne i selve bryggeriet.
Alt i alt gikk arrangementet «på skinner», men uten særlig «wow-faktor» eller de helt ekstraordinære innslagene. Publikum var likevel fornøyde og blide, og mange fikk nok både spesielle og gode ølopplevelser på Brakerøya i helgen. Her er noen av dem:
5 på festivalen
- Hva synes du om arrangementet som helhet?
- Hva er det beste ølet du har drukket hittil?
- Hvilket bryggeri har gitt best totalinntrykk på festivalen?
Vis kommentar
Skjul kommentarer
Rune
For entusiastiske ølhunder var årets festival en klar nedtur. Først og fremst fordi ølutvalget var lite variert og uten stjerner. Antall sitteplasser var altfor få i forhold til antall besøkende og plasseringen av ølstandene var lite gjennomtenkt, noe som skapte masse kø og en uoversiktlig festival. Når bryggeriene i tillegg gikk tidlig tom på lørdag var det symptomatisk for festivalen og stemningen. Årets utgave minnnet mer om en oktoberfestival hvor konsum og mengde var avgjørende, ikke smak og nye interessante øloppdagelser.
Det er stengt for kommentarer til denne artikkelen.