Lothepus à la Polden

Kjære TV-kanal jeg har en programidé som jeg er overbevist om at kan være grunnlag for en suksess-serie gjennom flere sesonger. En idé som i all beskjedenhet er genial, fordi den tar opp i seg mye av det spennende som skjer i vår samtid. Jeg tenker da selvsagt på ølrevolusjonen og en skytebas fra Ullensvang i Hardanger.

Det har i det siste vært flere oppslag i media om at Leif Einar ”Lothepus” Lothe har blitt nektet adgang til Vinmonopolets smaksmesse for nye produkter, fordi han på en tidligere messe nektet å spytte. Noe som igjen førte til at han ble i litt vel godt humør og fant det for godt å ta en trall. Lothepus er en populær kar og dersom vi kombinerer ham med en person som er kjent for både ølkunnskap og spytting av nevnte fluidum bør vi ha et vinnerkonsept.

Som makker for Lothepus tenker jeg selvsagt på Amund Polden Arnesen. Mannen som spyttet øl på TV lenge før andre i det hele tatt våget å innrømme at de gjør dette ved formiddagssmakinger på bryggerier eller i restauranter. Mannen som lett henter i barnehagen etter å ha smakt 50 forskjellige øl. Et skikkelig pluss her er at Amund er ektefødt Oslo-gutt. Med andre ord ligger veien åpen for konfrontasjoner mellom by og land, finkultur og bygdetradisjon, høflighet og ”ekta skitpreik”.

Sesong 1

Første episode starter selvsagt på Lofthus, så å si i Lothepus sin egen bakhage. Settingen er NM i morellsteinspytting. Etter at begge har deltatt i selve konkurransen, og passe mengder spydigheter om evner og stil er utdelt, får Lothepus servert kirsebær som har gjort sin jobb som tilsetning under surølsgjæring. Disse blir han så utfordret til å spytte disse steinene fra. Det store spørsmålet her er om han spytter før eller etter han har svelget fruktkjøttet, som bærer med seg surheten fra gjæringen. Før en drar videre serveres Polden Arnesen ekte hardangersider, i rikelige mengder, og med totalt spytteforbud.

Neste morgen er det tidlig opp og en starter på ferden fra Lofthus til Oslo. Aktuelle stopp på veien er Ægir i Flåm, 1223 Finse (norges høyestliggende bryggeri) med omvisning på bryggeriene og innlagte utfordringer for hovedpersonene. Lindheim Ølkompani, på Gvarv i Telemark, må absolutt med. Her blir det omvisning på gården og bryggeriet, før det serveres surøl. Da i forskjellige varianter, med og uten frukttilsetning, og selvsagt villgjæret sider. Lothepus sin utfordring blir her å ikke spytte. *

Fremme i Oslo blir det så en tur til Grünerløkka, hipsternes høyborg. Her blir det rundtur på de hippeste barene og smaking på de hippeste ølene. Spytting er ikke tillatt og hipstermat må spises.

Ferden fortsetter videre i samme stilen. Blant annet med besøk på Vectura der kjeminerd Ingrid Skistad gjør et fortvilet forsøk på å banke litt grunnleggende alkoholkjemi inn i hodet på de to herrene og med skikkelig kornølsbrygging på en avsides gård tilbake på vestlandet.

Det hele krydres med kommentarer fra eksperter innen øl, gjerne satt i par med Lothepus sin makker eller hans kone.

Sesong 2

For sesong 2 er Belgia, med alle sine sterke og spesielle øl, et naturlig valg. Et ekstra pluss her er at det kan legges inn overnatting i kloster, med tilhørende gudstjenester, som antagelig vil gjøre begge hovedpersonene noe utilpass. Sykkel som fremkomstmiddel?

Sesong 3

Denne vil være naturlig å legge til USA. Her finnes det en mengde bryggerier og serveringssteder som er verdt et besøk. Alt fra Cheers-puben, via bryggeripuben til Dogfishead eller til de hippeste ølstedene i New York eller Hollywood er aktuelt. Et obligatorisk stoppested er en baseballkamp der ingen av dem får lov til å spytte det tynne amerikanske ølet som serveres. Dette kan med fordel gjennomføres tett etter et besøk på en humleplantasje …

* Enkelte vil nok her lure på hvorfor en ikke i stedet besøker Eik og Tid, som er Polden Arnesens eget bryggeri, men dette er klart brudd på reklameparagrafen i alkoholloven og må derfor unngås. Det samme gjelder besøk på Hansa Bryggerier, der de brygger Lothepils eller Alde Sider som også har et samarbeid med Lothepus. Slike begrensninger kan med fordel utnyttes til små innslag der en forklarer de mange lover og regler bryggerier, importører og uteliv er underlagt, og den til tider manglende logikken i det hele.

Amund Polden Arnesen har godkjent denne vinklingen mot en lovnad om 0,314% mer i royalties enn Myklebust, dersom noen mot all formodning skulle være gale nok til å gjøre alvor av dette tankespinnet på et eller annet format.