BROD med utredning om salg av sterkøl

En ny utredning gjort på oppdrag for Bryggeri- og drikkevareforeningen konkluderer med, at EØS-avtalen ikke er til hinder for å endre alkoholloven slik at man gir ølprodusenter bevilling til å selge sterkøl.

EU-landet Finland endret for noen år siden sitt regelverk slik at små bryggerier kan selge sterkøl. Finland har også et statlig alkoholmonopol, Alko, som ligner på det norske.

Bryggeri- og drikkevareforeningen, BROD, har fått noen av Norges fremste EØS-eksperter til å utrede om man kan gjøre tilsvarende lovendring i Norge. Det har tidligere vært hevdet at EØS-avtalen har vært til hinder for dette.

Advokatene Bjørnar Alterskjær og Arne T. Andreassen som har gjennomført utredningen. Begge har bakgrunn fra EFTAs overvåkningsorgan ESA.

De konkluderer med at:

• EØS-avtalen gir et større handlingsrom for endringer i dagens alkohollovgivning enn det som tidligere er lagt til grunn.
• Gitt noen forutsetninger mener juristene at EØS-avtalen ikke er til hinder for en endring av alkoholloven for å gi ølprodusenter bevilling til å selge sterkøl.
• Det er lite sannsynlig at en lovendring vil påvirke Vinmonopolets stilling etter EØS-retten.

Forutsetninger

Utredningen peker på noen sentrale forutsetninger for en lovendring – først og fremst at detaljistbevillingen for sterkølprodusenter er begrenset:

• Produsentene kan kun selge egenprodusert øl.
• Ølutsalget må skje fysisk på produksjonsstedet, i eller like ved bryggeriet.
• Det knyttes en kvantitativ begrensning til salget, for eksempel et maksimalt årlig salg gjennom denne kanalen på 15.000 liter per bryggeri.
• En forutsetning for ordningen er ellers at Vinmonopolet fortsatt kan selge sterkøl i sine butikker, og at lovendringen ikke berører polets salgsbevilling.

Politisk debatt

– BROD jobber for en ordning som skal gjelde likt for alle bryggerier, men lever godt med å sette et «tak» på hvor mye man kan selge direkte fra bryggeriet hvert år, sier direktør Erlend Vagnild Fuglum.

– Utredningen gikk nylig gjennom vårt styre, og skal tas i bruk i politisk dialog og debatt fremover. Nå kan vi i større grad fokusere på om dette er noe man ønsker – ikke om det er noe man kan, sier Fuglum.