Vil ha kveik inn på UNESCOs verdensarvliste

Vestnorsk Kulturakademi arbeider nå med søknaden til UNESCO (FN sin organisasjon for utdanning, vitskap, kultur og kommunikasjon), for at hjemmebrygging med kveik skal få verdensarvstatus. Norsk kveik har tatt ølverdenen med storm og det haster med å sikre genressursene i norsk bryggetradisjon.

– Søknaden skal omfatte alle sider ved bruk av kveik i øl, både rituelt i dåp, gravferd og bryllup, hvordan det er omtalt i kunst og litteratur, og hvordan det brukes i dag. Det er viktig å få dagens bryggere og miljø med på laget, sier Atle Ove Martinussen i Vestnorsk Kulturakademi til Bondevennen.

Gjærsoppen kveik har eksistert i uminnelige tider og har vært brukt til ølbrygging på gårder fra generasjon til generasjon.

– I ølverdenen er dette en sensasjon. Internasjonale tidsskrift skriver at kveik er ‘Norways gift to the world’, forteller styreleder i Vestnorsk Kulturakademi, Vidar Skeie til Bergens Tidene.

De indre fjordstrøkene på Vestlandet utgjør det genetiske hovedutbredningsområde for gamle, gårdspesifikke gjærsopper som har vært benyttet og utviklet gjennom bruk i hundretalls år. Minst et tredvetalls gårder på Vestlandet har egne kveikstammer, som har vært holdt i hevd gjennom ølbrygging.

– Kveiken er et levende bevis på at kunnskapen har gått fra generasjon til generasjon, og at vi sitter på den eldste håndverkskunnskapen om ølbrygging i verden. Det er verdifullt i en verden som setter stadig større pris på håndverskøl» forteller Skeie.

Omfanget av gårdsbryggingen har minket sterkt de seneste tiårene, men det er frendeles en del som brygger øl på gårdene og bruker sin egen kveik.
Hjemmebryggertradisjonen på gårdene med bruk av kveik finnes nå bare på Vestlandet fra Sunnmøre til Sogn, Hardanger og Voss.

Kveikens norske opphav har kulturhistorisk verdi

Den tradisjonelle hjemmebryggingen med kveik er en av de siste linkene vi har til vår lange og omfattande ølbryggingshistorie tilbake til forhistorisk tid. Det å bruke kveiken, uten at den blir knyttet til den levende bryggetradisjonen på Vestlandet og den videreførte immaterielle kulturarven, er å tape synet av historien og ikke minst kulturen kveiken hører hjemme i.

Siden hjemmebrygging med kveik ble «gjenoppdaget» i 2014 har det skjedd mye. I dag har kveik revolusjonert ølbryggingen over hele verden. Kveik har på mange måter blitt et kommersielt konkurransefortrinn internasjonalt innenfor bryggeribransjen.

Dette er kultur som bør tas vare på for sin egen del, både kulturelt og biologisk, og som kan danne grunnlag for næringsutvikling, i første omgang for landbruket og de gårdene som sitter på denne ressursen.

Nå er en del av kveiken spredd over store deler av verden og tilgjengelig kommersielt fra ulike gjærlaboratorium. Det er viktig at de som bruker kveiken kjenner opphavet og historien til denne fantastiske gjæren. Hvor mange bryggere rundt om i verden kan sei at de brygger ølet med egen gjær, som har gått i arv gjennom tusenvis av år?

Det er også et stort behov for å få opp lovverk og avtaler rundt bruk av kveik, da det har allerede begynt å dukke opp patenter som inneholder ordet «kveik». Selv om rettighetene etisk sett tilhører familiene der kveiken har gått i arv, er det ingenting i internasjonalt lovverk som hindrer kommersielle bedrifter i å bruke og tjene penger på en kveik uten å gi noe tilbake til opphavet eller forskningsmiljøet som har jobbet med å få den fram.