Gulatinglova vil bli tilgjengelig for publikum i Norge

Den formelle forespørselen om utlån ble rettet av daværende kultur- og likestillingsminister Abid Raja i august i fjor.

«Jeg er utrolig glad for det positive svaret fra Det Kongelige Bibliotek» sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja. – «Jeg har selv vært i København og besiktiget aktuelle historiske dokumenter, og kan allerede nå si at det blir stort å få disse stilt ut i Norge. Jeg tror og håper utstillingen vil skape ny interessen for vår viktige norske middelalderhistorie».

Manuskriptene vil få en sentral plassering i en permanent middelalderutstilling, som er under planlegging i Nasjonalbiblioteket. I Norge forskes det også aktivt på dokumentene, i øyeblikket gjennom et større prosjekt knyttet til Magnus Lagabøtes landslov.

Alle disse dokumentene befant seg i Norge i middelalderen, og nå returnerer mange av dem til Norge for første gang på 500 år.

Disse manuskriptene lånes ut til Nasjonalbiblioteket fra Det Kongelige Bibliotek:

Codex Hardenbergianus og Codex Tunsbergensis
Codex Hardenbergianus er et praktmanuskript av landsloven av 1274. NKS 1642 4°, Codex Tunsbergensis, ca. 1325, er et hverdagsmanuskript, men inneholder i tillegg en nesten fullstendig samling av norsk rett i høymiddelalderen. Sammen viser de to manuskriptene frem landsloven både som uttrykk for autoritet og som bruksgjenstand. Landsloven var en av bare fire riksdekkende lovbøker som ble laget i Europa i høymiddelalderen.

Codex Hardenbergianus er allerede lånt ut til Nasjonalbiblioteket, hvor den inngår i den permanente utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie.

E Don Var 137 4to, ca. 1250–1300, gjerne kalt Rantzauboken
Dette er et manuskript av den eldre Gulatingsloven, og er det eldste fullstendig bevarte norske lovmanuskriptet. Rantzauboken gir et helt spesielt innblikk i det vestnorske sivilsamfunnet før fremveksten av en sterk konge- og kirkemakt. Den norske Grunnloven av 1814 ble i sin samtid sett på som en fortsettelse av tingtradisjonen, slik den er beskrevet i den eldre Gulatingsloven. Det er vanskelig å finne vitenskapelig belegg for en slik påstand, men den viser hvor viktig middelaldertradisjonen var for etableringen av det moderne Norge i 1814.

GKS 1606 4°, Kristin Håkonsdatters psalter
En samling salmer som trolig var eid av prinsesse Kristina, som ble gift i Castilla i 1258, og som senere døde der. Manuskriptet er ikke produsert i Norge, men det er det best bevarte eksempelet på kristenlivet og skriftkulturen ved hoffet i Norge i middelalderen. Det er også et unikt manuskript fordi det kan tjene som inngang til deler av kvinnenes historie i Norge i høymiddelalderen.

Nidarosantifonariet MS Add. 47 fol
Musikkmanuskript fra rundt 1250–1275, som gir et unikt innblikk i livet og kulturen rundt erkebispesetet i Nidaros i middelalderen.

Forespørselen om utlån omhandler i alt tolv middelaldermanuskripter som befinner seg i Danmark. I tillegg til de fem som nå er bekreftet utlånt fra Det Kongelige Bibliotek, avventes det svar vedrørende sju dokumenter fra Den Arnamagnæanske Samling.

Gulatingsloven eksisterte allerede før år 1000 og en av lovene beskrev påbudet om å brygge øl til gudene ved vinter- og sommersolverv og vår- og høstjevndøgn. Man var pålagt å komme til drikkelag for å hedre gudene, og kunne bli bøtelagt dersom man ikke møtte for å drikke til deres ære. Dette så Olav Tryggvason som et glimrende middel i arbeidet med å innføre kristendommen i Norge. Olav Tryggvason fortalte at han hadde hatt en drøm hvor helgenen for mat og drikke; St Martin av Tour, hadde kommet til ham og sagt han skulle ta disse hedenske tradisjonene og gi dem kristent innhold. I stedet for å drikke for gudene, skulle det drikkes til ære for Maria og Jesus, konge og biskop. (Man hadde ikke tatt i bruk begrepet skåling enda, men drakk «til ære for».)

Gulatingsloven satte blant annet strenge straffer for en som ikke brygget øl som påbudt. Bonden mistet alt han eide, halvparten til biskopen og halvparten til kongen, hvis han ikke hadde brygget øl på tre år. I verste fall kunne man bli landsforvist, men slapp dersom en gikk til alters og tok i mot nattverd og bekjente seg den kristne tro. Det påstås at Island ble befolket på denne måten.

Gulatingsloven:

”Enno ei ølgjerd har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um so ikkje vert gjort, skal det bøtast tre merker til biskopen. Men um nokon sit soleis tre vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene som me har lagt på for kristendomen vår, og han vert sannskyldig i det, då har han forbrote kvar penning av godset sitt. Det eig kongen vår halvt, men halvt biskopen. Um han ikkje vil det skal han fara ut or riket åt kongen vår”