For dette skal være damenes skål
Jeg vil skåle for noen av de mest inspirerende, interessante og beste drikkekompisene som finnes: damer som liker håndverksøl!
Damer og øl har historisk sus over seg. Det var for det meste damene som brygget øl før det ble industrielt. Og etter altfor mange år hvor damer mer eller mindre kun var fremstilt som seksuelle objekter når det kom til øl, har damene slått seg opp og frem som øldrikkere, ølnerder, bryggere og fremsnakkere av det skummende brygget.
Og her til lands har vi så mange damer i ølbransjen vi skal være stolte av. Innovative og grensesprengende damer som er ølmisjonærer på tokt for å spre budskapt om det gode brygget. For det er nettopp ølmisjonær som Sigrid Strætkvern, med stillingstittelen ‘stemningskaper’ hos Ringnes, kaller seg etter over 20 år i bryggeribransjen. Hun står bak opplæringsprogrammet «Med øl i tankene» som er spredt til over 20 land. Vi har forkjemperen Hege Ramseng i Bryggeri- og drikkevareforeningen. Våre viktigste ølskribenter; Trine, Maya og Mona som skriver om øl for Aperitif, Dagens Næringsliv osv.
Vi har pioneerer som kveikforkynneren Jeanette på Voss bryggerier. Kristine hos Klokk & co som banet vei for alkoholfri håndverksøl. Tone som satset på økologisk ølbrygging hos Færder. Og for de som tenker at det er mannlige bryggere på de stedene, så skal jeg vedde på at du aldri tenkte samme tanke da Ingrid Skistad var brygger hos Nøgne Ø, når Inga Greve brygger på Grünerløkka Brygghus eller når Eugenia Bucciol brygget hos Kinn, Siste Sang og Beer Flag.
Dette er bare en liten del av skumtoppen i et ølglass. Listen over viktige damer i ølbransjen er enormt lang. Entreprenører, eiere, daglig ledere, selgere, ølsommelierer, bryggere, ansatte i utelivet, skribenter, frivillige, polansatte, festivalsjefer, ølnerder og bloggere. De har alle sin plass i ølmiljøet.
Og de hadde fortjent sin egen dag, sin egen festival, for å feire seg selv og sine kollegaer, for å informere og inspirere nye generasjoner med øldrikkende damer, men kanskje mest av alt utdanne så mange av oss gubber som ikke greier å respektere øldamene på samme måte som vi gjør med ølmennene.
Det er utrolig trist når det ikke ble noe Humlepupp-festival i år. Det har vært noen vanskelige år med pandemi, men denne ene dagen, denne lille festivalen, har det vært vanskelig å finne noen som «skjønner greia» og ville ta på seg arrangementet i år.
Og det er vel det aller største ønsket med dette innlegget, at Humlepupp kan bli en nasjonal feiring på Kvinnedagen. At kunnskapen og budskapet om damer og øl skal spres til alle kriker og kroker av landet vårt, lik damene som jobber med og ånder for øl finnes overalt i vårt værbitte rike.
Jeg vet det jobbes med å få en norsk avdeling av Pink Boots Society og jeg ønsker den hjertelig velkommen. Å kunne formidle kunnskap om øl, jobbe for likhet i bransjen og løfte ølinteressen blant damer er positivt på alle måter.
Så kan vi få nye damer til å følge opp de som allerede har gjort unike ting, utfordret og overkommet fordommer, tråkket opp nye stier og lykkes med sitt. For at de også skal få anerkjennelse, heder og ære for sitt viktige arbeid for alle oss øldrikkere. Skål
Skriv en kommentar
Skjul kommentarer