Øl-Norge med mindre mangfold enn noen gang?
Hvor langt har vi egentlig kommet i øl-Norge de siste 10 årene, når det kommer til mangfold?
Da jeg startet å skrive om øl i 2009, følte jeg at jeg var «den eneste» som blogget om øl. Ganske fort fant jeg flere likesinnede ølbloggere og ølmisjonærer, som delte av sine nyheter, kunnskap og smaker med andre øldrikkere over hele landet. Vi kom alle fra forskjellige steder av livet, med våre egne stemmer og innfallsvinkler. Mange av disse startet etterhvert Ølportalen, men det var også mange som var utenfor vår lille gjeng. Det ble rett og slett flere og flere ølstemmer i gryta, årets ølskribent ble kåret, det ble kjørt direktesendte ølsmakinger og eventer. Siden den gang har det ikke akkurat gått rette veien.
Bryggeri-Norge har fått mer og mer mangfold, med bryggerier drevet av kvinner, mennesker med forskjellig nasjonalitet og religion. Vi har fått flere bryggerier på flere steder, og utvalget av stiler og variasjon er større enn noen gang. Til tross for dette så har norske ølbloggere blitt færre og færre, og mindre og mindre aktive. Og de er nesten alle menn mellom 30 og 60 år, midt i livet. Men hvorfor skal du bry deg om det?
Norge har en av verdens strengeste alkohollovgivinger, så det betyr at bryggerier i teorien ikke kan snakke om produktene de lager. Ei heller om prosjektene som gjennomføres. Om de har ølbloggere som kan bidra med å lære om og dele disse, vil det hjelpe både bryggeriene og øldrikkere ved å få det vist frem. Du bør bry deg, fordi ølbloggere hjelper norske bryggerier.
Ingen av de store mediene i Norge tar i dag øl seriøst, annet enn når det kommer til juleøltester. For der er alt lov og de trommer sammen alt fra ekte øleksperter til c-kjendiser i et panel, for å smake seg gjennom alt for mye øl på alt for kort tid. Det er rett og slett ikke eksponering for norske bryggerier og deres produkter på samme måte som f.eks for vin, og dermed blir ølskribenter viktige verktøy for dette dokumentert. Du bør bry deg, fordi ølbloggere forteller deg det de andre ikke gjør.
Problemet med at norske ølskribenter i dag er en ganske homogen gjeng med mennesker, er at den norske ølverden dokumenteres på nesten samme måte igjen og igjen. Man får ikke nye innfallsvinkler, nye tankesett eller blir utfordret på sine egne tanker om øl. Du bør bry deg, fordi øl-Norge trenger variasjon.
På samme måte som at det ikke finnes en ølstil som passer for alle, tror jeg heller ikke at det finnes en «ølstemme» som treffer perfekt hver gang. Derfor trenger vi et større mangfold av ølmisjonærer, for å ikke bli like monoton som en sekspakning med pils….
Skriv en kommentar
Skjul kommentarer