Skal fortsatt være flisen i øyet på de store bryggeriene

Ølportalen blir tatt imot av de tre brødrene Gran en litt hustrig vårkveld. Administrerende direktør Morten, bryggerimester Håkon, og event-ansvarlig Edvard småfryser i det de inviterer meg inn på det nye bryggeriet.

Vi blir derimot snart varme i trøya alle sammen, ved synet av stål og teknologi som det nye bryggeriet i Sandefjord har å by på.

– Nå er alle prosesser helautomatisert, alt fra malten kommer med lastebil og fraktes opp i maltsiloen med kapasitet til 30 tonn, til ølet kommer ut av gjæringstank og over på boks, flaske eller fat, forteller bryggerimester Håkon Gran.

20 000 liter vørter per brygg

Bryggeriet brygger nå 20 000 liter vørter av gangen, og har mulighet til å sette hele 12 brygg i døgnet ved maks kapasitet. For tiden brygger de derimot «kun» drøyt 1 million liter øl i måneden.

Bryggeriet har også investert i nye gjærtanker, 14 totalt, hvor de minste tar 40 000 liter vørter og de største tar 120 000 liter vørter. Tankene er fire meter brede og 20 meter høye. Her settes alt fra den velkjente Grans BARE til nyere ølvarianter som Tropisk IPA. Også storselgerne til Rygr Brygghus som Grans er hovedaksjonær i, brygges i det nye bryggeriet.

Som hjemmebrygger er det lett å la seg både fascinere og klø seg i hodet av det som vises frem på PC-skjermen i kontrollrommet på bryggeriet.

Her vises hele prosessen fra start til slutt, og i motsetning til i det gamle bryggeriet til Grans, hvor så og si alt ble gjort manuelt, fra varemottak og stabling av maltsekker til kverning og rengjøring, skjer alt nå uberørt av menneskehender.

– Det er klart det blir små smaksvariasjoner på noe fra «gamle dager» til slik vi brygger nå. Målet vårt er derimot at brorparten av de som drikker ølet vårt syns det smaker minst like godt som tidligere, forklarer Håkon Gran.

Vokste under pandemien

Som andre bryggerier vokste også Grans under pandemien, og administrerende direktør Morten Gran forteller at de hadde gode tall oppi all elendigheten.

– Vi har hatt gode år når det kommer til omsetning og resultat de siste årene, men der vi har vokst, har nok de større bryggeriene vokst enda mer, forteller han.

Samtidig vender han en pekefinger mot det høye avgiftsnivået på alkohol i Norge.

– Når vi ser så tydelig omsetningsøkning både hos bryggeriene og hos Vinmonopolet når det ikke er mulig å handle i Sverige, så mener jeg det er en helt feilslått politikk med det avgiftsnivået vi har her til lands, og vi kunne eksempelvis hatt flere arbeidsplasser, og antakeligvis betalt mer i skatt til AS Norge med lavere avgifter, sier Morten Gran, og fortsetter;

– Jeg skjønner godt at folk drar til Sverige for å handle med tanke på at det er så mye billigere der. Å kalle det «harry handel» er jo også helt feil spør du meg. Det er jo ikke harry bare fordi man ønsker å spare penger. Men jeg skulle ønske det ikke var sånn, sier Gran.

Bygget nytt for fremtiden

Det nye bryggeriet er bygget for fremtiden, først og fremst når det kommer til ølbrygging, men også med tanke på andre spennende ting.

– Det forrige bryggeriet var fra 70-tallet og hadde definitivt gjort sitt, forteller Morten Gran.

Med mye vedlikeholdskostnader, tungvinne prosesser, mye unødvendig manuelt arbeid og dårlig kapasitet, var tiden inne for å klinke til.

I tillegg til at det nye bryggeriet huser teknologi og mye stål, er det også planlagt å fungere som et sted folk kan komme på besøk, både for omvisning og eksempelvis ølkurs.

– Vi ønsket rett og slett ny og moderne teknologi som gjør byggeprosessen smidigere og mer stabil, forklarer Gran.

I øverste etasje av bryggeriet, er det bygd platting med utsyn over bryggeriet og attpåtil en terrasse med pipa som nærmeste nabo, som gjør at du omtrent kan inhalere ølet som brygges.

– Bryggeriet skal bli en destinasjon

De tre brødrene, med Edvard i spissen, forteller om flere spennende planer som kommer med tiden, men som vi dessverre ikke kan avsløre foreløpig.

­– Det er for tidlig å si akkurat hva vi planlegger, men jeg kan garantere at dette blir noe folk både her i Sandefjord og ellers vil sette pris på. Vi må jo utnytte den flotte bygningsmassen vi har fra det gamle bryggeriet. Bryggeriet skal bli en destinasjon, forklarer Edvard med et smil om munnen.

Det nye bryggeriet er bygd vegg i vegg med mursteinsbygningen som huset det gamle bryggeriet, noe som byr på bortimot uante muligheter. Og det har brødrene Gran planer om å utnytte.

– Vi skal gjøre alt vi kan for å gjøre bygget og beliggenheten vi har til et sted folk ønsker å besøke og hvor man kan få sanselige opplevelser i beste klasse når det gjelder både kultur og smak, messer Edvard.

Fortsatt norskeid

Morten Gran gjør et poeng av at bryggeriet fortsatt er norskeid, sett i lys av at Hansa i januar ble solgt til Danmark.

– Nå er det bare Mack, Aass og vi som er igjen på norske hender av industribryggeriene. Og det skal vi fortsette å være. Vi mener det er viktig for den norske bryggerinæringen.

Samtidig mener han at det også er viktig for lokalpatriotismen, noe antakeligvis alle Sandefjordinger og folk i andre byer med eget bryggeri, kan kjenne seg igjen i.

– Det er klart det betyr noe at vi er et norsk bryggeri, både i lokasjon og eierskap. Med tanke på at vi ligger i Sandefjord har vi solid nedslagsfelt i Vestfold og Telemark, men ettersom Rema 1000 eier 50% har vi også god distribusjon i andre deler av landet. Det er viktig for oss med tanke på markedsandelen til Norgesgruppen (Meny, Kiwi, Joker, Spar), og den konkurrenten vi har i dem, avslutter Morten Gran.