Kork-samlingen som ble levebrød

Fascinert
– Noen vil hevde at å samle på ølkorker er ganske sært?
– Korker kommer i mange varianter. Noen har logo på bryggeriet, noen har tegning mens andre har bilder. Så det var en fascinasjon av at det fantes så mye ulikt, forklarer Sune.
For mange år siden ble Sunes samling omtalt i Stavanger Aftenblad i en artikkel skrevet av Per Inge Torkelsen. I artikkelen spurte Torkelsen om der fantes noen som hadde en like stor samling som Sunes. Og at de i så fall måtte ta kontakt. Men det var det ingen som gjorde.
– Du har byttet til deg mange av korkene fra forumer på nettet?
– Ja, det er det som er så fantastisk med internett. Har du en sær og sjelden hobby, kan du også finne andre som holder på med det samme som deg. Jeg har byttet med en del fra utlandet. De var veldig interesserte i norske ølkorker og sendte korker fra sitt eget land, tilbake til meg. Og da ble det fart i samlingen min!
Jeg holdt på aktivt i to-tre år. Men det startet med at jeg egentlig skulle ha samlet selv, på den tungvinte måten – med å smake forskjellig øl, for deretter å ta vare på korken. Til å begynne med var samlingen et kartotek over hva jeg hadde smakt. Så ble målet å få flest mulig, humrer Sune.

Bokstavkorker og lettkledte damer
Standardkorken er Bryggeriets logo. I tillegg fins ulike typer, mange har et eget navn.
– Nå har samlingen din kommet opp i 10 000 korker?
– Ja, og sekstusen av de er nedfelt i bardsiken på Rygr brygghus, der jeg jobber. For noen år siden helte jeg epoxy-masse, over samlingen.
– Hvilke korker har du som favoritter? Og hvorfor?
– På et antikvariat kom jeg en gang over eldgamle ølkorker som ble laget før silketrykket ble oppfunnet. Det vil si at der bare var «preg» i de. At det var utstanset bokstaver i korkene. Og så har jeg korker fra Schous bryggeri og mange av bryggeriene som ikke fins lenger. Jeg syns det er artig å ha disse gamle korkene, som kan være femti til seksti år gamle.Der var også en morsom serie fra Tsjekkia, som hadde bilde av lettkledte damer, ler Sune.
– Velg en spesiell favorittkork?
– Det er klart at den korken jeg er mest stolt over, er den jeg har produsert selv. Korken har en sentral plass i samlingen. Det at jeg selv, en gang i livet, fikk produsere min egen kork, var stas. I dag finnes det ingen ølkorkfabrikker i Norge. Også Sune måtte kjøpe korken til bryggeriet sitt fra Polen, der det finnes en ølkorkfabrikk, kalt Canpack.

Vanskelig å anslå verdi
– Hvor mye tipper du at den mest verdifulle korken din er verdt – i kroner?
– Det er veldig vanskelig å svare på. Jeg kan ikke lenger selge enkelt-korker fra samlingen min, ettersom jeg har rammet den inn i epoxy. Etter det jeg kjenner til finnes der ikke noe forum som verdsetter korker. Noen av korkene er kanskje ganske mye verd, de som har kommet i et sjeldent opplag.
– Hvor mye tror du samlingen din er verdt – i alt?
– Det kan være at den rette kjøperen ville betalt 10 000 for den, med en krone per kork, men det er egentlig helt umulig å spå. Det er akkurat som kunst. Du må ha den rette kjøperen før bildet kan få en verdi.

Får samlerhjelp
– Hva gjør du for å få tak i korkene som er mest sjeldne?
– Jeg prøver å få tak i nye, forskjellige ølsorter når jeg er ute og reiser. Ser jeg flasker jeg ikke har korken til, kjøper jeg ofte – slik at jeg får korken.
– Hender det at folk som kjenner deg gir deg korker?
– Ja, absolutt. Folk husket særlig på meg, da jeg var mest aktiv. Nå nylig kom der innom en som samler på etiketter. Han kom med tretti til førti forskjellige korker. Og 80 prosent av de hadde jeg ikke, så da ble jeg veldig glad.

Kul bardisk
– Bardisken med korkene er ganske spesiell?
– Mange sier at det er den kuleste bardisken de har sett. Og når vi får besøk av publikum, som kommer innom for å se på ølproduksjonen, får de også en liten innføring i korksamlingen, smiler Sune.
Etter hvert som stadig flere korkfabrikker, legges ned, er ølkorker nå i ferd med å bli mer populære som samleobjekt.
– Også vi har gått over til kun å bruke aluminiumsbokser, så da blir der nok ikke så mange korker i fremtiden, dessverre, sier samleren litt vemodig. Også vi sluttet med korker ut fra en stategisk vurdering, for folk flest foretrekker å kjøpe øl på boks. Det er for så vidt litt trist, men det er en endring i markedet som er umulig å unngå. Der blir stadig mindre flasker i verden. Men noen land prioriterer fortsatt flasker, som Tyskland og Danmark.

Kun emballasje-produksjon i Norge 
For tretti førti år siden var der bare åtte bryggerier igjen i Norge, men nå er der mange.
Flaskene ble produsert i Norge, og bryggeriforeningen sørget for at alle fikk emballasje. I dag produseres nesten alt av emballasje til drikkevareindustrien i utlandet. I Skandinavia er der to boksfabrikker i Sverige, en i Finland og en flaskefabrikk i Sverige. I Norges produseres kun emballasje til å sette ølet oppi som papp og plast for firepakninger.

Under pandemien har der vært underskudd på bokser, fordi der er en stor dreining vekk fra flasker. Og i lange perioder har en ikke kunnet drikke øl fra halvliterglass – ute. Folk har måttet drikke selv, hjemme. Fra boks eller flaske.

– Jeg syns det er veldig gøy å få jobbe med noe som ikke har vært så vanlig. Og nå har det jo faktisk også blitt levebrødet mitt, ettersom jeg er medeier og driver bryggeriet. At jeg startet med ølkorksamlingen fikk store konsekvenser for livet mitt. Jeg tror ikke jeg hadde jobbet i bryggeribransjen, hvis jeg ikke hadde hatt den interessen for øl og korker som det startet med.

Mange små – gir stort mangfold
– Å drive med mikrobyggerivirksomhet er et tøft marked?
– Ja, mikrobryggeriene har bare ca. 6 % av andelen av ølsalget, men 40 % av jobbene. Så det betyr jo at der er bryggerier på nær sagt «hver en kant». I Bergen har en Lysefjorden, Syv fjell og giganten Hansa, selvsagt. Men det er de små bryggeriene som sørger for mangfold. Det er fire store bryggerikonsern som kontrollerer 80 % av salget her i Norge. Kinesiske Tsingtao og Carlsberg og Anheuser-Busch fra USA. Og mange er ikke klar over at det er danske Royal Unibrew som også eier Hansa.
– Alle de små mikrobryggeriene gjør at en får et mye mer spennende utvalg – og ikke minst, flere korker, avrunder kork-entusiasten.