Nytt liv i Oslo Mikrobryggeri

I 1989 startet ølentusiastene Frithjof Hungnes og Christopher Jerner opp Oslo mikrobryggeri. Etter at de studerte sammen på vestkysten av USA, tok de med seg kjærligheten til håndverksøl og startet mikrobryggeri hjemme i Norge.

Nytt liv i Oslo Mikrobryggeri

Foto: Kjempetorsken

For ”øl” var ensbetydende med ”pils” her hjemme på berget, eller som OMB sier på sine egne nettsider: «Aromahumle var et ukjent begrep».
Bare to år tidligere hadde man løst opp ølkartellet i Norge. I så mange år var landet delt inn slik at hvert industribryggeri hadde sine regioner å selge ølet sitt i.

Aass i Drammen var først ute med Fatøl som ‘utfordret’ pilsen, så når gutta bak Oslo Mikrobryggeri pumpet ut pale ale, IPA, porter, stout, blonde, dubbel og trippel for å nevne noen, var det som å åpne en dør til en hemmelig verden få hadde fått oppleve tidligere.

Og over 30 år etterpå har de fortsatt sving på bryggekjelene med mange av sine klassikere fortsatt like populære.
Samt noen nye man kanskje ikke skulle trodd ville være å se på menyen hos Oslo Mikrobryggeri.

New England IPA fra Oslo Mikrobryggeri

For et års tid siden kom Christian Salicath inn som ny brygger hos Oslo Mikrobryggeri. Christian sin fortid ligger i hjemmebrygging, men han var også gründer, eier og hovedbrygger hos St. Hallvards Bryggeri på andre siden av byen. Fra 2014 til godt inn i pandemien voktet han over bryggkjelene i Stålfjæra, men trakk seg ut som brygger når gleden over bryggingen avtok.

Men ulikt mange av ølene han brygger, er det lite bitterhet å spore hos bryggeren etter at styret i St. Hallvards bryggeri begjærte oppbud den 10.mars tidligere i år. «Det er litt deilig å være ferdig med alt det der» sier han og tenker på alle de tingene man sjonglerer som medeier og brygger i et bryggeri. «Nå skal jeg bare brygge øl og eneste bekymringen er om folk ønsker å drikke den eller ei» smiler han.

For han greide ikke holde seg unna ølbransjen veldig lenge. Noen måneder innen salg var nok når det kom restrukturering i firmaet han jobbet for, og tilbudet fra OMB kom for hans føtter.
«Jeg har jo fått tilbud fra andre tidligere, men det har ikke fristet» forteller Salicath (som ikke er tilknyttet Stavanger-baserte Salikatt bryggeri selv med det klingende like navnet).

Han fant ut at Oslo Mikrobryggeri delte hans pasjon for øl, for å bare kose seg med et øl for hva det er, nyte en klassisk ølstil eller to, uten at det var altfor mye fiksfakseri rundt det hele. Selv om det sniker seg inn noen nye ølstiler hos Skandinavias første bryggeripub. Seneste tilskuddet på treet er Sommerkropp; en New England-inspirert IPA.

«Nei, den er gir deg ikke flatere mage, ei heller større muskler, men det er en New England-inspirert IPA som har litt ekstra kropp, takket være laktose» som det står på ølmenyen.

I tillegg er det Rødhette; en American Blonde med bringebær, hvor de har brukt Monroe-humlen for ekstra friskhet, samt Clint Yeastwood som er en fyldig Belgisk blond på 8%.
Bryggmesteren utdyper videre at «Vi beholder selvfølgelig klassikerne, men brygger nå mer sesongbetonte øl og noen nyheter som for eksempel NEIPA».

Forandring fryder, men…

NEIPA er en ølstil veldig få tenker på Oslo Mikrobryggeri når de hører navnet, men det er en fruktig IPA brygget som en NEIPA, men allikevel på OMB-vis. De har jo sin sjarm og ikke minst over 30 år med vellykket brygging på baken, så hvorfor forandre alt nå?
«Det er vel ikke til å stikke under en stol at klientellet vår begynte å trekke på årene» humrer Christian og fortsetter «men det er en enorm interesse for håndverksøl i Norge, så da må vi også følge med på såkalte trender når vi har fått mye yngre tilskudd til klientellet».

Salicath har også tweeket på noen av de gamle oppskriftene, men med blandet hell. «Jeg har fått lov til å justere på noen av ølene og de aller fleste har blitt tatt godt imot, men det ble for sterk kost når jeg forandret på Steameren når jeg prøvde California common-gjær, for det er jo en California common». Det ble litt for stor forandring og den klassiske Steamer er tilbake på sin gamle oppskrift.
«Man kan ikke forandre på alt, men jeg er glad for at jeg får prøve. Både med å justere det gamle, men mest for åpenheten til å lage nye øl som kanskje ikke er ølstiler eller versjoner av stilene man er mest kjent for her på Oslo Mikrobryggeri» sier han fornøyd før han humrer av siste spørsmålet om det ufiltrerte ølet gir morgendagen litt tåkete utsikter. «Jeg får ikke noe mer hodpine av ølet her, enn jeg får av annet øl» avslutter bryggmesteren.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises