Danskene leder fortsatt ann
I starten av 2000-tallet var det ingen tvil om at danskene ledet ann i den europeiske ølrevolusjonen, og ga inspirasjon til bryggerier over hele Europa. Med smått legendariske øl som Limfjordsporter, med bryggerier som Amager Brygghus, og gjøkebryggerier som Mikkeller, var dansk øl på alle ølnerders lepper gjennom store deler av 2000-tallet. Både bokstavelig og billedlig. Nordmenn dro til København for å oppleve «ekte ølkultur», ølfestivaler og oppdage nye smaker, stiler og bryggerier. Også her til lands bugnet hyllene på Vinmonopolet med øl fra Danmark, og det var deilig å være dansk i Norge.
Men så endret det norske ølmarkedet seg, og antall bryggerier og tilgjengelig norskbrygget øl steg kraftig. Variasjonen og kvaliteten fikk man etterhvert fra Norge fremfor fra våre naboer i sør, og til tross for god value for money og høy kvalitet gikk salget ned for danske bryggerier ned her på berget. Men selv om glansdagene til dansk håndverksøl er over i Norge, så er det ganske klart at norske bryggerier fortsatt har mye å lære av danske bryggerier.
Som så mange andre nordmenn på sommeren dro også redaktøren på ferie til Danmark, til hvite strender, billig øl og vennlige dansker. Og i et land med så mange bryggerier på så lite areal, så sier det seg nok selv at det ble en del bryggeribesøk. Fra mer kjente bryggerier til de helt ukjente for oss nordmenn, og i posene ble det med alt fra det lyseste til det mørkeste av øl. Men den følelsen jeg satt igjen med etter hvert besøk, var hvor flinke og aktive de var på å tilby variasjon og historiefortelling.
For mens vi i Norge har fått over 200 bryggerier det siste tiåret, så observerer jeg lite av akkurat dette. For selv om mange lager godt øl, er det gjerne mye av det samme som de tilbyr; pils, blonde ale, pale ale, IPA og en stout. Og dette observerte jeg også på de bryggeriene jeg besøkte, men mange av de hadde en vri eller lokal forankring på et nivå jeg ikke har sett i Norge. Slik som pilsen jeg ble presentert, tilsatt lokal tørrfisk. Eller IPA laget med spesiell fokus på lokalprodusert malt over hele etiketten. Eller hvordan et bryggeri samarbeidet med både lokale bønder, kaffebrennerier og godtebutikk.
Jeg vet hvor mange gode samarbeid som er mellom norske bryggerier og små håndverksprodusenter, og skaper noe nytt og spennende. Men det virker som det viktigste er ikke å skape et rykte og renommé, men å selge det man har på lager. Sosiale medie-kontoer er fylt av produktbilder og event-promotering. Jeg vil lære mer om bonden som får masken din, om samarbeidet du har med sjokolademakeren for å lage ølkonfekt, om arbeidet du og kokken gjør for å ta øl og mat til nye høyder.
Jeg vil ha mer Danmark, og mindre intetsigende produktpress. Jeg vil ha mer folk, og mindre nyheter. Jeg vil ha mer substans, og mindre PR. For det er det som skaper merkevarer som skiller seg ut og varer over tid.
Skriv en kommentar
Skjul kommentarer