Hva er juleøl?

Hvert år kommer det juleøltester og med de stilles alltid spørsmålet «Hva er juleøl?». Vanligvis av de som mener bokkøl er den eneste riktige juleølet.

Hva er juleøl?

©master1305 on Freepik

La oss ta det med en gang; er det bare å skrive juleøl på en etikett, så er det juleøl? Ja, faktisk så lett er det. Slik ble det gjort når de kommersielle juleølene kom og slik har det vært siden. Du trenger ikke å like det, men det er nå slik at det ikke finnes èn definisjon, èn stil, eller ett juleøl.
Bare se på industribryggeriene; de lager ikke bare en type eller ett juleøl. Butikkstyrke, polstyrke, ekstra (vel)lagret osv.

Vi har hatt for vane her på berget at juleølet er en bokk-aktig drikk, mens juleøl i andre land kan være lyse ølstiler, eller atter igjen mørkere og mer malttunge ølstiler enn vi selv har. Kan være, ingen definitiv definisjon av ‘juleøl’.

I 1993 ble sterkølet overført til Vinmonopolet i stedet for å være til salg i dagligvarebutikken, så salgstall og ikke minst antall juleøl har blitt lettere å holde styr på.
I 2009 var det 40 ulike juleøl til salgs i dagligvarehandelen fra norske bryggerier, hvor 14 av 20 sterkøl på polet var fra norske bryggerier. Allerede da var ikke alle bokk-øl. I 2012 kunne forbrukerne velge mellom hele 90 ulike juleøl, der 70 av disse var norskbrygget.
I år er det over 350 juleøl bare på polet og feks Nøgne Ø alene står for 12 forskjellige øl med jule-etiketter.
Så ting forandrer seg og det fort. Utenom tankegangen til noen som kanskje kaller seg purister.

Tidens tann

Nå har det vært brygget øl til jul i minst 1500 år i dette landet. Det gjør at alt av kort, nek, nisse, gave, bukk, tre og andre ting som man kan sette ‘jul’ foran, er en nyere tilføring til julefeiringen enn juleøl.

Den kommersielle bryggingen av juleøl startet rett før 1900-tallet og svingt i popularitet før og etter verdenskrigene, men fikk skikkelig fotfeste på midten av 50-årene. Som er rundt samme tiden hvor bokk og bayer-stilene avtok i popularitet, mens pilsen virkelig tok over som det mestselgende ølet til «daglig bruk». Så hadde virkelig juleølet vært så verdsatt om vi fortsatt drakk mest bokk og bayer, slik vi gjorde før andre verdenskrig og om vi ikke blitt en pilsnernasjon med bokkøl til jul?

Juleølet idag er stort sett ikke brygget på malt tilsvarende bonden og konen sin vekt, som engang var slik juleøl skulle brygges. Både skrevne og uskrevne regler sa at man skulle brygge juleøl tidligst 14 og senest 8 dager før jul. Det er det heller ingen som gjør lenger.

Definisjonane på juleøl var «ingen vet egentlig hva det er». Om bonden og kona var blyfeite med et lite meskekar, ville det gitt et helt annet resultat enn om nabobonden og hans kone var syltynne. Legg til at man ofte tilsatte ting fra gården, røkte maltet, brukte einerlog, så sier det seg selv at juleøl var forskjellig fra gård til gård. Og om ølet skulle være «sterkt og godt», er da 4,5% i nærheten av hva sterkt og godt var om man skulle gjære ut vørteren fra en kvart tonn malt fra en liten kjele?

Passer til maten

La oss se det fra en annen side, kan du kalle det julemat bare fordi det står jul på etiketten?
Selv om det ikke er svin? Her til lands så spiser vi torsk, ribbe, pinnekjøtt, medister, lutefisk, kalkun, svinestek, nøttestek osv osv.

Så siden variasjonene er så store på maten, kan man vel ikke si med særlig overbevisning at juleøl må være bokkøl? Eller at folk påstår at tradisjonene våre kun går tilbake til slutten av 1990-tallet, når den «ultimate» juleølet kom i form av Ringnes sin julebokk? Selv om julebokken ikke hadde vært juleøl på de ca 150 årene man allerede hadde laget juleøl kommersielt i det furet og værbitte landet.

Purister kan fortsette å mene at juleøl er en bokk, men livet går videre, bryggere pusher grenser slik de alltid har gjort og smaken er forskjellig, slik at noen liker lyst, andre mørkt, noen liker søtt og atter andre surt eller salt. Om så ølet skal være seg til maten, desserten, Donald Duck og vennene hans eller til Tre nøtter til Askepott. Eller maten, desserten, From all of us to all of you eller til Tři oříšky pro Popelku, som er det originale og eneste riktige….

For dette kokes lett ned til smak og behag. Og om åpenhet for nye ting. Det var en sidrumpa gubbe som mente IPA smakte hestepiss for noen år siden og jeg er nok sikker på at de med slik tankegang også tenker at alt annet enn det lokale (men allikevel ikke lenger lokale) industribryggeriet sin juleetikett-øl er det eneste riktige juleølet.

For egen del skal jeg drikke IPA, berliner weisse, bokk og stout i jula. Jeg skal nyte quadruppel, pils, mjød, saison og gose. Og det skal være vanlig, dobbel, imperial og ekstra.
Så skal jeg ikke bry andre med hva jeg syns om 4,5% mørk lager, å gå rundt en einebærbusk, slakting av geitebukk eller å tro at hverken Odin, Tor, Krist eller Jomfru Maria noensinne brydde seg om hva noen skålet med eller i.
Jeg er glad for at norske bryggere utvider norsk jule- og ølkultur. Så får vi bare håpe ølentusiaster følger etter når julen ringes inn.

God juleøl!


Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises