Telemark Bryggeri konkurs. Igjen. Hva nå?

Dette er en meningsyttring fra Kjetil Jikiun, bryggmester på Solo Brewing og tidligere bryggmester på Telemark Bryggeri.

Telemark Bryggeri konkurs. Igjen. Hva nå?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Dette er en meningsyttring fra Kjetil Jikiun, bryggmester på Solo Brewing og tidligere bryggmester på Telemark Bryggeri.

Telemark Bryggeri har en relativt lang fortid, og det hele startet med Trio Brusfabrikk i Skien. En familieeid bedrift startet i mellomkrigsårene, og sunn og nøktern drift gjorde det til en stabil aktør. En av de viktigste produktene for Trio Brusfabrikk var produksjon for Pepsi Cola.  Pepsi Cola hadde mange produksjonssteder for sine produkter i Norge, og mange små bryggerier og brusfabrikker nøt godt av dette.  Så skjedde det at Coca Cola besluttet å flytte sin produksjon fra Ringnes til sin egen nybygde brusfabrikk.  Ringnes var selvsagt ikke glad for å miste denne produksjonen og ga et tilbud til Pepsi Cola som de ikke kunne takke nei til og derved sentraliserte sin produksjon ved Ringnes. 
Og for oss som bryr oss om øl og ikke mineralvann og brus, så er det her den interessante historien starter. 

Tidligere bryggmester på Telemark Bryggeri, og debattant Kjetil Jikiun. Foto: Alexander Walmann

Trio måtte se seg om etter nye inntektskilder og i 1996 besluttet de at de skulle begynne å brygge øl, og det var ikke noen liten økonomisk satsing.  Det ble bestilt et fullautomatisert 60 hl bryggverk fra Steinecker i Tyskland og 12 x 240 hl sylindrokoniske gjæringstanker fra Holverieka.  For å forstå tiden bedre, så må man huske at dette var da bryggeriene sluttet å samarbeide geografisk, og det ble reel konkurranse (og også priskrig) på øl i Norge.

Produksjonen kom i gang og dette var vel i realiteten starten på mange år med mye dårlig øl.  Hva årsaken til dette var, blir vel bare spekulasjoner, men mange mener at den store tappemaskinen for brus ikke var egnet for øl.  Resultatet var både oksidasjonsproblemer og infeksjoner.  I 2004 kom Macks Ølbryggeri på banen. De hadde allerede fra 2000 hatt en liten aksjepost i Trio, men da kjøpte de resten. Etter sigende for en ekstremt lav pris. Ganske umiddelbart etter oppkjøpet solgte Mack tomten som Trio hadde sin fabrikk på, med en pris for tomten skal ha vært tett oppunder 100 millioner kroner.   Bryggeri og brusfabrikk ble deretter, i 2009 flyttet til Klosterøya i Skien, der Norske Skog hadde drevet Union Papirfabrikk.  Bryggeriet ble nå hetende Union Bryggeri, og Union Bryggeri fortsatte å lage øl med kvalitetsutfordringer.

I mellomtiden hadde Mack startet prossessen med å flytte sitt bryggeri i Tromsø til Nordkjosbotn.  Dette ble en periode med store budsjettoverskridelser for dette prosjektet, og Mack solgte derfor Union Bryggeri i anslagsvis 2013.  De nye eierne, som kjente bryggeridrift fra Oslo Mikrobryggeri og Trondheim Mikrobryggeri, kalte dette for Telemark Mikrobryggeri.  Telemark Mikrobryggeri fortsatte å brygge øl av omdiskutert kvalitet til de gikk konkurs rundt 2017 eller 2018.  

Konkursboet ble kjøpt av 3 lokale investorer og det nye selskapet ble hetende Telemark Bryggeri, og det ble umiddelbart gjort litt opprydning.  Gamle tappemaskiner ble skrotet og en nye og mindre flasketappelinje ble installert.  Over de neste par årene ble et gjort noen forsøk på å brygge godt øl.  Det ble brygget ca 12 batcher på 3 år, med svært varierende resultat.  I 2021 ble det gjort en del endringer i driften.  Ny daglig leder og produksjonssjef ble ansatt, og det ble utført en crowd funding som resulterte i 3000 nye aksjonærer. 

I 2022 skjedde de mest omfattende endringene.  Ny bryggermester ble ansatt,  ny automasjonsplattform for bryggverket ble utviklet, tappelinje for flaske ble 100% operativ og en ny boksetappelinje ble installert.  Produksjonen kom i gang med gode produkter.  To forskjellige juleøl, en pils, en amerikans blond, en belgisk blonde, en IPA og en session IPA.  Men disse produktene kom i svært liten grad ut på markedet, da eierne i oktober besluttet at de var lei av å putte penger i dette prosjektet, som hittil ikke hadde generert noe overskudd.

Slik situasjonen er nå, så er selskapet konkurs og det er et bostyre som avvikler det hele. 
Vi snakker her om et 100% fungerende bryggeri.  Men som sannsynligvis trenger ca 1 million kroner i opprusting av noen dampventiler, kjøleanlegg og etiketteringsmaskin.

En faktor som gjør denne avviklingen av Telemark Bryggeri litt komplisert, er at alt bryggverk og gjæringstanker ble satt inn i bygingsmassen før taket ble bygget.  Det er derfor ikke mulig å ta dette ut for å selge det, uten at man enten tar taket av for å løfte komponentene ut med kran.  Eller evt skjærer alt opp i biter og selger det for skrapmetallpris.  Begge disse løsningene er svært kostbare.  Mange sin vurdering er derfor at Telemark Bryggeri har en negativ verdi, med mindre det blir videre drift i eksisterende bygg, med eksisterende materiell.  Man kan kanskje se for at seg boet selges til en symbolsk pris.

Nå skal man selvsagt være forsiktig med å spekulere på hva en fremtid kan bringe.  Men det er lett å tenke seg at dette kunne være en ekstremt billig inngangsbillett til et veldig godt fungerende bryggeri. Slik bryggeriet står akkurat nå, kan man produsere 25 000 hl per år.  Bryggverket fra Steinecker er vanvittig godt bygget, og styringssystemene er helt nye, designet av Preben Karlsen (som gjorde tilsvarende jobb for Nøgne Ø) i samarbeid med meg.  Dette systemet kan styres eksternt og begynne bryggingen automatisk midt på natten.
Flasketappelinjen er en Raveco fra ca 2008.  Denne er 100% vedlikeholdt og i veldig god stand.
Tappelinjen for bokser, som er fra Workhorse Canning i Canada, ble installert i september og har sannsynligvis bare vært brukt 10-15 dager.

Det er liksom bare litt for dumt om alt dette skal ende opp som delvis skrapmetall, og delvis som enkeltkomponenter på billigsalg. 
I 25 år har forskjellige selskaper, eiere og ansatte prøvd å lage godt øl i Skien.  Og i 2022 klarte de det, for deretter bare å forsvinne?

Grenseløst irriterende.

Man hører at både Haandbryggeriet og Nøgne Ø er makset ut på kapasitet.  Dette må da være noe for en av disse.  De kan brygging.  Her er det bare å sette nøkkelen i døren, og vipps så har man produksjonsfasilitet nr 2.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises