Børst og katedral – Vinmonopolet 100 år

61,6 prosent av stemmene støttet forbudet. Avholdsbevegelsen hadde et solid feste i befolkningen. Den sterkeste rusdrikken skulle fjernes fra markedet, men totalistene ville tørrlegge landet helt, kommune for kommune, gjennom lokale folkeavstemninger.

Vinlandene Norge handlet med, kunne ikke tillate en slik utvikling. Skulle nordmennene fortsette å eksportere fisk og andre varer til disse landene, måtte noe gjøres. Diplomatiske forhandlinger og politiske kompromisser førte til at et vinmonopol ble opprettet, i 1922, en sentral instans som bl.a. skulle sikre at salget av vin fortsatte. De som bodde i kommuner uten alkoholsalg kunne henvende seg til Vinmonopolet og bestille varer der.

Vinmonopolet var et uønsket barn av sin tid. Avholdsbevegelsen var i harnisk over nyvinningen. Ordningen gjorde staten til alkoholprofitør. På politikkens borgerlige side var det også sterk misnøye med monopolet. Den tradisjonsrike private vinhandelen skulle jo opphøre.

I starten var Vinmonopolet faktisk et privat eid aksjeselskap. Men det ble lagt klare begrensninger på utbyttet, for å dempe de privatkapitalistiske interessene i alkoholomsetningen. Resten av overskuddet skulle gå til staten. Så falt forbudet, monopolet ble helstatlig, og bedriften ble et av de viktigste helse- og sosialpolitiske redskapene vi har her i landet. I tillegg er de sabla gode på det de gjør. I dag slutter befolkningen helhjertet opp om ordningen.

Vil du lese mer om Vinmonopolets historie, har historiker Olav Hamran skrevet en splitter ny jubileumsbok, utgitt på Forlaget Press: https://fpress.no/boker/vinmonopolet-100-ar

På Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle kan du dessuten gratis lese den forrige jubileumsboka Fiin Gammel (75års jubileumet), skrevet av Olav og undertegnede: