Om historiefortelling, myter og (be)gjær
Jo mer kunnskap og innsikt jeg har opparbeidet om øl, jo mer forstår jeg hvor stor betydning gjæren har for et godt øl. «Bryggeren lager vørter, gjæren lager øl» ble et mantra da jeg startet med hjemmebrygging. Og ølfolk snakker mer enn gjerne om gjær, i det vide og breie og til alle døgnets tider.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Dette har jeg alltid synes er positivt; at man har åpne og kreative diskusjoner rundt ingredienser og prosesser i øl, med mål om å brygge enda bedre øl. Som nyfrelst gjær-entusiast slo det meg at vinfolk aldri snakker om gjær. «Er ikke det litt rart?» -tenkte jeg, «Det er jo også en fermentert drikk.»
Jeg prøvde å ta opp temaet med vinfolk, vinentusiaster og sommelierer. Stort sett ble jeg møtt med flakkende blikk, skuldertrekk og plutselig skifte av samtaletema. Vinfolk ville ikke snakke om gjær. Og etterhvert gikk det opp for meg hvorfor; fortellingen om gjær selger dårligere en fortellingen om terroir.
Alt dette dukket opp i hodet mitt da jeg leste denne omtalen av Raf Meert’s bok «Lambic, the Untamed Brussels Beer». (Zytophile er bloggen til Martyn Cornell, en britisk ølekspert, ølhistoriker og prisbelønt forfatter av bøker og artikler om øl og ølhistorie.) Raf Meert går i sin bok i strupen på en av de mest ikoniske øltypene i Belgia; lambic.
Lambic ble reddet fra utryddelse av noen belgiske stabeiser på 1960-70-tallet. Sakte men sikkert bygget de opp kvaliteten og statusen til det belgisk surølet, og skapte en til dels mytisk fortelling om det, skal vi tro Cornell og Meert.
I dag blir lambic regnet som noe av det ypperste, og selges dyrt over hele verden. Lambic-produsentene i Pajottenland er levende legender, og gjennom sin interesseorganisasjon HORAL er ølstilen definert og beskyttet.
HORAL har skapt fortellingen om det urgamle ølet i Belgia. Ølet som kun kan produseres i Pajottenland, der den unike villgjæren finnes.
Meert sier (grov forenklet) at lambic er mye yngre, brygget i Brussel, og villgjæren finnes over hele verden. (Han stiller også spørsmålstegn ved navnet lambic, og går så langt som å antyde at belgierne lært å brygge denne øltypen av engelskmenn..)
Men HORAL har den beste fortellingen.
Av og til kan en god fortelling være bedre enn virkeligheten, og noen ganger bedre enn selve produktet.
Vis 2 kommentarer
Skjul kommentarer
Surøl van der Tingen
Hmm. Hva er det som er så mytisk? At den liksom skal være så «urgammel»? Hvem bryr seg om det? Virker som noen har en agenda her. Hvem som helst kan brygge surøl med naturlig gjæring, det er fritt frem. Så se bort fra opphav, og hva det kalles. Er det noen som lager bedre øl i lambic-stilen enn Belgierne? Enten «rene» eller brygget med frukt? Nøgne Ø har fått til et fint surøl med Mirage. Og mange bryggerier i USA er gode på surøl. Det er en kunst. Jeg vil si at syrligheten er på plass hos de fleste. Friske og gode øl kan komme fra over alt. Mange der mange kommer til kort er på kompleksitet, det er der de beste fra Belgia skiller seg ut. Det er min mening. Om noen tror det har med historie og «urgamle» øl og «beskyttede titler» gjøre, så får de bare tro det. 🙂
Lasse Lukacs Svar til Surøl van der Tingen
Det hjelper om du leser selve innlegget og forstår hva som står der.
Det er ingen som skriver at det finnes kun et eneste sted som kan lage surøl, at lambic må være en beskyttet tittel eller at ingen andre kan lage spontanfermentert øl, men innlegget stiller heller spørsmål ved (den mytiske) historien om lambic/gueze.
Selv om ‘lambic’ er beskyttet i EU (lik Kölsh feks), står man fritt til å kalle det lambic utenfor EU, men av respekt for belgierne, gjør man ikke det. Så ekstremt mange bryr seg faktisk om denne tittelen. «Så se bort fra opphav, og hva det kalles» kan man si om champagne også, men man kaller det musserende vin, lik surølbryggerne gjerne kaller det spontanfermentert øl uten å miste nattesøvnen av den grunn.
Og det er derfor veldig interessant å løfte frem akkurat denne boka og omtalen, da det setter fokus på den romantiske synet på denne typen surøl, som få om noen tidligere har våget.
Det er stengt for kommentarer til denne artikkelen.