Å rette brygger for SoMe

I 2015 utvidet Instragram billedstørrelsen fra 640 pixels, som da var skjermtilpasningen på en Iphone, til 1080 pixels. De la også til muligheten for å legge til meldinger og sin 'Stories'-funksjon. Samme året tilspisset den norske regjeringen alkoholreklameloven til å gjelde nettsider og sosiale medier.

Å rette brygger for SoMe

Lovendringen ble mottatt med stille jubel, da det betydde at norske bryggerier kunne dele ‘nøytral informasjon’ på sine egne nettsider, som tidligere hadde vært forbudt.

Denne lovendringen fra november 2015 ble sendt i brevsform til over 700 ’tilvirkere av alkohol, samt grossister og importører’, som Helsedirektoratet kaller dem, i begynnelsen av 2019. På samme tid informerte Instagram at de hadde 500 millioner brukere daglig.
Allerede den gang da ble lovens regler mot sosiale medier ansett som utdaterte. «Jeg synes utviklingen har løpt fra alkoholloven», sa administrerende direktør for Lervig bryggeri, Anders Kleinstrup til Nrk.

Og julegaven til endel håndverksbryggerier fra Helsedirektoratet sendt i desember i fjor, var et brev med tilsyn om brudd på alkoholreklameloven i bla. sosiale medier. «Forhåndsvarsel om vedtak – brudd på alkohollovens reklameforbud på alkoholleverandørers hjemmesider og profiler i sosiale medier, jf. alkoholloven § 9-2 første ledd» lød overskriften i brevet fra Helsedirektoratet signert avdelingsleder Øyvind Giæver og rådgiver Kjertsi Majdell Styrmoe.

«Det er et fint med tilsyn og en samlet bransje har etterlyst dette i en årrekke. Men brorparten av regelverket som regulerer omtale av alkohol stammer fra 70-tallet. Flere tiår før internett og sosiale medier. Veldig mye er endret siden den gang» sa Sverre Orm Øverland, daglig leder hos Nøgne Ø, til Fædrelansvennen rett før jul.

Helsedirektoratet har lagt vekt på at Hvermannsen sine innlegg blir ansett som bryggeriene egne bilder, kommentarer og innlegg.
I presiseringen står det «Det bemerkes videre at profileier vil ha ansvar for å sikre at alt innhold og aktivitet inne på profilsiden er i tråd med regelverket, enten ved å slette ulovlig innhold eller ved å fjerne applikasjoner som muliggjør tredjepersoners deling av ulovlig innhold. Det innebærer blant annet at privatpersoners og tredjepersoners kommentarer og bilder vil vurderes som om profileier selv har lagt det ut».

Orm Øverland hos Nøgne forklarer «Som vi har sendt i svaret til Helsedirektortatet er det noen ting vi ikke kan gjøre noe med. For eksempel der noen tagger Nøgne Ø slik at det dukker opp i ‘feeden’ vår».

«Det er helt absurd. Det gir jo ikke mening i det hele tatt. Det er helt uforståelig» legger Bjarte Halvorsen i Salikatt bryggeri til og fortsetter «Dersom det ikke går må vi jo bare fjerne oss fra det sosiale mediet».

Skjermdump fra VG.no

Ingen har kapasitet eller mulighet til å følge med i bedriftens alle SoMe-kanaler til enhver tid og slette potensielt over 2 milliarder brukeres kommentarer, tagger eller innlegg på hver av plattformene til Facebook og Instagram. Selv ikke plattformene selv kan fange opp absolutt alt, så hvordan kan man forvente at småbedrifter rundt om i Norges land skal kunne hanskes med dette?
«Nei, hvis jeg som privatperson drikker en flaske Nøgne Ø og for eksempel blogger om det, så er det greit. Poenget er at hvis opprinnelsen er Nøgne Ø selv og andre begynner å dele, da må de ta ansvaret. Privatpersoner kan fritt omtale alkohol» sier avdelingsleder i Helsedirektoratet Øyvind Giæver.

Tilsynet og presiseringen fra hans direktorat ser ut til å ikke se ordlyden i loven like ‘klinkende klart’ som Giæver selv påstår at den er, siden samtlige av det bryggeriene har fått påpekt er nettopp «at privatpersoners og tredjepersoners kommentarer og bilder vil vurderes som om profileier selv har lagt det ut» som det står beskrevet i brevet Giæver selv har signert.
«Vi mener regelverket er ganske klart. Det er i så fall unntakene som kan være vanskelig å forstå» som han sa til Fædrelansvennen.

«Jeg tror at en bilprodusent som blir arrestert for at en kunde har brukt bilen deres til å kjøre over fartsgrensen ville vært like uforstående til det som jeg er til dette» sier Bjarte Halvorsen til VG.

Det er ikke bare utviklingen som har løpt fra loven, her er det alles bruk av moderne kommunikasjon som har tatt kvantesprang vekk fra lovens begrensninger mot sosiale medier. Ironisk nok, de politikerne som godtok loven i 2015 sitt bruk av sosiale medier har blitt enormt mer liberalt, mens loven nå virker ikke bare gammeldags, men som skrevet av dinosaurer.

Om alt som kan ‘assosieres med øl’ blir forbudt, vil samtlige bilder til bryggerier som bedriver spontan fermentering måtte slettes, da luft finnes overalt.

Mer om lovverket
Lovverket har vært i kraft siden 1. juli 1975 med forandringer flere ganger siden. Dagens lovverk, med spesielt tanke på bruk av sosiale medier, har vært gjeldende siden 1. november 2015.
Veldig forenklet ble det advart mot all bruk av sosiale medier for å fremme alkoholholdig drikke.
Bryggeriansatte, tilknyttede mennesker, de som har økonomisk interesse som deler informasjon om alkoholholdig drikke på sosiale medier, er ansett som lovbrudd.
Næringsetaten utdyper:
På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder er det tillatt med nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet, dersom det er en del av en fullstendig oversikt over produktene som omsettes på stedet. Det er lov å gi opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, og å vise bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Dette unntaket gjelder kun salgs- og skjenkestedenes hjemmeside, ikke sosiale plattformer.
 
Sverige myknet opp reklameforbudet

I Sverige ble alkoholreklameforbudet utfordret i 1997, da magasinet Gourmet trykket en reklame med alkoholholdig drikke.
Den svenske Konsumentombudsmannen gikk til rettssak mot Gourmet for brudd på alkoholreklameforbudet, men tapte saken, da reklameforbudet var i strid med EUs regler. Det var i 2003. Den 20. mars 2003 ble norske myndigheter orientert om at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) hadde mottatt en klage over det norske reklameforbudet. Så kan vi bare forestille oss hva som skjedde der…
På Stortinget.no kan man lese:
Med henvisning til Gourmet-saken finner departementet at det eneste aktuelle vurderingstema i forhold til det norske regelverket er det såkalte proporsjonalitetsprinsippet som er et ulovfestet prinsipp utviklet gjennom EF-domstolens praksis. Proporsjonalitetsprinsippet innebærer at det må vurderes hvorvidt et tiltak hjemlet i art. 13 (her reklameforbudet) er nødvendig av hensyn til folkehelsen, eller om dette hensynet kan ivaretas gjennom andre tiltak med mindre inngripende skadevirkninger for samhandelen mellom medlemslandene.
Flertallet har merket seg at mye av grunnen til at debatten om alkoholreklame har kommet opp, er den såkalte Gourmet-avgjørelsen. Flertallet har videre merket seg at departementet påpeker at de forutsetninger EF-domstolen la til grunn når det gjelder reklameforbudets betydning for forholdet mellom utenlandske og innenlandske produkter i Gourmet-avgjørelsen, faktisk sett neppe er dekkende for nors­ke forhold
 
Med andre ord; «Bla, bla, bla, NEI!», der altså.
 
Europa nærmer seg mer forbud mot alkoholreklame
Selv om det er flere land uten forbud mot alkoholreklamer, er det flere og flere som strammer inn, spesielt mot tv, film, radio og sosiale medier.
Frankrikes alkohol-lov, Loi Evin, har allerede forbud mot reklamer i flere medier.
Irland har strammet inn bruken av alkoholreklame, den Britiske legeforeningen og The Alcohol Health Alliance har anmodet regjeringen i Stor-Britannia til å innføre totalforbud mot alkoholreklame. Latvia, Finland og Nederland har fulgt etter med anmodning om strengere reklameregler.
Dette er bare noen få eksempler på at utviklingen i Europa ikke bare går i liberaliserende retning, spesielt hva alkoholreklame angår.
Ironisk nok, så er alkoholreklame tilknyttet sport et unntak som går igjen.
I 2017 annonserte Facebook at alle brukere kunne blokkere for alkoholreklame, men det er et valg jeg aldri har sett muligheten for å huke av for.
 
Men avisene skriver om vin…
På hjemmesidene til salgs- og skjenkesteder er det tillatt med nøkterne produktspesifikke faktaopplysninger om de alkoholholdige drikkene som omsettes på stedet, dersom det er en del av en fullstendig oversikt over produktene som omsettes på stedet. Det er lov å gi opplysninger om pris, råvarer, tilvirkning, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder, og å vise bilder av produktene på nøytral bakgrunn. Dette unntaket gjelder kun salgs- og skjenkestedenes hjemmeside, ikke sosiale plattformer.

Eksempler på hva som er lov for salgs- og skjenkesteder

  • Muntlig informasjon til gjester som stiller spørsmål om de produktene som tilbys.
  • Korte og saklige opplysninger om varens pris, råvarer, tilvirking, duft, smak, farge, serveringsmåte, oppbevaring og bruksområder.
  • Korte og saklige smaksbeskrivelser, for eksempel kan det opplyses om at en alkoholholdig drikk er «bitter» eller «fruktig».
  • Opplysninger i menyer eller på tavler om hvem som er produsent, for eksempel bryggerinavn.
  • Vanlig serveringsutstyr kan merkes med alkoholprodusenters firmanavn eller logo. Med vanlig serveringsutstyr menes skjenkeutstyr med direkte tilknytning til selve skjenkingen, for eksempel ølbrikker, glass, rørepinner, drinkmikser og skjenkekorker.
  • Barmatter med logo er tillatt så lenge de ikke er synlige for gjestene, for eksempel når de ligger på innsiden av baren.
  • Menytavler som presenterer hele eller et representativt utvalg av alle alkoholholdige drikker dere tilbyr på skjenkestedet.
  • Utendørs kan dere ha et lite skilt med opplysninger om stedets navn, åpningstider og bevillingsrettigheter, for eksempel type bevilling eller at det er en spesialforretning.

Eksempler på hva som ikke er lov for salgs- og skjenkesteder

  • Produktplassering, for eksempel utstillingsgjenstander på skjenkestedet som fremhever én alkoholholdig drikk. Det er ikke lov å plassere alkoholholdig drikk i lokalet kun for utstilling.
  • Massekommunikasjon av tilbud eller rabatterte priser på alkoholholdig drikk.
  • Massekommunikasjon av betegnelser som «happy hour», «ukens drink», «vinfredag», «after work» eller lignende, for eksempel vil en plakat eller et skilt med opplysninger om at det er «happy hour» ikke være tillatt.
  • Menyer, fyrstikkesker og lignende med alkoholprodusenters logo på regnes ikke som vanlig serveringsutstyr. Det samme gjelder uniformer, forklær og så videre.
  • Barmatter med logo på disken, uavhengig av hvilken vei matten ligger. Matter med logo må ikke være synlige for gjestene.
  • Massekommunikasjon med alkoholpositiv omtale, for eksempel å omtale en alkoholholdig drikk som «god», «nydelig», «duggfrisk» eller lignende.
  • Tavler som kun lister opp enkelte alkoholholdige drikker eller grupper, eller kun ett produkt. Se ovenfor hva som er tillatt.
  • Å fremheve enkelte produkter i menyen foran andre, for eksempel ved å skrive enkelte produkter i større skrift eller i en sterkere farge.
  • Utdeling av gratis smaksprøver av alkoholholdig drikk for å markedsføre et produkt.
  • Å opplyse om alkoholholdige produkter eller tilbud utendørs.
  • Skjenkesteder kan ikke reklamere for alkohol i sosiale medier.

 Dette er kun eksempler, og ikke en fullstendig oversikt. Reklameforbudet i Norge er strengt. Hvis du vil lese mer om reklameforbudet anbefaler vi Helsedirektoratets nettside og merknadene til alkohollovens bestemmelser om reklame.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises