Bryggeri- og drikkevareforeningen: Akutt behov for politiske avklaringer

Bryggeri- og drikkevareforeningen har vært i møte med Helsedirektoratet, som varslet før jul, om tilsynet som Helsedirektoratet har gjennomført mot håndverksølbryggerier. Her er brevet som de har sendt ut til sine medlemmer.

Bryggeri- og drikkevareforeningen: Akutt behov for politiske avklaringer


Som varslet før jul hadde BROD møte med direktoratet i dag, for å diskutere og få bedre innsikt i lovtolkningen de legger til grunn for tilsynet.

Vi kan fastslå at direktoratet tolker loven betydelig strengere enn hva vi har oppfattet til nå. Direktoratets definisjon av hva som skal regnes som reklame/markedsføring er rett og slett mye videre enn hva bransjen mener.

Vi har for eksempel ment at det har vært lov å dele tekst og bilder som ikke profilerer alkoholholdig drikk, varemerker eller logo også på sosiale medier. Direktoratet ser derimot ut til å mene at tilnærmet alt en bedrift kommuniserer skal regnes som markedsføring.

Med en slik lovtolkning blir det ulovlig å poste bilder av en nyinstallert gjæringstank, en stabel maltsekker eller til og med tomme overskuddsflasker som tilbys for en rimelig penge til hjemmebryggere.

Det er etter vårt syn en så streng lovtolkning at bryggeriene i siste instans må vurdere hvor vidt det i det hele tatt gir mening å være til stede på sosiale medier. Det tror vi ikke Stortingsflertallet har ment, og derfor er det nå et akutt behov for ny politisk avklaring av hva som er Stortingets intensjon.

Dette gjør vi med saken nå:
Bransjen kan ikke leve med en slik rettspraksis som nå etableres. Vi legger derfor en ny politisk strategi for å endre lov og/eller forskrift, der vi bruker direktoratets urimelig strenge lovtolkning som basis for argumentasjonen.

Ironisk nok har tilsynsrunden kanskje gitt oss den nye argumentasjonen vi trenger for å mobilisere politisk.

Strategien vil ta utgangspunkt i den faktiske situasjonen på Stortinget:
Hva skal til for å få et politisk flertall av Ap, SP og SV til å sette i gang en lovrevisjon?
Vi vil mobilisere en bred allianse for saken, slik at flere taler samme sak.
Vi vil prøve å bruke media på en klok måte – slik at det ikke låser de politiske posisjonene, men hjelper oss til å få gjennomslag.
Det skal ikke stå på ressursbruk eller prioritering.
Vi får også gjort en faglig vurdering av om direktoratets begrensninger for eksportkommunikasjon er juridisk holdbare.

Så vil vi parallelt fortsette dialogen med tilsynet for å få presis innsikt i hvordan de faktisk mener loven skal forstås/hvordan de begrunner en del av det som er tatt opp i tilsynsrunden. Dialogen med tilsynet er nyttig for å forstå mer detaljert hvor de ulike grensene går. Vi hadde på dagens møte så pass mye å snakke om at vi faktisk ikke kom gjennom alt på listen. Presis innsikt i hvordan direktoratet tolker de ulike lovspørsmålene er viktig for oss alle enn så lenge som dagens lov og forskrift gjelder, og direktoratet tros alt er satt til å håndheve den.

Til noe av det vi rakk å ta opp av konkrete spørsmål i dag:
Når det gjelder tagging, som har vært mye omtalt i media de siste dagene, så er direktoratets innvending knyttet til tagging av sosiale medie-profiler litt mindre ille enn fryktet. Etter direktoratets forståelse er ikke bryggeriet ansvarlig for at noen tagger dem, og det er ikke ulovlig å tagge et bryggeri. Men en bedrift er selv ansvarlig for alt som kommer frem på bedriftens sosiale medier-profiler. Bryggeriet må dermed enten skru av automatisk visning av taggede innlegg/omtaler, eller aktivt «røkte ut» tagging/omtale som må anses som reklame – gjennom forhåndsgodkjenning eller moderering i etterkant. For de aller fleste vil vi tro det innebærer at de vil skru av visning av mentions/tagging.

( Direktoratet sa for øvrig at den aksjonen «øl-nerdene» nylig hadde kjørt med å tagge direktoratets Instagramkonto hadde hjulpet dem å innse hvor lett det var å skru av mentions, samt hvor kort tid det tok å rydde opp i «gamle poster»… ).

Når det gjelder eksportkommunikasjon sier direktoratet at den forståelsen som til nå har vært i bransjen ikke er riktig. De mener det må gjøres en helhetsvurdering i det enkelte tilfellet, av om kommunikasjonen er reell eksportkommunikasjon rettet mot et internasjonalt marked. Dersom det er den minste mulighet for at kommunikasjonen kan fungere som reklame i Norge så vil den være ulovlig. Direktoratet ser ut til å mene at det sikreste er å bruke geoblokking/sortering på ip-adresser for å hindre at kommunikasjonen vises i Norge. Dette spørsmålet vil vi utfordre dem nærmere på og be dem være enda tydeligere på et sett kriterier. Når vi har et skriftlig svar fra dem vil vi be juridiske eksperter vurdere om tilsynets lovtolkning står seg i møte med internasjonale konkurranseregler.

Når det gjelder tilsynsprosessen som sådan understreket direktoratet at prosessen de informerte om i brevet til det enkelte bryggeri er reell: Det er full mulighet til å uttale seg, det er legitimt å ha innvendinger mot direktoratets oppfatning. Alle innspill skal vurderes før det konkluderes, og det gis godt med tid i flere omganger til å justere eller fjerne kommunikasjon som ikke er i tråd med reglene. Endelig vedtak eller bot kommer ikke uten en grundig behandling.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises