Hvor hadde vikingene bryggeriene sine?

Hvor avansert var vikingenes bryggeteknikk? Håndverksbrygger Graham Dineley og uavhengig arkeolog Merryn Dineley har spennende teorier om temmelig avanserte bryggemetoder i vikingtiden.

Hvor hadde vikingene bryggeriene sine?

Vikingenes bryggemetoder var langt mer avanserte enn vi hittil har trodd, mener Graham og Merryn Dineley som bor på øya Burray på Orknøyene. Vi tok en kort prat om disse spennende teoriene, og vi fikk lov til å oversette og trykke deres artikkel «Where were the Viking brew houses?» her på Ølportalen.

Vi lar først Merryn og Graham fortelle litt om seg selv:

Vi har studert tradisjonell malting og ølbrygging teknikker i 15 år. Graham er håndverksbrygger med 30 års erfaring med å lage øl fra korn. Merryn er arkeolog og hun fullførte sin Master of Philosophy «Byggmalt & Øl i neolittisk tid» ved Universitetet i Manchester i 1999 og har videre drevet uavhengig forskning siden den tid.

Brygging av øl er et håndverk som krever dyktighet, men som neppe har endret seg stort gjennom årtusener. De senere årene har vi forsket på potensielle arkeologiske bevis for ølbrygging i vikingtiden. Vi vet at vikingene drakk øl. Det er mange referanser til det i sagaene. Vi vet også at ølet ble laget av malt. I det 10. århundre e.Kr, beordret Haakon den Gode Haraldssøn, den første kristne konge i Norge, at Jol skulle feires på 1.juledag og at hver gård «skulle brygge to måltider av øl med malt «. Det ene brygget var for familien, det andre for gjestene. Det var bøter for å ikke overholde dette. Hvis de ikke klarte å brygge tre år på rad kunne de få gården sin inndratt. Øl var en viktig del av Jolefeiringen, og hver gård hadde fasiliteter for ølbrygging. Ølet ble lagret i store kar, i nærheten av gildehallen. Orknøyingenes saga forteller oss at Svein Breast Rope ble overfalt og drept av Svein Asleifsson som hadde gjemt bak en steinhelle ved øltønnene ved inngangen til gildehallen på Orphir på Orknøyene. Siden store øltønner er vanskelige å flytte, må ølet ha blitt mesket og gjæret der det senere ble lagret.

Da selve ølet og avfallsproduktene  er flyktige, vil de ikke etterlate spor på arkeologiske funnsteder. Ølet er drukket opp, kornet er  blitt matet til dyrene og restene er blitt vasket ned i avløp. Bare selve installasjonene og kanskje noe utstyr kan overleve over så lang tid. For å gjenkjenne vikingbryggerier hjelper det å forstå hvordan øl fremstilles fra malt.

Å lage øl fra malt

Malt er korn som har blitt nedsenket i vann, og deretter tillatt å vokse inntil kimen bare såvidt har begynt å spire. Dette er gjort på et malthus i en låve. Malten blir tørket, deretter lett knust og blandet i meskekjelen sammen med varmt vann for å trekke ut sukkerstoffene i malten.Den flytende væsken som er resultatet av denne prosessen kalles mesk. En meskekjele kan være en stor metallkjele eller en badestamp. En metallkjele varmes over et ildsted og en badestamp varmes opp med varme steiner. Deretter blir  vørteren gjæret til øl, konservert og smaksatt med kvann, mjødurt, lyng eller pors. Alt bryggeutstyr, som meskekjele, kjeler, gjæringsfat og lagringskar må holdes helt rene, for å unngå infeksjoner og dermed ødelagt øl. Vanligvis bruker en brygger 5-10 ganger så mye vann til å rense utstyret enn han bruker i selve ølet. Derfor var tilgang til vann og avløp  avgjørende.

Arkeologiske bevis for bryggerier i vikingtiden:

Den norrøne badstua på Brough of Birsay, Orkney. Denne bygningen lå ved siden av gildehallen og var utstyrt med steinhyller, et sentral ildsted og avløpsanlegg som er avgjørende for brygging av øl. Det er store og små avløpsrenner på Brough of Birsay. Noen av disse bygningene var brygghus som leverte ølet til fester som fant sted her i vikingtiden.

Denne steinbygde installasjonen på Cubbie Roo slott, Wyre, en vikinghøyborg fra det 11. århundre er ideell som en bryggeovn, med gryten plassert over ildstedet. Det er et av de beste eksempler på et vikingbryggeri Storbritannia. Rommet er godt utstyrt med gode avløp. Det har en steinhylle for gjærings- og lagringskar, med en renne under, og det ligger ved siden av Gildehallen.

«Badehuset» på Brough of Birsay på Orknøyene ville fungere meget godt som et brygghus. Det er en
godt brolagt etasje, en stor sentralt ildsted og store sentrale avløp, så vel som mindre avløp og en
stein hylle for ale lagringskar. Denne bygningen ble plassert ved siden av fest hall, som har blitt ødelagt av erosjon.

På Jarlshof på Shetland ligger det en bygning ved siden av Gildehallen som har blitt tolket som et
badehus. Det er utstyrt med avløp, et lang sentralt ildsted og muligens føttene på noe som kan ha vært en tørkeovn for malt. Dette har mer sannsynlig vært brygghuset, ikke et badehus. Det virker som om de brukte mesketønner av tre på Jarlshof, siden det er et betydelig antall bergarter med brannsprekker på stedet.

Bilder fra Graham og Merryn Dineley

Tekst og bilder har tidligere vært publisert i den lokale avisen The Orcadian på Orknøyene – www.orcadian.co.uk 

En stor takk rettes til Graham og Merryn Dineley for at vi fikk oversette og bruke artikkelen deres her på Ølportalen!

Saken ble først publisert på Ølportalen i 2013.

Lenker:

Graham & Merryns poster som denne artikkelen er bygget på:
http://experimentalarchaeology.org.uk/?attachment_id=753

Skriv en kommentar