Kjemper for sterkøl i bryggeriutsalgene

Det er en pågående diskusjon om håndverksbryggeriene skal få selge alle sine produkter på lik linje med gårder som er sider- og mjødprodusenter

Kjemper for sterkøl i bryggeriutsalgene

For mange av de små, lokale ølbryggeriene i Norge er eget butikkutsalg en viktig del av omsetningen, men de har kun lov til å selge øl som har en alkoholprosent under 4,7 prosent.

Rygr Brygghùs har fått en salgsbevilling og åpner eget utsalg, men kun for øl under 4,75%.
Sider- og mjødprodusenter på gårdene rundt om i landet kan derimot selge sine edle dråper helt opp til 22%. Dette reagerer daglig leder ved Rygr Brygghus, Sune Aabø Parker, på.
«Vi reagerer på forskjellsbehandlingen. Eplebøndene får lov å selge sin egen sider blant annet fordi den er produsert med eplene de har dyrket på gården. Mens vi ikke får lov å selge vårt sterkøl produsert av lokalt korn» forteller han til Nrk.

Det er ganske enkelt et ønske om at alle produsenter på lik linje får tilbudt sine produkter. Alt annet er konkurransevridende. «Vinmonopolet er fantastisk, og vi vil ikke ta kunder fra dem» sier Aabø Parker. Han ønsker at i tillegg til å tilby gjestene som kommer innom bryggeriet en god opplevelse med omvisning og smaking, så kan gjestene kjøpe med seg de ølene de liker best direkte fra kilden. Det vil hjelpe lokal turisme og økonomi på veldig mange steder i Norge.

Aabø Parker får støtte av nestleder i Høyre, Henrik Åsheim, som uttaler seg til i samme saken; «Vi mener det er logisk at mikrobryggeri som også tilbyr ølsmaking, skal få selge det kundene får smake på. Det er meningsløse reguleringer at en eplebonde kan selge sider rett ut av gården sin, mens et mikrobryggeri kan ikke selge sterkøl fra utsalget sitt»

Høyre har nå levert inn et representantforslag til Stortinget om lovendring, slik at ølbryggeriene kan få selge øl med en høyere alkoholprosent i likhet med reglene til lokale siderprodusenter.

Motstand

Hver gang man nevner alkohol, så er det politikerne som snakker om at økt tilgang gir økt forbruk av alkohol. Dette var ikke et viktig nok tema da man åpnet for at gårder som driver med sider- og mjødproduksjon fikk lov å selge produkter helt opp til 22%. Ei heller når Vinmonopolet etablerer nye utsalgsteder.
Hvis man mener økt tilgang gir økt forbruk, vil økt tilgang på sider til 22% være betydelig mer skadelig for folkehelsa enn økt tilgang på øl med både to og tre ganger lavere alkoholprosent.
Om man bryr seg om å være konsekvent i argumentasjonen, vel og merke.

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, sier til NRK «Vi har unntak fra EØS-avtalen for å kunne ha Vinmonopol. Det har vi fått fordi vi sier at helse er det viktigste. Hvis vi åpner for å selge sterkøl i lokale utsalg, så er det ikke lenger grunnlag for å ha vinmonopol».
Man skal være ekstremt pessimistisk om man legger ned en bedrift fordi 3,56% (Vinmonopolets tall 2022) av varene som omsettes blir lokalt tilgjengelig i et meget begrenset antall.
«Jeg tror ikke noe på at det blir vill vest her på Jæren hvis Rygr også får lov å selge sterkølen sin» sier nestledern i Høyre.

Han får støtte av partifelle Vetle Wang Soleim: «Øl er en viktig del av vår kultur, og den forvaltes i god tradisjon av de mange bryggeriene vi har i landet. En liten liberalisering av det ellers svært strenge regelverket vil gi bryggeriene flere muligheter til å vokse og gi dem flere bein å stå på. Dette er gode muligheter til å skape flere jobber, spesielt i distriktene» sier medlemmet av programkomiteen i Høyre til VG.

I en EØS-rettslig utredning av muligheten for å selge sterkøl direkte fra produsent bestilt av Bryggeri- og drikkevareforeningen i 2021, står det «BROD ser blant annet for seg at det bør knyttes kvantitative begrensninger til salget, for eksempel maksimalt årlig salg gjennom denne kanalen på 15 000 liter per bryggeri. [ ] En grunnleggende forutsetning for ordningen er at Vinmonopolet fortsatt vil kunne selge sterkøl i sine butikker og at ordningen ikke på noen måte berører Vinmonopolets salgsbevilling eller stilling som sådan».

Les mer om Bryggeri- og drikkevareforeningens arbeid rundt denne saken og hele utredningen her.

Her er endringene i alkoholloven som kom 1. november 2015

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises