Forsvinner trappist-ølet om få år?

Færre føler kallet til å bli trappistmunk, som setter trappistølet i fare for å miste sin status som eksklusivt øl 'brygget av eller under oppsyn av munker'

Forsvinner trappist-ølet om få år?

I nesten to århundrer har munkene i Westmalle, som ligger i det nordlige Belgia, vært engasjert i ølproduksjon. De begynte å brygge i denne delen av Flandern tilbake i 1836 for å ha en alternativ drikke til melk eller vann til deres daglige brød. I dag er Westmalle et internasjonalt anerkjent merke som produserer 40 millioner flasker med tre ølvarianter årlig.

Fremtiden for trappistølproduksjon i denne tradisjonelt katolske nasjonen er imidlertid usikker, ettersom færre individer tiltrekkes av det kontemplative klosterlivet.
Disse bekymringene ble forsterket i januar da Achel-øl fra Belgia mistet sin trappiststatus etter å ha blitt kjøpt opp av en privat gründer. Selv om den nye eieren har lovet å beholde oppskriften ved like kan Achel ikke lenger omtale seg selv som et trappistbryggeri siden de nå har brutt båndene med munkene.

I følge International Trappist Association (ITA) kan øl, ost eller andre varer bære etiketten «autentisk trappistprodukt» bare hvis de er laget i et kloster under tilsyn av munker eller nonner, og der all fortjeneste går til vedlikehold av det religiøse samfunnet, den bredere trappistordenen og veldedige organisasjoner.

Fremtiden til Belgias eldste trappistbryggeri, Westmalle, er i tankene til de ansatte. Philippe Van Assche, den sekulære administrerende direktøren for bryggeriet, erkjente at det er få individer som ønsker å bli munker i dag. Han uttrykte tvil om at det vil være noen interesserte parter i løpet av de neste 10 eller 20 årene, og uttalte at det ser ut til å være et betydelig skifte eller brudd.

Van Assche begynte i Westmalle for 25 år siden da munkene overførte den daglige bryggeridriften til sekulære ansatte. Bryggeriets administrative krav, som forhandling med forhandlere og markedsføring, begynte å bli uforenlige med den disiplinerte stillheten som ble verdsatt av klosterlivsstilen.

Til tross for dette forblir munkene ansvarlige, og danner et tilsynsråd ledet av bror Benedikt, som bare går under ett navn og ikke bruker et etternavn. Sammen med fire uavhengige sekulære administratorer fører de tilsyn med bryggeriet.

Westmalle tilhører The Order of Cisterciens of the Strict Observance, også kalt trappister, som holder seg til St. Benedicts styre (Regula Sancti Benedicti) – en samling av forskrifter skrevet i 516 av Benedikt av Nursia. Westmalle ble grunnlagt i 1794 av munker som flyktet fra den franske revolusjonen. Mens antallet trappistklostre vokser i Afrika, Asia og Sør-Amerika, forverres situasjonen i Europa, med noen få unntak.

I følge Van Assche er klostre med de strengeste forskriftene og rutinene som for tiden er de mest vellykkede, mens Westmalle er bare «litt streng». Munkene her våkner klokken 03:45 for en nøye planlagt og strukturert dag med bønn, arbeid og bibelstudier, med faste fellesmåltider, daglig nattverd, oppgaver og litt fritid. De legger seg klokken 20.00.

«For noen med et kall, er det egentlig ikke vanskelig [å bli munk] – i hvert fall ikke vanskeligere, tror jeg, enn noe annet livsvalg,» sa bror Benedikt. «Men dagens samfunn byr på få utgangspunkt som kan gi opphav til et klosterkall. Det religiøse livet anses ikke lenger som viktig og blir sett på som mystisk, med en negativ klang. Å bli med i et klosterfellesskap har blitt et stort skritt i så måte, men i seg selv er det en mye rikere, mer meningsfull og fascinerende livsform enn man kunne mistenke.» fortalte han The Observer i et sjeldent intervju.

For øyeblikket har Belgia bare fem trappistbryggerier igjen; Westmalle, Chimay, Orval, Rochefort og Westvleteren. Disse, sammen med La Trappe, Zundert, Stift Engelszell, Mont des Cats, Cardeña, Mount St. Bernard og Tre Fontane, regnes som «noen av de beste i verden», ifølge Luc De Raedemaeker, direktør for Brussels Beer Challenge – en internasjonal bryggekonkurranse. De Raedemaeker ser på Westmalle Dubbel som et av de beste ølene på grunn av sin kombinasjon av sødme, livlig kullsyre og varig bitterhet fra humle.

Trappistølbetegnelsen er basert på bryggeriets filosofi fremfor smak. «Et trappistøl kan være hva som helst. Et trappistbryggeri kan lage en pilsner, en IPA, en trippel, et hvitøl eller hva du liker,» forklarte De Raedemaeker, selv om han bemerker at tradisjonelle belgiske trappistøl typisk var dubbel, tripel, eller blonde.

Skriv en kommentar